hvordan skal man klare og gå fra den man elsker?

[usikker_]

hvordan skal man klare og gå fra den man elsker men som ikke er bra for deg?

vet at det bare er snakk om tid.. men utsetter det og utsetter det...

noen som har noen erfaringer eller tips...

:gråte:

[Gjest Gjest_Grethe_*]

Hei!

Høres ut som vi kanskje er i samme situasjon.

Men hva er det som gjør at du mener at han ikke er bra for deg?

Er han slem med deg? Eller er du bare usikker på følelsene dine?

Grethe

[Gjest Tex]

Det er bare en måte å få det til på, og det er å faktisk gjøre det. Bestem deg for det, og gjennomfør. Som starten på en slankekur, starten på en hovedfagsoppgave eller starten på en fødsel. Et tungt stykke arbeid ligger foran deg, men du vet du vil være glad når du kommer ut på den andre siden.

Stor klem

[usikker_]

Hei!

Høres ut som vi kanskje er i samme situasjon.

Men hva er det som gjør at du mener at han ikke er bra for deg?

Er han slem med deg? Eller er du bare usikker på følelsene dine?

Grethe

han er kontrolerende.. han er ikke voldlig men knekker meg psykisk forteller meg hele tiden at jeg ikke kommer til å få noen andre og at jeg familien min har ødelagt meg og at jeg ikke kommer til og klare meg uten han.. og kan ikke legge skjul på at jeg hele tiden er redd for og gjøre no galt så han blir sur for vet aldri hva han sier eller hva han gjør vis han blir sur eller sjalu.

hvordan er din situsjon da??

Endret 12. oktober 2007 av usikker_

[Duracella]

hvordan skal man klare og gå fra den man elsker men som ikke er bra for deg?

vet at det bare er snakk om tid.. men utsetter det og utsetter det...

noen som har noen erfaringer eller tips...

:gråte:

Skjønner godt hva du mener. Jeg utsatte og utsatte det selv i et forhold en gang, og jeg nekta og nekta for meg selv.

Jeg bet i det sure eplet til slutt og tok et drastisk basketak, og endte alt enkelt og greit, ferdig med det. Var ikke lett å komme over det, men det gikk jo. Og etterhvert ble jeg mer og mer letta, og alt ble bra. bedre enn lenge.

[Gjest Gjest_Grethe_*]

han er kontrolerende.. han er ikke voldlig.. men hvem vet hva som kan skje da man er så sjalu...

hvordan er din situsjon da??

¨

Akkurat... Hmmm... Ikke helt lik likevel, men du finner situasjonen min i innlegget, "Elsker, Elsker ikke?"

Synes det er vanskelig å gi råd siden jeg er i en vanskelig situasjon selv.. Men prøv å stol på magefølelsen din så langt det lar seg gjøre :-)

[Duracella]

PS: når jeg nå ser tilbake så ser jeg at jeg gjorde det ikke akkurat for tidlig nei. Jeg kunne gjort det lenge før. Er bare å hive seg i det ! Du vil bli så glad etterhvert.

[Gjest Tex]

PS: når jeg nå ser tilbake så ser jeg at jeg gjorde det ikke akkurat for tidlig nei. Jeg kunne gjort det lenge før. Er bare å hive seg i det ! Du vil bli så glad etterhvert.

samme her. Man må bare gjøre det, rett og slett. Livet etterpå, med en man elsker og respekterer, og som elsker og respekteter deg tilbake, -er vidunderlig!

[Duracella]

samme her. Man må bare gjøre det, rett og slett. Livet etterpå, med en man elsker og respekterer, og som elsker og respekteter deg tilbake, -er vidunderlig!

I KNOW! Har det likens :rødme: Helt topp i forhold ja!

[Gjest Gjest]

Det er ikke lett, men når man vet dypt nede at man faktisk må så er det ingen annen utvei desverre. Da er det bedre å få det overstått egentlig. Selv var jeg i tvil lenge og srøyde og drøyde, han klarte å forandre meningen min hver gang vi skulle ha "samtalen".

Jeg endte faktisk med å gå i sinne, det var den eneste gangen jeg hadde mot til meg og adrenalin nok til å gjøre det. Etter en krangel hvor han behandlet meg veldig nedlatende sa jeg ha det bra, jeg er ingens puledukke som man kan behandle som dritt. Og så gikk jeg. Nå var vi ikke samboere enda, så det var nok lettere å gå slik på flekken. Men hadde vi vært det hadde jeg gått slik likevel, tatt med meg toalettsaker og klesskift og dradd tilbake senere for å hente tinga. Det hjalp så mye å få et slik spak i baken i en krangel hvor det ble så svart på hvitt hvor lite glad han egentlig var i meg.

