Gal katt? Eller normal?

[Gjest Quemma]

Den lille katten min har alltid vært et kapittel for seg selv.

Ekstreme humørsvingninger, ukontrollerbart raseri og maling som kunne gjort en bilmotor forlegen.

Hun er en to år gammel pus på fire kilo, som ser ut som en blanding av abyssiner og skogkatt. Tynnere enn Paris Hilton og med pels av det ekstremt korte slaget. Allikevel: syk er hun ikke. Hun har sunn og glansfull pels og en veldig aktiv livsstil.

Katten er litt ustabil, rent mentalt.

Ingen fremmed får nærme seg henne. I besøk hos andre katteeiere, (især den tidligere eieren) gjemmer hun seg under en kommode, og freser hver gang noen prøver å nærme seg. Hun har noen venninner blant strøkets katter, men hun freser mot dem så snart de kommer inn på besøk. Det er især en stor svart pus som får henne til å hyle som en sirene. Den svarte pusen fremkaller selve ur-instinktene i henne. Hun skyter rygg, halen blir dobbelt så tykk, og hun utstøter et skrik som går gjennom marg og bein. Jeg er sikker på at hun kan høres en kilometer unna.

Noen ganger katten er ute, møter hun hankatter. De ser ut til å gå greit sammen, men når hun kommer hjem er hun så aggressiv at hun kan klore ut øynene på mennesker. Hun klorer og biter som om hun var besatt av en demon.

Og fem minutter senere er hun en malekatt av søteste sort.

Beskriver jeg en normal korthåret blandingsrasepus? Eller er hun sprø? Traumer i barndommen, kanskje?

Alle jeg har snakket med, sier at denne katta er den mest humørsyke de har møtt. Frese gjør hun nesten daglig, og kloring og biting står også på dagsordenen. Men hun biter ikke hardt. Og litt senere er hun verdens søteste kosedyr. Hun lar meg plukke henne opp og bære henne rundt som en stola rundt halsen. Hun setter seg på fanget og snur seg så jeg kan stryke henne over magen. Hun kommer opp for å gi meg en klem og en nuss. Hun kommer ofte etter meg og mjauer, for hun nekter nemlig noen ganger å ete uten at jeg klapper henne samtidig.

Hun er verdens søteste og snilleste kosedyr. Men også besatt av demoner av og til.

Hva kommer dette av? Schitzofreni? Eller er det normalt for små, korthårede pusejenter?

Hun er forresten veldig snakksalig, og jeg forstår språket hennes. Hun har mange forskjellige mjau for de ulike sinnelagene, blant annet har hun et mjau som likner på en kurrende due. det betyr "hei" eller "jeg setter pris på ditt nærvær". Det har jeg aldri opplevd med andre puser.

[Zero]

Jeg aner ikke om det er normal katteoppførsel eller ikke da jeg ikke har katt, men kan ikke annet enn å kommentere at du skriver morsomt. Kan se for meg denne humørsyke katta

[Gjest StockDama]

katta di er litt..."spesiell" =D

[Annie]

Er glad vi har en "normal" katt.

[Gjest katteelsker]

høres ut som hun r understimulert, trenger enten en kamerat i husholdningen eller mer mental stimuli i form av leker eller mer frihet... ikke rart hun reagerer m redsel når du tar henne m ut av hennes "trygge sone" katter orienterer verden sin v hjelp av lukter så m mindre du skal være lenge borte så unngå å frakt henne rundt til fremmede steder, ikke alle katter takler d like godt.... i forhold til kloringen og bitingen må du bare vise henne at d ikke r aktseptert, slutt å kos m en eneste gang, dytt henne bort og ignorer henne en stund.... en katt trenger regler og rammer akkurat som en hund eller et barn.... gå inn på www.fod.no der kan du finne mange gode tips lykke til, høres ut som pusen din r veldig heldig som har en eier som bryr seg så mye som du gjør

[Gjest Quemma]

Hvis katten er understimulert, må den ha et digert behov for stimuli...

I min familie plukker vi opp katten og danderer den på fanget hele tiden. Klapper, kysser og gir den nye mattyper hele tiden. Den har en tjener på hver pote.

Jeg synes det er artig å gi den nye typer mat hele tiden. Litt fra Coop, litt fra Rema, litt fra Europris og mye fra Lidl. Særlig det å se reaksjonen hennes når hun skjønner at hun skal få boksemat, gjør prisen verdt det.

Hun hopper rundt, gnir seg inntil matboksen, mjauer og maler. Jeg har lært henne å gi labb. Og når hun mjauer det spesielle "jeg vil ha oppmerksomhet"-mjauet sitt, så får hun rundkos til hun blir lei.

Så understimulert er hun ikke. Hun får gå inn og ut av alle dørene (inkludert ytterdørene) bare hun mjauer. Det hender hun flenser toalettruller til de er nesten tomme, så leker har hun nok av...

Så jeg lurer på om det er noe hun savner?

Hun har ikke problemer med nye steder -med mindre det er en katt der. Da blir hun aggressiv med en eneste gang. Å besøke folk som ikke har katt, er ikke et stort problem. Hun ligger gjerne i katteburet i bilen og maler 3 timer i strekk, og stikker aldri av når vi kommer fram.

En veldig snill kosekatt som kommer når jeg plystrer.

Det er bare det at hun er så schitzofren... Særlig etter møte med hankatter, eller når andre katter er på hennes territorium.

Vi bor i byen, og selv om hun får komme og gå som hun vil, er hun endel inne. På hytta (nedlagt gård) har hun mer landlige omgivelser å bevege seg på. Da merkes en positiv retning i humøret, og hun er også lengre ute.

Men hun TRENGER ikke å ha en grunn til å være rasende. Det er bare noe som kan komme over henne av og til. Prøver jeg å plukke henne opp til feil tidspunkt, kan hun klore meg i ansiktet og armene så folk kan tro jeg er EMO. Da er det klokest å la henne være i fred...

[Gjest katteelsker]

stimuli for en katt r nok mer enn kos og oppmerksomhet fra eierene... du sier jo selv at humøret blir bedre på hytta når hun får gå ute.... den katterasen du har er veldig smarte og trenger mentalstimuli, bare d m dorullen sier at hun kjeder seg.... du r ingen dårlig eier som ikke vet dette fra før av.... jeg anbefaler deg å ta kontakt med noen som kan kattehold, og da eksempelvis FOD-gården... hvis ikke kan kattens oppførsel bli et problem i lengden, tenk om katten plutselig går løs på et barn som ikke skjønner at den skal la katten være i fred.... bedre å løse problemet før d blir for stort, for du har en veldig smart katt....

[Tabris]

Jeg har også en veldig "sær" katt. Hvis katter kunne hatt sosialangst, så ville jeg sagt at min katt har det. Hun er veldig var for håndbevegelser og hvis vi kommer gående mot henne. Da løper hun uansett. Men setter vi oss ned og lokker så kommer hun nesten hver gang.

Poenget mitt er at hun ikke er en katt som jeg kan plukke opp eller kose med etter mitt eget befinnende - hun ble roligere og mer trygg når jeg lot det hele gå på hennes premisser. Kanskje det kan være et tips?

Ellers ser jeg ikke helt vitsen med at du tar henne med på besøk til andre. Tror de fleste katter ville reagert på lignende måter som din ved slike anledninger. La den være hjemme/ute når du er på besøk.

[onyx]

Jeg tror katten din er helt normal jeg, men muligens en smule mer vokal en det som er normalt? Å ta henne med på besøk til andre er nok bare stress for henne, så det kan du kanskje bare droppe. At hun ikke liker fremmede er normalt, det gjør ikke min heller. Og at de er humørsyke og et minutt vil lekesloss og etterpå kose er ihvertfall vanlig hos min. Akkurat det med andre katter er også normalt. At de er venner ute, men at hun freser hvis de kommer inne skyldes at inne er kjerneterretoriet til katten og det er de sjelden villige til å dele på! Min katt har en nabokatt han kan tolerere ute, men med en gang den andre kommer på terassen, eller enda verre, inn, så blir det bråk.

[Gjest TS]

Noen ganger må man ta katten med seg. Jeg har ikke anledning til å ha barnevakt for katten. Dessuten går det fint hvis det ikke lukter katt i huset som skal besøkes. Lukter det katt, vil hun gå rundt og snuse, og gjemmer seg deretter under en seng eller kommode.

Tror fortsatt ikke hun er helt normal. Men hun er vel neppe den galeste i verden heller.

