Gjest Dodgy Lady Skrevet 14. oktober 2007 #1 Skrevet 14. oktober 2007 Jeg og samboeren min har det utrulig godt sammen, på de fleste områder, men selvsagt er det ikke paradis på jord hele tiden Jeg trenger litt tid alene, mens han aldri får nok av å være sammen med meg. Har nok noe å gjøre med at jeg har en sosial jobb og må prate med kollegaer hele arbeidsdagen, mens han får mye alenetid på jobb. Er litt småkjipt å ikke ville være sammen med han hele tiden når han gjerne vil det Han er noen år yngre enn meg. Det er stort sett ikke noe problem, men av og til (i forhold til venner og ting vi har opplevd før) merker jeg aldersforskjellen og kunne ønske han heller var non år eldre enn meg. Men heldigvis har vi det veldig bra sammen og jeg kunne absolutt ikke tenke meg å bytte han ut med noen
LilleLy Skrevet 14. oktober 2007 #2 Skrevet 14. oktober 2007 oi! Det var likt som meg! Han trenger å være ssammen med meg kanskje i litt større grad en motsatt vei. Jeg har både et arbeidsmiljø som krever at jeg må være sosial utenom arbeidstid og venninnegjeng som jeg er veldig glad i å være sammen med. Han har også kamerater, men han vil gjerne være sammen med meg OG kameratene. Blir litt masete også hvis jeg er mye borte selv om han definitivt er mer borte enn meg ifm jobben. Kan være litt slitsomt, men fordi vi er så glad i hverandre prøver jeg å være litt raus og forstå at vi er forskjellige og samtidig ikke ta det personlig at det noen ganger kan føles som om han stenger meg litt inne (les: lar meg få litt dårlig samvittighet for å prioritere mine egne ting..) Når vi får barn en gang, må jeg selvsagt omprioritere litt.. og jeg forsøker å være god kjæreste og stille opp! Jeg liker tross alt ingenting egentlig bedre enn å være sammen med kjæresten!!
Gjest alene nå Skrevet 14. oktober 2007 #3 Skrevet 14. oktober 2007 Samboeren min dumpet meg av flere grunner, men en av dem var at han mente at vi hadde forskjellige syn på egentid. Det var likevel vanskelig for meg å ta hensyn til det hele tiden, for det var ikke et tema det første året. Da var vi så forelsket. Han mente jeg burde se hans hint på når han trengte egentid, og dette var veldig slitsomt. For mesteparten av tiden ville han være sammen. Ringte som regel når jobben var slutt for å høre om middagsplaner, ble venner med alle mine venner, hadde selv et lite nettverk. Hva skulle jeg gjøre da? Si at nå skal jeg ut med mine venner, så kan du bare ha egentiden din. Han trivdes jo med mine venner og..?? Og med felles båt og begge felles vinterinterreser, var det ikke bare å si at nå stikker jeg på fjellet, du kan finne dine venner igjen. Han har funnet dem igjen etter bruddet, men var for lat når vi var sammen. Til dere overfor. Vær klare i tale, så dere ikke kjører dere så fast som vi gjorde. Vi brøt.
Gjest November Skrevet 18. oktober 2007 #4 Skrevet 18. oktober 2007 Ingen forhold er vel perfekte, så rart ikke flere svarer her;) Problemet til meg og sambo er at han er ganske sjalu av seg. Vi er også forskjellig på andre måter som kan bli slitsomt: jeg er mer intr. i pc og teknologi.. Han klager alltid på at jeg sitter for mye på pc`n. (jeg sitter her når det er dautid på jobb, og toppen 1time hver dag hjemme).
Gjest Gjest_Julie_* Skrevet 18. oktober 2007 #5 Skrevet 18. oktober 2007 Det er en balansegang og stor utfordring dersom man har ulikt sosialt behov og aktivitetsnivå etter jobb og i helger. Spesielt ille blir det dersom partene anklager hverandre for de ulike behovene og får hverandre til å føle at det ene er mer riktig og normalt enn det andre.
Gjest Yoletta Skrevet 18. oktober 2007 #6 Skrevet 18. oktober 2007 Nei ingen forhold er perfekte, men hvorfor henge seg opp i det. Se heller de positive siden ved din partner, og vær glad for de istedet.