Alle situasjoner er forskjellige. Men det kan kanskje motivere deg at en dag kommer du til å treffe en som faktisk elsker hele deg for deg og den dagen kommer du til å være evig lykkelig for at du gikk.

Lykke til

[usikker_]

tusen takk for good støtte og gode råd..

Håper jeg får mot nok til meg til å gjøre det føre det går for langt..

[Gjest Tex]

Gjør det før du blir gravid

[usikker_]

Gjør det før du blir gravid

får satse på det for er skillsmissebarn selv og vil aldri at mine barn skal gå gjennom det...

[Gjest Mea Culpa]

Ikke gå og vent på at du skal få mot til å gjøre det, ta mot til deg og gjør det! Det blir bare vanskeligere jo lenger du venter.

Det går som regel mye bedre enn man tror på forhånd, veldig lett å overdramatisere og tenke det verste.

Lykke til! Og ikke vent for lenge!

[usikker_]

F***.. klarer det ikke.. det blir bare verre og verre men klarer ikke å reise fra han.. han knuser hjerte mitt og bryr seg ikke men jeg klarer ikke gå ut den døra!!!! Aner ikke hvordan jeg skal klare det.. kansje det er meningen jeg skal bli her.. blir så usikker :gråte:

[Gjest Tex]

En ting er iallefall brennsikkert. Du skal IKKE bli der

[Gjest Gjest]

Jeg var i et lignende forhold som deg TS, og jeg klarte heller ikke gå fra ham før etter 4 år. Ble psykisk syk av det, og det tok meg over ett år å bli bra!

Vet det er kjempetøft å bryte. Håper du klarer det

[Gjest Gjest]

Har selv akkurat gått ut av et sånt forhold. Kjemepvanskelig men jeg vet (stort sett) at jeg gjorde det riktige. DVS jeg vet at jeg om noen uker, mnd, whatever vil være VELDIG glad for at jeg gjorde det selv om det er tungt nå siden jeg fikk psykiske problemer pga forholdet.

Du må faktisk bare gå...

[Gjest Mysticgirl]

Jeg var en lykkelig, glad, omgjengelig og sprudlene jente ..helt til jeg traff en forferdelig mann som brøt meg ned på alle mulige måter. Alt jeg sa og gjorde ble hånliggjort og neglisjert!

Vold og nedtråkking var en del av hverdagen!

Latteren og smilet mitt ble borte..den sosiale og glade jenta forsvant...Det tok meg alt jeg hadde av livsvilje og kraft å gå..men for en lettelse..selv om bruddet gjorde at jeg ble plaget i lengre tid..

Kom deg unna han før han ødelegger deg mer!!!.

Etter lang tid ble jeg heldigvis meg selv igjen,sosial, omgjengelig, glad og humørfylt, men det kostet å føle seg verdt noe igjen!!

Aldri om en mann skal få tråkke på meg igjen..NEVER EVER!

[usikker_]

Jeg var en lykkelig, glad, omgjengelig og sprudlene jente ..helt til jeg traff en forferdelig mann som brøt meg ned på alle mulige måter. Alt jeg sa og gjorde ble hånliggjort og neglisjert!

Vold og nedtråkking var en del av hverdagen!

Latteren og smilet mitt ble borte..den sosiale og glade jenta forsvant...Det tok meg alt jeg hadde av livsvilje og kraft å gå..men for en lettelse..selv om bruddet gjorde at jeg ble plaget i lengre tid..

Kom deg unna han før han ødelegger deg mer!!!.

Etter lang tid ble jeg heldigvis meg selv igjen,sosial, omgjengelig, glad og humørfylt, men det kostet å føle seg verdt noe igjen!!

Aldri om en mann skal få tråkke på meg igjen..NEVER EVER!

av en eller annen grunn så satt det du skrev satte virkelig en støkk i meg.. begynte nesten å gråte.. virker så kjent.. var oxo den jenta du hørte og var altid med på alt og hadde venner i alleverdens hjørner..

da jeg sitter hjemme og han ikke er her virker det så lett å gå.. men så kommer han hjem og forteller meg alt hva han har "ofret" for meg og at jeg ikke kommer til og klare meg å da hjelper motet jeg har her og nå ingen ting...

klemmer

Endret 15. oktober 2007 av usikker_