kontakt med fam.

[Gjest Anonymous]

En del av fam. bor i samme by. De har små barn som vi har prøvd å holde kontakten med. Vi er onkel/tante.

Vi har dratt på besøk i flere år. Vi kan telle på en hånd hvor mange ganger de gjengjelder besøk. Vi drar til bursdager/jul ol. Aldri invitert i dagen deres, men det har vert forventet at vi skulle komme.

Vi hører aldr noe pr. tlf . Forige jul reiste vi vekk og leverte gaver via en annen person. Ikke hørte vi noe om gavene i ettertid. Barna hadde dag i julen så en annen tante leverte for oss på dagen sien vi ikke var hjemme.

Hørte heller ikke noe. Jeg er lei av dette. Føler meg brukt på et vis.

Det skulle være i foreldrenes intresse at ungene har kontakt da de har liten familie ellers.

Vi har aldri fått en tlf. hverken på dager, jul eller noe annet.

Så jeg sa ifra til de andre i fam at nå er det op til de selv. Så nå gir vi ikke noe hverken til jul eller dag. Ikke hørte vi noe da heller. Så da er det vel det samme for de?

Hva ville du gjort?

[Gjest Gjesty]

-Jeg er også lei av akkuratt dette, og har nå tenkt å sette en strek over den delen av familien som aldri tar kontakt, men som gjerne tar imot gaver.!!

Og sjølsagt aldri takker! - Som foreldre bør man iallefall lære barna en viss folkeskikk:- at man takker for gaver i det minste.

Jeg er også tante - og har "forsynt" mine nevøer og nieser med gaver oppigjennom årene........jeg liker å gi og venter ikke gaver igjen, men en telefon på min store dag ifjor hadde jeg virkelig satt pris på. De visste godt om den!

Ikke en av dem gadd slå nummeret mitt - og jeg er ingen heks, vil jeg påstå- derfor har jeg bare bestemt meg at jeg kutter ut all kontakt heretter! Og kommer til å sette ekstra stor pris på gode venner. Man må kanskje begynne å betrakte sine venner som sin familie, for det er viktig å ha flere ting felles enn bare etternavnet!!

[Gjest Anonymous]

Ja jeg tror ikke vi er alene om dette. De er dessuten kjipe også. Skal de gi bort noe så trommer de sammen hele fam. for å få de til å spleise, men det gjelder ikke når det gjelder de selv.

De er slike som tar imot invitasjoner, men aldri til de selv. Selv den nærmeste fam. later de som de glemmer.

Ene tanten strikker til fødsler og opp igjennom barneår(gjelder også oss)

Har ikke hørt et ord om at det passet/var likt eller lignende.

Det er ved motgang man får kjenne slekt og venner. Tre ganger siste 3 år har det vert alvorlig sykdom m/sykehusopphold. Har ikke hørt et ord.

Jeg tillater meg ikke å bli behandlet på denne måten.

Synd for barna for vi ønsker å ha kontakt.

[Gjest Anonym takk]

*kremt*

Min mor vet at jeg og min kjære er forlovet. Hun har visst dette i vel 1,5 år at vi har vært forlovet. I dag har vi vært forlovet 2 år.

Hun vet også at vi skal gifte oss. Allikevel har hun ikke sagt et eneste ord til oss. Ikke spurt eller noenting. Én ting er at hun har gitt meg en vanskelig oppvekst med påfølgende psykiske vansker, én ting er også lite kontakt de siste årene, men at hun tydeligvis ikke bryr seg om noe så viktig som forlovelse og giftermål - ja, det kan jeg ikke sette ord på.

Når jeg i tillegg føler at jeg heller lar være å gifte meg enn å la henne være der og ødelegge dagen for meg, ja da blir det rikitge å ikke invitere henne. Vi har så lite kontakt at hun vil nok ikke få vite det allikevel - foruten den dagen hun skal slå opp teleofnnummeret mitt i telefonkatalogen...

[Gjest Gjesty]

-Det er helt utrolig hvor navle-beskuende enkelte blir.....tenk å ikke bry seg om datterens forlovelse og giftermål!! At man til de grader kan gå slik opp i seg selv og sitt eget.

Har ofte lurt på om det nytter å si det rett ut til dem det gjelder - men da er det JEG som sjølsagt blir den store, stygge, sure heksa.........derfor tror jeg det er viktig å fokusere på personer som setter pris på oss,heller!

Et lite tips:- jeg har en imaginær "skuff" som jeg legger alle personer i- som jeg helst ikke vil ha noe å gjøre med.........det hjelper!

[Gjest Anonymous]

Det er vel det vi har gjort også. Puttet de i en skuff, men savner jo ungene.

Nå er det opp til dem om de vil ha kontakt. Da får de ta turen hit. Tidligere når det har gått lang tid har dem ringt og det betyr at da er det oss tur. Ta en tur for nå var vi ute med kontakten først.

jeg spyr nesten av hele greiene

[Litago]

Deler av min familie er også sånn som vi aldri hører noe fra.

Men jeg velger å fortsette å sende gaver til barna og stille opp på deres dager. Hvis jeg ikke er i Norge på bursdagene deres så ringer jeg dem.

Hvorfor fortsetter jeg når foreldrene til disse barna aldri husker på meg eller viser at de setter pris på dette?

Jo fordi jeg gjør det for barna.

De ville ikke skjønne noe hvis tante plutselig glemte dem.

Selv om foreldrene deres oppføres seg dumt, behøver ikke barna straffes for det.

Det er min mening!

[Gjest Gjesty]

-Enig i tankegangen din,Litago.

Man skal ikke straffe små barn pga "dumme " foreldre...men nå er det slik i mitt tilfelle at tantebarna er blitt ganske så voksne, de har begynt å få barn selv.

Dette har således pågått i ganske mange år, men en vakker dag går man virkelig lei.