Gjest Elize Skrevet 18. oktober 2007 #7 Skrevet 18. oktober 2007 Nå prøvdde jeg virkelig hardt å finne på noe jeg ville ha forandret med kjæresten min, men kommer ikke på noe. Da må det være at han snorker litt, men det kan han jo ikke noe for. Han har nok mer negativt å si om meg. Jeg kan være litt vanskelig innimellom.
Gjest milkyway Skrevet 18. oktober 2007 #8 Skrevet 18. oktober 2007 Vel.. han har vært sammen med 8 jenter, og hver eneste en av dem har vært utro mot han (og innrømt det) derfor synes jeg at jeg får ufortjent mye pes for det at han er redd for at jeg skal finne på noe dritt med andre mannfolk mens vi skal være fra hverandre 21 dager (greit, kan bare si det som det er. Han skal inn i buret pga noe som skjedde for lenge siden, men det er egentlig irrelevant). Men igjen går det begge veier, for alle mine 4 forhold har endt med "Jeg har mistet følelsene mine for deg, kan vi ikke bare være venner?" og jeg er livredd han skal tenke seg fram til det på den tiden. Tror vi begge bare må gi slipp på fortiden. Det er jo bare oss to nå, ikke noen løse hull-kjerringer eller feige guttefitter innblandet. Så ja.
Sans Skrevet 18. oktober 2007 #9 Skrevet 18. oktober 2007 Hva som ikke er perfekt? At forholdet vårt fremdeles ikke er definert som noe som helst! Med andre ord har det ikke vart lenge nok (9-10 uker) til at jeg har noe å utsette på ham. For i mine forelskede øyne er han jo helt perfekt! Men han kommer hjem fra sjøen nå, og skal være hjemme noen uker, så i løpet av de ukene vil jeg ha en "definisjon" - enten er vi kjærester, eller venner UTEN noko attåt. Blir selvfølgelig noen gnisninger siden han er vekke i flere uker, og så hjemme igjen - for det er jo ikke bare meg han skal ta hensyn til - det er jo familie og venner også. Jeg har nok av tid når han er borte, men han må ta alle på en gang.
Gjest Taxi Skrevet 18. oktober 2007 #10 Skrevet 18. oktober 2007 Jeg føler jeg har møtt drømmemannen! Jeg har det kjempefint med han, og det er jammen ikke ofte jeg har noe å klage på. Når jeg allikevel begynte å tenke, så ble det faktisk en del. huff... men er ikke noe som irriterer me nevneverdig, bare noe som godt kunne vært litt bedre - han er veldig lite selvstendig når det gjelder å finne på middag og handle. selv om jeg kommer hjem fra jobb 1-2 timer etter han innimellom har han aldri handlet eller laget middag. han må alltid ringe meg dersom han er i butikken alene, eller jeg må skrive en handleliste til han hvis han skal dra alene. (når jeg skriver liste så glemmer han i tillegg ofte minst 1 av tingene på listen...) - han er så dårlig til å stå opp om morgenen, og forsover seg alt for ofte til jobb. jeg blir litt stressa av det, men jeg kan jo ikke kaste han ut av senga på morraen heller. - han er relativt romantisk, men min store drøm er å bli overrasket innimellom. f.eks. med middag og levende lys når jeg minst ventet det. - menn er som regel dårlige til å forstå ting uten at man staver det for dem, men han her er helt rå... der virker noen ganger som han ikke kan tenke selv. f.eks. han sier en ting - jeg reagerer - han forstår ikke hva jeg reagerte på. selv om jeg reagerte i det øyeblikket det skjedde. litt lei av at jeg må fortelle han alt. samme er det med assosiasjonsevnen hans... den eksisterer ikke. jeg kaller han bare assosiasjons-ola. en annen hadde forstått hva det dreide seg om på et langt tidligere stadium. for å sette det på spissen: jeg: herregud det var bra det gikk såpass bra i sta. han: i sta??? ja: da vi kræsja. han: kræsja....? jeg: ja med den blå bilen i det krysset der etter at vi hadde kjørt mora di til toget vet du. han: åååå ja.... på spissen altså, men jeg føler det er sånn innimellom... - førsteinntrykket mitt av han var at han var en mann med skikkelig tak i. og ja, han har masse tiltak!! men det gjelder ikke ting som er kjedelige. han kjører og henter noen stoler, bærer de ut av bilen, de blir stående ute i regnet i ukesvis. han gjør ting halvferdig. pusset opp stua, men lot alt verktøyet stå midt i stua i ukesvis etterpå. jeg flyttet inn til han nå i sommer. vi hentet flyttelasset mitt, og av ulike helsemessige årsaker kan jeg ikke gjøre tunge ting. det førte til at tingene mine som skulle opp i annen etasje ble stående i 1. etasje i en mnd før han bar ting opp. og da fikk han liksom bare flyttet en ting i uka... makan til ueffektivt!! :D - han er sånn her: var med en kompis og spilte squash én gang, kjøpte fullt utstyr og da det dyreste og beste som fantes. det er brukt én gang. samme med hest, snowboard og et par ting til. han skal liksom begynne med det, skikkelig gira, kjøper alt utstyr og det dyreste i butikken, bruker det én gang. når det er sagt har han ikke særlig bra begrep om penger... Det tror jeg var alt for nå. herregud han er en så bra gutt, og nå følte jeg meg som en skikkelig kravstor kjerring. men bare nevner de tingene jeg har registrert med han...
