Don's Vondt

[Gjest Don Giovanni]

Tanken bak denne tråden er rett og slett å stappe alt faenskap som dukker opp i ens hverdag i en tråd, for så å slippe å tenke mer på dem til vi leser om den igjen. Smart, hva? Kanskje får vi noen råd av hverandre også, hvem vet.

[Gjest Don Giovanni]

Jeg skal ha noen utrolig kjedelige heldagsmøter på mandag og tirsdag med noen utrolig kjedelige mennesker. Jeg legger det her en stund så slipper jeg å tenke mer på dem til mandag. Dagen i dag ble nemlig litt dårligere når jeg tittet i dagboka mi for neste uke.

[Gjest Don Giovanni]

Jeg burde kanskje ha grudd meg mer enn jeg gjorde til disse to dagene. Iallefall til idag. Den "overgikk forventningene" for å si det slik. Tror dette må være den verste dagen jobbmessig hittil i år. Å ha ansvar for noe man ikke har full kontroll på er ganske frustrerende. Og det å ha kontroll i akkurat denne sammenheng fordrer egenskaper jeg ikke har: Nitidig detaljfokus. De neste to-tre ukene betyr derfor en masse roting i systemer og excell-ark til jeg har kontroll igjen. To uker som innebærer alt det jeg hater i en jobb. Og det som er så forbanna er at jeg har folk til å gjøre alt dette her, men de evner ikke å gi meg den informasjon som trengs for at jeg selv skal kunne svare for meg. Mitt ansvar, min drittjobb med andre ord. Kanskje jeg bare skal rømme til Chile eller noe?

[Gjest Don Giovanni]

Eneste som er vondt idag, er hode etter en helaften med matlaging og vin, garvet rødvin må vite, samt vissheten om at det går flere timer før jeg kan kjøre slik at jeg ikke får utnyttet den flotte dagen i fjellet. Pyton !

Enda litt vondere er det vanvittig teite spillet jeg plutselig og uforskyldt (hehe) har blitt endel av på jobben. Jeg klarer aldri å forstå meg på disse dramatimene, hvordan de oppstår og hvorfor de oppstår. Plutselig er jeg bare midt inni dem, med tiske-hviske fra den kanten, tiske-viske fra den andre kanten, og jeg MÅ liksom ta et standpunkt. Må være enig med èn side av saken iallefall. Blir jeg ikke det så blir jeg neste som blir utfrosset fra det gode selskap. Da er jeg jo plutselig en trussel for alle! Hvorfor skal mennesker bruke tiden sin på slikt er mitt spørsmål!? Hvorfor må folk overdramatisere alt og problematisere ting som egentlig ikke er noe problem? Hvorfor føler noen ledere seg truet av alle som forsøker å bidra med noe???