Nabodama Skrevet 13. oktober 2007 #1 Skrevet 13. oktober 2007 Det burde jo være en selvfølge, men er jo ikke alltid det. Mange går litt "på tærne" for ikke å irritere den andre, noen irriterer seg over at partneren gjør ditt eller datt, noen har en partner de ikke passer sammen med, noen har forskjellig humor og interesser osv. Mens andre passer utrolig godt sammen. Jeg trives godt med min, og han med meg. Til tross for at vi har forskjellige interesser, han er veldig teknisk, elsker biler, maskiner osv, så har vi felles humor, meninger,holdninger og verdier. Støtter hverandre, bygger hverandre opp. Slike ting er viktige for meg, og for at jeg skal trives og ha det bra.
Gjest Yoletta Skrevet 13. oktober 2007 #2 Skrevet 13. oktober 2007 Jeg trives veldig godt med min mann. Kan stole på han 100 %, og vi er der for hverandre
Gjest Gjest Skrevet 13. oktober 2007 #3 Skrevet 13. oktober 2007 Ja, jeg trives med partneren min. Vi er veldig like, men samtidig veldig forskjellige også. Han er utadvendt og sosial, jeg er innadvendt, eller bruker mer tid på å bli varm i trøyen, så han drar meg med ut, og det er bra. Jeg trenger det. Vi utfyller hverandre på mange måter. Forhåpentligvis er vi god for hverandre.
Fresi Skrevet 13. oktober 2007 #5 Skrevet 13. oktober 2007 Jeg gjør det, nå. For meg handler det om å ha en slags indre ro, både når vi er sammen og når vi ikke er det. Og at han får meg til å føle meg vel og får frem det beste i meg - og forhåpentligvis omvendt. Jeg har vært i forhold hvor det slett ikke er slik, så jeg er veldig klar over den forskjellen. Det er ikke dermed sagt at det skal bli kjedelig, eller at det ikke er en liten spenning som blir bevart, og irritasjoner kan saktens forekomme. Men det at jeg trives så voldsomt i hans nærvær uansett hva vi gjør - det er så bra
Malama Skrevet 13. oktober 2007 #6 Skrevet 13. oktober 2007 Det gjør jeg. Men det er vel ikke så rart, jeg er nygift. Jeg hadde jo ikke giftet meg med mannen om jeg ikke trivdes grunnleggende sammen med ham...
Arkana Skrevet 13. oktober 2007 #7 Skrevet 13. oktober 2007 Ja, det gjør jeg. Vi sier det ofte til hverandre også, at vi har det så godt sammen, for vi føler det sånn hele tiden. For min del tror jeg det er fordi vi er så like, vi forstår hverandre. Likhetene fører til færre grunner til misforståelser, irritasjon og sinne og flere grunner til felles glede og samhold.
Gjest Tex Skrevet 13. oktober 2007 #8 Skrevet 13. oktober 2007 Kan ikke tenke meg at noen kommer til å svare nei i denne tråden...? Finnes det ulykkelige ekteskap / partnerskap blandt KG-brukere da?
Fresi Skrevet 13. oktober 2007 #9 Skrevet 13. oktober 2007 (endret) Kan ikke tenke meg at noen kommer til å svare nei i denne tråden...? Finnes det ulykkelige ekteskap / partnerskap blandt KG-brukere da? Det tenkte jeg også på. Da jeg først begynte å lese her, var jeg i en situasjon hvor jeg aldri hadde svart i denne tråden, for å si det sånn. Men at det finnes ulykkelige forhold her ... tja, kan jo bare stikke innom samlivsforumet???? Endret 13. oktober 2007 av Fresi
Gjest *smak* Skrevet 13. oktober 2007 #10 Skrevet 13. oktober 2007 Ja stort sett. Men han er flinkere å aktivisere seg selv og liker å drive med ting på egenhhånd. Jeg liker best når vi gjør ting felles, men trives av og til med å gjøre ting på egenhånd jeg også da. Ellers er han snill og grei, så jeg har absolutt ingenting å klage over. .
Gjest lillebøll Skrevet 13. oktober 2007 #11 Skrevet 13. oktober 2007 Ja det gjør jeg. Selv om vi i perioder kan være som hund og katt. Vi finner alltid tilbake til roen.