Gjest Deception Skrevet 18. oktober 2007 #11 Skrevet 18. oktober 2007 - han er sånn her: var med en kompis og spilte squash én gang, kjøpte fullt utstyr og da det dyreste og beste som fantes. det er brukt én gang. samme med hest, snowboard og et par ting til. han skal liksom begynne med det, skikkelig gira, kjøper alt utstyr og det dyreste i butikken, bruker det én gang. når det er sagt har han ikke særlig bra begrep om penger... Er du sammen med eksen min? Huset fullt av profesjonelt utstyr til alle tenkelige og utenkelige aktiviteter, men knapt brukt, fordi det alltid dukket opp en ny, mer interessant aktivitet.
Gjest Taxi Skrevet 18. oktober 2007 #12 Skrevet 18. oktober 2007 Er du sammen med eksen min? Huset fullt av profesjonelt utstyr til alle tenkelige og utenkelige aktiviteter, men knapt brukt, fordi det alltid dukket opp en ny, mer interessant aktivitet. Haha jeg skjønner liksom ikke det med å kjøpe fullt utstyr med en gang, før man vet om det er noe man vil fortsette med...
Gjest Gjest Skrevet 18. oktober 2007 #13 Skrevet 18. oktober 2007 Taxi, jeg kjenner igjen noen av tingene du beskriver, blant annet det å kjøpe fullt utstyr til nye aktiviteter som blir glemt etter kort tid Tror endel menn BARE er utstyrsfriker... Min har heldigvis bra oversikt over pengene, dessuten begrenser det seg til en gang eller to i året, så jeg blir ikke så veldig oppgitt. Det med assosiasjoner er rart - jeg har ei venninne som uten tvil er veldig oppegående, "livsklok" og intelligent - OG kreativ, men som er skikkelig dårlig til å assosiere i forhold til ting man har gjort/opplevd sammen. Jeg tror rett og slett folk tenker på forskjellige måter, for eksempel assosierer jeg selv gjerne nokså "far out", mens jeg er nesten ute av stand til å spille spill hvor man skal knytte ord til en bestemt forbokstav Så lenge han ikke viser tegn til å være dum ellers må man nesten prøve å venne seg til det... (min samboer er forøvrig også dårlig til å stå opp om morgenen, men har skjerpa seg mye over tid) Akkurat nå fungerer forholdet vårt kjempebra, så jeg har ikke så mye å utsette på det. Men generelt kan jeg irritere meg over manglende initiativ (særlig i huset/kjedelige ting) og manglende vilje til å bli så voksen at man kan kjøpe leilighet på tross av fast jobb osv. Men vi er kanskje to om det
pøbelsara Skrevet 18. oktober 2007 #14 Skrevet 18. oktober 2007 Hmmmm....det måtte i safall være at han noenganger etter å ha vært ute og reist og gått 16-18 timer i strekk med skoene på, så lukter det litt tåfis... ...ellers har vi det ganske fint.
Kayli Skrevet 19. oktober 2007 #16 Skrevet 19. oktober 2007 Forholdet vårt fungerer bra, og etter 16 år sammen har jeg for lengst innsett at jeg ikke kan forandre min kjære. Hvis jeg vil satse på dette forholdet må jeg akseptere han som den han er, med både gode og mindre gode sider. Men; det irriterer meg litt at han er fæl til å rote og til å utsette rydding...
