Kan jeg tvinge han til å flytte til faren?

[Gjest Gjest_usikker_*]

Hei..

Spørsmålet har dere allerede fått men jeg skal skrive litt om grunnen til at jeg spør.

Saken er den at sønnen min på 17 år har slått seg inn på den gale vei.

Det er snakk om innbrudd i biler, hærverk, løgner og null respekt for meg som mor.

I går kveld toppet det seg med at han og en kompis stjal bilen min. Bilnøklene lå i vesken min som jeg drar med meg overalt hvor jeg går, både innendørs og utendørs. Han har altså klart å lure med seg nøklene mens jeg satt like i nærheten.

Pga alt han har gjort til nå fant jeg det best å kontakte politiet og det er han mildt sagt forbannet for. Nå er det opp til meg om jeg vil anmelde dem.

Vi hadde en avtale om at hvis han fant på noe tull skulle han bli sendt til faren sin som bor langt unna oss. Han var helt enig i det men nå som det er reellt sier han at jeg har ingen rettigheter mens han har alle rettigheter.

Med det mener han at jeg kan ikke sende han til faren uten hans (min sønns) samtykke. Han sier videre at han kommer til å nekte å flytte herfra og at det er ingenting jeg kan gjøre med det.

Jeg vet ikke om dette medfører riktighet så derfor tyr jeg til dere.

Jeg kan jo nevne at barnevernet har vært inne tidligere i år pga hans oppførsel her hjemme og i byen.

Men siden det har vært ganske rolig her siden påsketider er saken vår henlagt. Han var hos faren sin i 2 mnd i sommer og avtalen som ble inngått var betingelser for at han i det hele tatt skulle få komme hjem igjen.

Jeg er fast bestemt på at han skal flytte til faren og han er fast bestemt på at han skal flytte på hybel her i byen.

Jeg prøvde å forklare han at han er i sin fulle rett til å komme med sin mening om han skal bo hos far eller mor men at det er foreldrene som til syvende og sist har det siste ordet.

Han sa at det ikke stemte. Han har tydeligvis snakket med noen om dette og jeg mistenker at det er moren til kjæresten hans.

Kjæresten hans var her i ettermiddag da vi hadde den siste krangelen. Han blandet seg inn og tok (selvfølgelig) hans parti. Jeg ba henne holde seg utenfor ellers kunne hun bare pelle seg ut.

Jeg er redd for at hvis han fortsetter å bo her kommer det til å enda mer utover småsøsknene hans. De har allerede måttet oppleve stygge krangler og uroligheter her hjemme. Jeg føler at jeg må skåne dem for det samt at jeg ikke vil at de skal ta etter broren sin og begynne å kalle meg for det ene og det andre.

Dette ble visst lengre enn jeg trodde. Takk til dere som ennå henger med.

[Merneith]

Du burde kontakte barnevernet igjen. Hvis han får hjelp fra barnevernet før han fyller 18 år, så vil han fortsatt få hjelp en periode etter at han blir myndig.

Hvis han fyller 18 år uten at barnevernet har vært involvert, så vil han måtte få hjelp kun fra det psykiske helsevesenet.

Ring barnevernet og forklar situasjonen. De er nok kjent med problematikken som gjelder barn som snart blir myndige, og hvor lett de kan falle mellom to stoler.. Der vil du også få bedre svar på dine juridiske spørsmål enn du får her på KG.

[usikker_]

barnevernet i seg selv hjelper lite etter min erfaring men hva med og skaffe en støttekontakt eller no???

noen han stoler på og føler seg trygg med..

[Gjest Gjest_usikker_*]

Støttekontakt er uaktuelt.

Han har fått så mange sjanser til å vise at han har skjerpet seg, og misbrukt samtlige.

Jeg skal ta kontakt med både skolen og barnevernet på mandag. Jeg ville bare se om noen her hadde et konkret svar som jeg forhåpentligvis kan slå i bordet med når neste diskusjon brygger seg opp.

