Blir så fristet av å lese her jo :)

[Småkjekset]

Etter hvert som jeg leser her inne så kan jeg ikke stikke under en stol at det å forlove seg frister sånn Er jo så rørende å lese historiene deres, og hvordan det går med planleggingen deres. Har fått mange tips om hvordan jeg evt kan gjøre det hvis det en gang blir aktuelt

Jeg har vært sammen med kjæresten min i nesten to år nå, og vi ble endelig samboere i august etter å hatt en avstandsforhold i 1 år. Det var på mange måter det verste året i mitt liv, men jeg vil også si at vi kom styrket ut av det. Vi er jo fremdeles sammen

Jeg er så utrolig glad i kjæresten min, og er ikke i tvil om at det er han jeg vil ha Etter at et vennepar av han fikk en datter i sommer, og skal gifte seg neste sommer, har vi snakket litt om hvordan det hadde vært hvis vi hadde fått barn nå og sånt. Skal vente med å få barn til jeg er ferdig med utdanningen min om fire år. Og da har vi forhåpentligvis fått solgt leiligheten vi bor i nå og kjøpt oss et hus.

Når det gjelder det å gifte seg så har vi bare snakket om det i forbindelse med at et vennepar giftet seg i september. Kjæresten min sa da at det virket som om det var mye styr med å arrangere det og at det heller hadde vært bedre når vi skal gifte oss at vi heller hadde reist til Las Vegas eller noe for å slippe unna med alt styret hjemme.

Bortsett fra i forbindelse med venner som gifter seg har ikke dette vært noe vi har snakket om. Skulle jo egentlig likt å visst hva han mener om det, om vi har en fremtid som innebærer forlovelse eller ikke. Men vet liksom ikke hvordan jeg skal få sagt det på en måte som ikke gjør at han evt hadde følt seg presset eller noe sånt.

Er så utrolig glad i han, elsker han over alt på jord, og vil være sammen med han resten av livet uavhengig om vi forlover oss/gifter oss eller ikke.

Men det hadde jo vært gøy det også da