Gjest Pet Skrevet 19. oktober 2007 #17 Skrevet 19. oktober 2007 Jeg skulle ønske at vi ikke bodde en times flytur fra hverandre...
Nabodama Skrevet 20. oktober 2007 #18 Skrevet 20. oktober 2007 Min er helt topp på det personlige planet Min huff er at han slenger klærne sine på gulvet på soverommet, og der ligger de. Nå er det en diger haug der! Og det er det jeg kan komme på.
TwinFlame Skrevet 20. oktober 2007 #19 Skrevet 20. oktober 2007 (endret) Hva er ikke "perfekt" i ditt forhold? Masse! Men vi er sterke begge to, og kommer oss gjennom det meste. Vi elsker hverandre mer enn alt, og trives sammen allikevel. That is that Endret 20. oktober 2007 av TwinFlame
Nutrisse Skrevet 20. oktober 2007 #20 Skrevet 20. oktober 2007 Jeg føler jeg har møtt drømmemannen! Jeg har det kjempefint med han, og det er jammen ikke ofte jeg har noe å klage på. Når jeg allikevel begynte å tenke, så ble det faktisk en del. huff... men er ikke noe som irriterer me nevneverdig, bare noe som godt kunne vært litt bedre - han er veldig lite selvstendig når det gjelder å finne på middag og handle. selv om jeg kommer hjem fra jobb 1-2 timer etter han innimellom har han aldri handlet eller laget middag. han må alltid ringe meg dersom han er i butikken alene, eller jeg må skrive en handleliste til han hvis han skal dra alene. (når jeg skriver liste så glemmer han i tillegg ofte minst 1 av tingene på listen...) - han er så dårlig til å stå opp om morgenen, og forsover seg alt for ofte til jobb. jeg blir litt stressa av det, men jeg kan jo ikke kaste han ut av senga på morraen heller. - han er relativt romantisk, men min store drøm er å bli overrasket innimellom. f.eks. med middag og levende lys når jeg minst ventet det. - menn er som regel dårlige til å forstå ting uten at man staver det for dem, men han her er helt rå... der virker noen ganger som han ikke kan tenke selv. f.eks. han sier en ting - jeg reagerer - han forstår ikke hva jeg reagerte på. selv om jeg reagerte i det øyeblikket det skjedde. litt lei av at jeg må fortelle han alt. samme er det med assosiasjonsevnen hans... den eksisterer ikke. jeg kaller han bare assosiasjons-ola. en annen hadde forstått hva det dreide seg om på et langt tidligere stadium. for å sette det på spissen: jeg: herregud det var bra det gikk såpass bra i sta. han: i sta??? ja: da vi kræsja. han: kræsja....? jeg: ja med den blå bilen i det krysset der etter at vi hadde kjørt mora di til toget vet du. han: åååå ja.... på spissen altså, men jeg føler det er sånn innimellom... - førsteinntrykket mitt av han var at han var en mann med skikkelig tak i. og ja, han har masse tiltak!! men det gjelder ikke ting som er kjedelige. han kjører og henter noen stoler, bærer de ut av bilen, de blir stående ute i regnet i ukesvis. han gjør ting halvferdig. pusset opp stua, men lot alt verktøyet stå midt i stua i ukesvis etterpå. jeg flyttet inn til han nå i sommer. vi hentet flyttelasset mitt, og av ulike helsemessige årsaker kan jeg ikke gjøre tunge ting. det førte til at tingene mine som skulle opp i annen etasje ble stående i 1. etasje i en mnd før han bar ting opp. og da fikk han liksom bare flyttet en ting i uka... makan til ueffektivt!! :D - han er sånn her: var med en kompis og spilte squash én gang, kjøpte fullt utstyr og da det dyreste og beste som fantes. det er brukt én gang. samme med hest, snowboard og et par ting til. han skal liksom begynne med det, skikkelig gira, kjøper alt utstyr og det dyreste i butikken, bruker det én gang. når det er sagt har han ikke særlig bra begrep om penger... Det tror jeg var alt for nå. herregud han er en så bra gutt, og nå følte jeg meg som en skikkelig kravstor kjerring. men bare nevner de tingene jeg har registrert med han... Dette kan jeg bare skrive under på... Å herre gud, så irriterende innimellom...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå