Midlertidige parforhold

[Gjest Gjest]

Hvordan klare å være en partner som gir mye og lever i nuet uten å tenke på at man kommer til å miste partneren om noen uker eller måneder?

Jeg synes dette er så vanskelig. Merker at jeg begynner å distansere meg følelsesmessig for å beskytte meg selv. Jeg klarer ikke gi alt og satse på noe som ikke varer livet ut. Jeg må beholde kontrollen og selvstendigheten. Jeg må vite at jeg klarer meg både praktisk og følelsesmessig den dagen bruddet kommer. I begynnelsen av forholdet var det lettere å nyte øyeblikket. Det klarer jeg ikke mer. Når vi har det bra føler jeg en tristhet inni meg fordi jeg tenker på at jeg kan miste han når som helst.

Vi har så ulikt syn på parforhold og forpliktelser. Vi er også på ulike steder i livet. Han er yngre enn meg. Vi har ingen fremtid sammen. Merker at jeg er i ferd med å bli for involvert. Vurderer om et brudd hadde vært det beste. Uforutsigbarheten er slitsom, men er så redd for å bryte. Kommer til å savne han alltid. Det er faktisk bedre at han bryter for da blir det hans valg. Da trenger ikke jeg tenke: Hvis jeg ikke hadde gått så....? Føler at jeg ikke er noen god kjæreste nå. Det er heller ikke rettferdig overfor han å bli i forholdet hvis jeg ikke kan forandre meg og bli glad, åpen, trygg og impulsiv igjen. Jeg må klare å nyte øyeblikket uten å bekymre meg for fremtiden.

Noen som har erfaringer fra midlertidige forhold eller gode råd?

[Gjest Gjest]

Det høres nesten ut som du har bestemt deg for å bryte, men klarer ikke gjøre det før du har distansert deg følelsesmessig! Noe som en gjør når en holden avstand over lengre tid. Enten så må du snakke med din kjærste å avklare ting som er uklart med deres forhold, og finne ut om det virkelig er noe å jobbe for, eller gjøre det slutt.

Kan virke som når du ikke satser på forholdet, så er det bare at du ikke har funnet styrken enda til å avslutte forholdet...