Gjest marihan Skrevet 13. oktober 2007 #13 Skrevet 13. oktober 2007 Ja, trives kjempegodt sammen med han :love:
Gjest Tulipa Skrevet 13. oktober 2007 #14 Skrevet 13. oktober 2007 Noen ganger - men andre ganger ikke i det hele tatt .. vi er begge veldig temperamentsfulle .. .. men vi har holdt sammen i 20 år - så det viser vel kanskje at de gode dagene har vært flere enn de dårlige
momo Skrevet 13. oktober 2007 #15 Skrevet 13. oktober 2007 Jeg trives utrolig godt sammen med mannen. Vi skravler alltid mye sammen, vi har alltid noe nytt og prate om. Også får han meg alltid til og le. Og vi støtter hverandre og oppmuntrer hverandre. Tror faktisk jeg aldri kunne funnet en som passer meg bedre. Vi har 100% tillit til hverandre og har også hver våre venner og andre interesser.
Gjest Skrevet 13. oktober 2007 #16 Skrevet 13. oktober 2007 Ja det gjør jeg. Selv om vi i perioder kan være som hund og katt. Vi finner alltid tilbake til roen. Er nok enig med dette ja.. I bunn og grunn så trives jeg godt, men såklart er det iritasjonsmomenter for det.
LilleLy Skrevet 14. oktober 2007 #17 Skrevet 14. oktober 2007 Trives veldig godt! Jeg har selvsagt verdens beste mann
Gjest Frk Åberg Skrevet 14. oktober 2007 #18 Skrevet 14. oktober 2007 Ja, vi trives veldig godt sammen. Utenkelig for meg å være sammen med noen jeg ikke trives med. Vi har mange sammenfallende interesser og synspunkter, men samtidig er det sånn at vi har våre egne områder også. Og vi er heller ikke enig i alt, noe som medfører mange og lange diskusjoner om mangt (tenker da på diskusjoner om nyheter, samfunn, musikk, studier, jobb, generelle interesseområder osv - bruker foreløpig lite tid på å diskutere mer praktiske ting). Vi var også venner før vi ble sammen, så visste sånn sett at vi trivdes sammen. Vi var i begynnelsen litt bekymret for at vi var for like, men heldigvis er vi ulike nok til at jeg vil si vi utfyller hverandre og kan utfordre hverandre.
Gjest Gjest Skrevet 14. oktober 2007 #19 Skrevet 14. oktober 2007 Ja, stort sett går det veldig bra her i huset Men det er selvsagt irritasjonsmomenter her som hos alle andre. Vi er utrolig ulike som mennesker da. Noen vil kanskje si forskjellene er for store, men vi finner at vi trekker litt i hverandre slik at vi hele tiden får prøvd oss litt. Han har sine interesser og jeg mine, men når vi finner på noe sammen koser vi oss veldig. Har nå vært sammen i ni år, og jeg ville ikke byttet han inn i noen annen nei..
Gjest Gjest Skrevet 14. oktober 2007 #20 Skrevet 14. oktober 2007 Jeg blir sliten av partneren min. Han har høye forventninger som jeg ikke klarer å leve opp til. Han kommer fra et vellykket hjem som alltid er strøkent og foreldrene har god økonomi. Jeg klarer ikke å gi han samme standarden her hjemme. Jeg blir sliten fordi jeg aldri føler meg bra nok. Min mislykkethet gjør meg enda mer sliten og jeg gjør en enda dårligere jobb som husmor. Jeg må alltid være i forkant. Hvis oppvaskmaskinen ikke blir ryddet ut av med en gang den er ferdig blir han sur og gjør det selv. Han rydder i mine ting og kaster ting som tilhører meg uten å spørre meg først. Han kritiserer og er uforsiktig med ting som har affeksjonsverdi for meg. Nå sist kom han med nedlatende kommentarer om min bestefar som er død. Han hadde laget et brett som jeg ikke ville bruke som underlag for varme kjeler. Da fikk jeg bare høre at min bestefar var sær som brukte tid på å lage slike brett. Jeg ble lei og gikk på badet for å gråte. Etterpå latet jeg som ingenting. Føler meg så udugelig og er så sårbar. Noen ganger savner jeg å være alene og gjøre alt husarbeidet i mitt eget tempo. Savner å sette meg ned etter en slitsom dag på jobben og bare slappe av foran TVn med god samvittighet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå