Føler ikke noe behov for å bo sammen med kjæresten min

[Gjest Gjest_Lotta_*]

Hei.

Er ei jente i slutten av 20 årene som har vært sammen med kjæresten min i ca 5 år. Vi har det utrolig fint sammen, og jeg vet jeg vil være sammen med han i fremtiden.

Alikevel så bor vi ikke sammen, og fler og fler maser sånn om det og bryr seg. Veninnene mine mener at jeg ikke vil bo sammen med han fordi jeg innerst inne mener han ikke er den rette, men jeg tror jo ikke det.

Vi har jo snakket om å flytte sammen noen ganger, sånn en gang i framtiden liksom. Han tar ikke noe mer intiativ til å realisere det en meg, og jeg kjenner at jeg ikke har noe behov for å pushe på det... Jeg sover hos han kanskje 5 ganger i uken, har nøkkel og endel ting der. Alikevel så er det bare dager jeg ikke kan vente med å komme HJEM liksom, til min koselige lille leilighet som er MIN og bare MIN!!

Han viste meg noen leiligheter her på finn i går (som lå langt over vårt budskjett uansett, så er bare en drøm) og da kjente jeg liksom at, nei jeg tror ikke jeg vil enda jeg... Klarer ikke å se for meg å pakke sammen leieligheten min, og flytte liksom...

Er jeg rar?

[Gjest Gjest]

Thank God!! Det er ikke bare meg

Jeg også har hørt at man innerst inne ikke ser for seg en fremtid med mannen om man ikke ønsker å flytte sammen. Fikk angst, fordi jeg i aller høyeste grad ikke vil miste han.

Men jeg elsker å bo alene jeg, og kan som deg noen ganger nesten ikke vente med å komme hjem til min leilighet. Der har jeg alle tingene mine, filmene mine, senga mi, privatlivet mitt, rett og slett min lille boble hvor jeg kan være så premenstruell, slapp og doven som jeg bare vil. Slipper å tenke på at typen ikke vil se nyeste episode av sex- og singelliv, eller at jeg ikke har lyst til å se et eneste menneske fordi jeg har pms, eller at det faktisk blir nok av alle kompisene hans som til stadighet ringer eller stikker innom. Jeg tror kanskje at samboerskap er begynnelsen på slutten, fordi man da tar hverandre for gitt, og ikke synes det er like stas å være sammen.

Noen synes det er godt å bo sammen, fordi da trenger man ikke å finne på noe hele tiden, men jeg synes det er stas å ha planer de dagene vi møtes. Det gjør at jeg gleder meg til å møte han, og at han er det viktigste i mitt liv, som jeg elsker å prioritere.

Nå er vi imidlertid i ferd med å bli samboere, så gudene vet hvordan dette skal gå.

[Gjest StockDama]

Syns du er fornuftig som ikke flytter sammen med kjæresten din bare fordi det "forventes av deg".

Finns da en haug med par som aldri flytter sammen.

[FrizzleSizzle]

Thank God!! Det er ikke bare meg

Nei, det er ikke bare deg, det er meg også, og ts, og som StockDama sier, en hel haug. Heldigvis har jeg en kar som er helt enig.

[caso]

Ingen vits i å flytte sammen fordi andre syns det, nei

At veninnene dine sier du ikke er sikker på grunn av dette, er direkte latterlig. Da kjenner de deg dårlig i tilfelle.

[Gjest imli]

Så lenge dere begge har det på samme måte, er det vel helt greit. Bra du ikke flytter sammen med ham bare fordi det forventes av deg. Men det er kanskje lurt å forsikre seg om at kjæresten din også trives like godt med situasjonen som du gjør. Gjør han det, er det vel ikke noe problem

[Gjest Gjest]

Ja, du er både rar og unormal.

Hvordan føles det når noen sier det? Hvorfor er du opptatt om vi synes du er rar eller unormal? Så lenge det føles rett for deg og at det er greit for kjæresten din, så er det vel totalt irrelevant om du havner i kategorien rar eller unormal?

Eller spør du oss, fordi dette er noe som egentlig plager deg at venninnene dine kan ha litt rett...

[Gjest Gjest]

Du er nok ikke rar, og det viktigste er jo om din kjæreste syntes det er like bra å bo særbo. Jeg personlig tenker vel kanskje at en er litt "sær", og jeg ville ha dumpet typen tvert om han hadde sagt det.... Du er bare heldig om du har funnet en likesinnet gitt...

[Echo]

Ikke bry deg om hva andre måtte mene, det er hva du og kjæresten din syns om saken som er relevant.

[Gjest Utlogga]

Neida, du er ikke alene.

Jeg er også en av dem. Vi har det flott sammen, vi har vært sammen lenge, men vi trives slik vi har det.

Jeg er også lei alle som mener at vi ikke kan ha det slik. Jo, det kan vi. Jeg har klart å stoppe en del kommentarer ved å svare med samme mynt tilbake. Ja, for jeg opplever at folk kan være ubehagelige.

[Gjest bor_alene]

Oj, som om jeg skulle skrevet det selv Jeg liker også å bo alene, faktisk ELSKER jeg å komme hjem til leiligheten min (miiiiiin) etter jobb og bare være helt -alene.

Er veldig glad i kjæresten min, og vi kommer sikkert til å flytte sammen en gang, men ikke nå.

Opplever også at venner tror han ikke er riktig for meg siden vi ikke bor sammen. De får drive på, rett etter klager de over at samboeren ikke rydder opp etter seg

[jannamor]

Det viktigste er at det er rett for dere som par. mange par som aldri flytter sammen og har det flott fordet, kan vel kanskje bli en ganske annderledes liv hvis man får barn og ikke bor sammen og er par, men så lenge det funker så ikke bry deg om hva andre føler.

vet om et par som er gift. (de er sangere begge to) og han er engelsk og hun norsk. De bor med ca 3 km mellomrom og er fornøyd med det. De bodde sammen mens barna var små, men de fikk noia, så så fort barna ble store nok, flytet de for seg selv, og fikk et flott samliv igjen.

personlig elsker jeg og bo med min forlovede, men jeg har aldri behov for alenetid heller.

Tror det er litt hva man gjør det til. hvis begge er alene mennesker, får man fint tid til det selvom man deler leilighet. Alt ordner seg. Man finer et samliv som passer for dere som par, når den tid kommer