[Ninakanin]

høres ut som hun r understimulert, trenger enten en kamerat i husholdningen eller mer mental stimuli i form av leker eller mer frihet... ikke rart hun reagerer m redsel når du tar henne m ut av hennes "trygge sone" katter orienterer verden sin v hjelp av lukter så m mindre du skal være lenge borte så unngå å frakt henne rundt til fremmede steder, ikke alle katter takler d like godt.... i forhold til kloringen og bitingen må du bare vise henne at d ikke r aktseptert, slutt å kos m en eneste gang, dytt henne bort og ignorer henne en stund.... en katt trenger regler og rammer akkurat som en hund eller et barn.... gå inn på www.fod.no der kan du finne mange gode tips lykke til, høres ut som pusen din r veldig heldig som har en eier som bryr seg så mye som du gjør

understimulert? en katt som får gå ute og treffe andre katter og har en eier som gir nesekos og legger katten som "boa" rundt halsen?

du der tror jeg du svarte på "innekatt"-modus litt på autopilot gitt..

nei TS, dette høres ut som ei jentekatte med litt pms rett og slett! og hvorfor skal hun slippe fremmede puser inn i huset sitt? ingen puser liker det sånn uten videre. den sorte pusen er sannsynligvis en terretorial fiende og utfordrer, og at den kommer inn i hennes hus er helt klart noe å frese på!

og vi har alle vært frustrerte etter å ha møtt idioter til mannfolk på byen

legg merke til om fresingen kommer i forbindelse med at dere tar henne på spesielle områder på kroppen. det kan være cyster eller svulster som er smertefulle men som dere ikke kan kjenne. noen ganger kan tannverk pga knukket tann og lignende utløse plutselige raserianfall, pga smerten som de ikke skjønner hvor kommer fra.

følg litt med, og vurder en helsjekk hos noen du vet er utrolig dyktige på katter, og for all del forklar at du leter etter en mulig fysisk årsak til atferden.

betent livmor er også en klassiker. sånn sett er sterilisering et smart trekk! hun slipper pms, hun får ikke vondt i betent livmor, hun er ikke utsatt for katteaids pga "runder i høyet", hun setter ikke uønskede kattunger til live, og hun får ikke kreft av lang bruk av p-piller.

[Gjest TS]

Hun har ikke vondt noe sted. Hun nyter å bli rundkost, særlig på magen.

Hun blir en djevel når hun er redd.

I dag var hun på besøk hos sin forrige eier. Kattens mor bor der ennå.

Djevelpusen klorte og freste i timevis. Laget lyder som hørtes ut som de kom fra Helvetes avgrunn der småjævler blir kokt i lava og spiddet med høygaffel. Forhistorisk drageknurring som ikke lar seg beskrive med ord.

Så var besøket over, og pusen kom hjem.

MALEMALEMALEMALEMALE!

Hun er den snilleste katta i verden. Hun kommer når man plystrer, og plystrer du lenge nok, vil hun først gi deg et nuss med snuten, deretter legge seg på fanget og male som en dieselmotor mens du koser henne over det hele.

Jeg tror denne Mr. Hyde kommer frem kun når hun er livredd. Og det blir hun visst lett.

Hennes mor er ikke sånn, men hennes søsken er akkurat like. Faren er ukjent.

[Tabris]

Jeg synes så absolutt du bør la henne bli hjemme/ute når du går på besøk - du sier jo selv at hun blir redd av å være der.

[Propell]

Slik du beskriver det, later det til at hun blir redd/aggressiv i hovedsak når hun er inne med andre katter, enten på eget territorium eller på fremmed grunn.

Jeg er enig med flere andre her, om at katten vil ha det bedre med å slippe komme i disse situasjonene. Katten har ikke glede av å besøke andre katter, så hvorfor ta den med?

At den av og til klorer når den tas opp, er typisk katteadferd. Katter vil selv bestemme når det skal koses...

[Gjest vimselot]

Katter er rare, og katten din virker ikke gal.

Hun virker utrygg, særlig når du tar den med til sin tidligere eier. La henne slippe det, du vet ikke hva hun har opplevd der...

Vet ikke helt, men har opplevd mange rare katter, som f.eks har angrepet eieren sin (for å forsvare meg, fordi katta trudde han skadet meg når vi hadde sex...)

Ja, meget pinlig, men den katta var ikke helt "normal", det var en hunnkatt, og hun beskyttet meg for enhver pris, selv om jeg bare var en gjest, dvs. jeg visste at jeg jeg var en gjest, men katta klamret seg til meg... kanskje fordi jeg er en dame, men tviler på det...

En feministisk gal gal katt...

Men alle katter er litt rare...de er så sære, bra at hun stoler på deg. Virker som hun er utrygg på andre, tidligere eier f.eks., så la henne slippe å besøke tidligere eier.

Om du kan unngå det da, men det kan du om du vil.

[Kreps79]

Katter er rare, og katten din virker ikke gal.

Hun virker utrygg, særlig når du tar den med til sin tidligere eier. La henne slippe det, du vet ikke hva hun har opplevd der...

Vet ikke helt, men har opplevd mange rare katter, som f.eks har angrepet eieren sin (for å forsvare meg, fordi katta trudde han skadet meg når vi hadde sex...)

Ja, meget pinlig, men den katta var ikke helt "normal", det var en hunnkatt, og hun beskyttet meg for enhver pris, selv om jeg bare var en gjest, dvs. jeg visste at jeg jeg var en gjest, men katta klamret seg til meg... kanskje fordi jeg er en dame, men tviler på det...

En feministisk gal gal katt...

Men alle katter er litt rare...de er så sære, bra at hun stoler på deg. Virker som hun er utrygg på andre, tidligere eier f.eks., så la henne slippe å besøke tidligere eier.

Om du kan unngå det da, men det kan du om du vil.

Ser dette er en gammel tråd, men har akkurat fått meg katt selv, så googlet litt rundt om forskjellig.

Lurer på hvorfor du trenger "barnevakt" til katten om du ikke tar henne med deg? Katter klarer seg da fint alene hjemme noen timer. Min katt gjør hvertfall det, uten spor etter noen kattestreker ..forløpig vel og merke ;D

[Gjest Gjest]

Hun har ikke vondt noe sted. Hun nyter å bli rundkost, særlig på magen.

Hun blir en djevel når hun er redd.

I dag var hun på besøk hos sin forrige eier. Kattens mor bor der ennå.

Djevelpusen klorte og freste i timevis. Laget lyder som hørtes ut som de kom fra Helvetes avgrunn der småjævler blir kokt i lava og spiddet med høygaffel. Forhistorisk drageknurring som ikke lar seg beskrive med ord.

Så var besøket over, og pusen kom hjem.

MALEMALEMALEMALEMALE!

Hun er den snilleste katta i verden. Hun kommer når man plystrer, og plystrer du lenge nok, vil hun først gi deg et nuss med snuten, deretter legge seg på fanget og male som en dieselmotor mens du koser henne over det hele.

Jeg tror denne Mr. Hyde kommer frem kun når hun er livredd. Og det blir hun visst lett.

Hennes mor er ikke sånn, men hennes søsken er akkurat like. Faren er ukjent.

Ser at dette er en gammel tråd, men det forhindrer meg ikke i å bli sjokkert over en eier som piner katten sin gjennom besøk hos andre i timevis, når katten viser så tydelige tegn på mistrivsel. Det er klart en katt føler seg utrygg i hjemmet til en annen katt!

[tigerpus1]

min 13 årige hankatt ( kastrert som 6 mnd gammel)har mange av ts syntomer. han kan være verdens mest kosete pus og plutselig bli som en orkan. hver dag har han noen nykker som ingen i huset skjønner noe av. vi kan kanskje bar gå forbi han på et tidspunkt han ikke ønsker det da freser han og hugger klørne i beinet hvårt eller han kan bite og frese hvis vi setter oss i sofaen og han har bestemt seg for at den er hans for noen timer.. andre ganger kan han elske opmerksomhet og koser seg så det holder.. men tolker vi ikke signalet for at nok er nok fort nok så freser han og klorer biter..

alle som kommer på besøk skyr han som pesten for da biter han virkelig hardt og klorer skikkelig hvis de kommer i nærheten av han.

han er frisk og har katteluke så han kan gå inn og ut som han vil han har også 3 andre katter i huset som han kan være sammen med om han hadde hatt lyst.. men de liker han ikke så de freser han til... han er født hos oss så han har aldri hatt noen dårlige opplevelser. han var innekatt de 6 første årene av sitt liv men hadde lekekompis i etg over som han gikk på besøk til hver dag eller den kom ned til han. de var venner men ikke veldig glade i hverandre.. denne katten har hvert sånn i hele sitt liv så tror man bare må leve med at noen katter har humørsvigninger så det holder....

[Gjest Shock]

Tråden er 2 år gammel, så skjønner ikke poenget med å dra den opp igjen