Takk for svar.

[Gjest Dispen]

Hei.

Det er tydelig at sønnen din har alvorlige atferdsvansker og trenger hjelp før det er for sent. Du sier dere har hatt sak ho barnevernet før, ta kontak med dem igjen.

Støttekontakt er enok ikke tingen for sønnen din. En støttekontakt noen timer i uka er ikke nok til å endre atferden til en gutt som sønnen din.

Det finnet en del programmer som har gode resultater i Norge og i en del andre land som du kan lese om, og som du kan nevne for barnevernskontakten deres.

MST

PMTO

Les litt rundt på BUFETATs sine sider. Stå på ditt, og ikke gi deg. Dette klarer du, sammen med sønnen din.

Masse lykke til.

[Gjest Gjest]

Sånn som jeg skjønner reglene, så har barnet rett til å bli hørt når det skal bestemmes hvor det skal bo frem til man er 18, men man har ikke rett til å bestemme. Men den dagen man fyller 18 kan man selv bestemme.

Men om han er 17 og veldig i opposisjon, så skal det vel litt til for å snu situasjonen før han blir myndig. En tvangsflytting kan kanskje gjøre ham mer steil i forholdet til dere og gjøre det vondt verre. Kanskje det er bedre å la ham flytte på hybel først som sist (tvangsflyttes han vil han garantert flytte når han blir 18) og prøve å ha et så godt forhold til ham som dere kan, mens han kanskje lærer litt om hvordan det er å skulle klare seg selv?

[Gjest Gjest_usikker_*]

Tusen takk for svar.

Om han får flytte på hybel er det likevel jeg som har ansvaret for han og han er fortsatt i det samme miljøet med de samme kompisene.

Jeg frykter hva han kan finne på neste gang. Det kan også hende at han ikke finner på noe mer tull men det vet jeg jo ikke.

Usikkerheten, redselen når mobilen ringer og det er et ukjent nr, å ikke vite hvor han er om kvelden og natten, utryggheten jeg føler når han legger opp til en krangel mens vennene hans tydelig er klare til å blande seg inn, følelsen av å ikke klare å beskytte de yngste mot krangel og kjeftbruk....

[Gjest Gjest]

En ting er hva du har rett til å gjøre juridisk, men hva har du tenkt å gjøre for å tvinge dette gjennom? Skal dere vokte ham 24 timer i døgnet hos faren? Tror sjansen for at han stikker av kan være stor.

Jeg har ingen spesielle råd er jeg redd, men jeg tror det gjelder å ikke brenne for mange broer. Ikke få ham til å komme mer i opposisjon enn han allerede er. Kontakt definitivt Barnevernet. De kan nok hjelpe med ulike programmer og tiltak.

[Gjest Rubina D ii]

Føler med deg.

Vil faktisk som en annen foreslå MST som bufetat arrangerer. PMTO er ikke aktuelt da den øvre aldersgrensa for barna der er 12 år.

Ønsker deg uansett lykke til.

[Nabodama]

Som de andre sier, kontakt barnevernet.

Men tä også kontakt med sosialkontoret. Mange har havnet der etter å ha vært uregjerlige tenåringer i opposisjon, som ikke har klart å snu livsstilen før det er for seint.

Sos kontoret kan fortelle ham litt om hvordan framtida KAN bli for ham, dersom han ikke snur nå.

Som du beskriver ham, virker han ikke å være en gutt som bryr seg mye om skole og framtid, kanskje realitetsorientering kan være en av de tingene han trenger i tillegg.

[Gjest Gjest]

Som du beskriver ham, virker han ikke å være en gutt som bryr seg mye om skole og framtid, kanskje realitetsorientering kan være en av de tingene han trenger i tillegg.

Det tror jeg hadde funket på meg - istedet ble jeg omtrent 25 før jeg begynte å ta fremtiden på alvor og skjerpet meg mht jobb og studier.