Jeg blir høvding, dvs den eldste

[Gjest vimselot]

Mine foreldre er spreke og oppegående, men de fikk barn i sen alder, noe som var uvanlig på 60-tallet.

Jeg har ett barn. H*n er myndig og klarer seg godt.

Vet ingenting om dette.

Min ene søster har også barn (som jeg ikke er sikker på hva hun har fortalt...men det angår ikke saken)

To... dvs. begge våre brødre døde ung i en bil ulykke. Mange år siden, helt umistelig, men...

Saken er at noen ganger håper jeg at jeg dør før mine foreldre, for å unngå konflikt med min ene søster. De har selvfølgelig skrevet testamente, men ikke ang. smykker og lign. Arvegods. Ting og smykker fra besteforeldre hun ikke har villet møtt, og ikke engang kom i begravelsen til.

Hvorfor?

Rus, rus og atter rus..

Jeg har mest lyst til å fortelle mitt barn, hvordan situasjonen er. Hva om de dør, er da hun min nærmeste pårørende, og jeg vil unngå konflikter, hun kan stjele fra graven om hun vil. Men mitt barn trur jeg at jeg vet, blir min nærmeste pårørende, men hun kan manipulere, slik at copyrigt osv. RAnet når man er død, er det mulig?

Vet ikke.

Og det gjør hun, kanskje men en, stjeler som en ravn mens menneskene er i livet. Det er min ene søster, den andre er borte, dvs. har giftet seg godt og bor langt unna...

Så spørsmålet er egentlig, hvor mye skal jeg lekke ad familietrøbbel til han? Mitt barn?

Han har begge bena på jorda, humor, godt betalt jobb, masse venner...

Og så skal jeg liksom fortelle han at om jeg dør før mine foreldre, da må han passe opp for den ene søsteren min?

Jeg har fått høre via andre at jeg bør fortelle han dette, dvs, til min sønn. Og ikke behandle han som om livet er perfekt, for det vet han at det aldri har vært.

Men hvordan skal jeg fortelle det? Via mail...

Be han på middag...begge deler kanskje...

Hvorfor?

Om du har en med sterke psyko trekk i din familie, så forstår du kanskje hva jeg mener.

Jeg har aldri ønsket dette slik.

Egentlig burde jeg aldri skrevet det.

Men noen som har råd, bortsett fra gjest som alltid er spydig mot meg...

Skal jeg ta en samtale med min sønn, og fortelle om hans ene tantes baksider, som kun noen får "gleden" av å se?

Edit: han er godt over tjue år, min sønn...

Er litt forvirret, vet ikke om jeg glemte skrive det, men han er altså det man kan kalle voksen.

Eller skal jeg ikke gjøre det.

Endret 11. oktober 2007 av vimselot

[Gjest Silmarill]

Skjønner egentlig ikke helt hva du mener her Vimselott! :klø:

Er saken sånn:

Du har en konflikt med din søster og tror at hun vil gribbe til seg det dine foreldre ikke har skrevet testamentet på. (når dem går bort)

Du orker ikke ta denne konflikten med henne og mener da at om du dør før dine foreldre så er det sønnen din som evt. må ta denne konflikten med din søster

Er det det som er greia?

Om jeg har forstått det riktig så blir det jo veldig dumt og feil for din egen del å gå rundt å gruble på dette nå!

Og så skal jeg liksom fortelle han at om jeg dør før mine foreldre, da må han passe opp for den ene søsteren min?

Det jeg har sitert er en måte du ikke må si dette på!

Om sønnen din er oppegående, voksen og stabil av seg ser jeg ingen grunn til at du ikke kan prate til han om det du har på hjertet!

Endret 11. oktober 2007 av Silmarill

[Brunhilde]

Ja, jeg syns du skal ta en prat med ham. Som du selv sier, han er voksen, og da tåler han det sannsynligvis godt.

[Lizzee]

Jeg synes du bør prate med foreldrene dine jeg.

Ikke for å si negative ting om søsteren din. Men, for å si til dem at de bør skrive et mer detaljert testamente - for å unngå krangel og bråk mellom sine døtre!!! Hvis de gjør dette, da er vel det meste av floka løst??? Også må du etter det bare godta og respektere dine foreldres vilje når det gjelder hvem som skal få hva.

Jeg kjenner selv en familie hvor en av barna har vært på kjøret en stund... Vedkommende har ikke blitt tilgodesett i testamentet når det gjelder verdifulle enkeltgjenstander som også har stor affeksjonsverdi familiemessig. Får h*n disse tingene vil de bli solgt umiddelbart og pengene vil gå til dop.

Søsteren din har krav på sin del av arven - men foreldrene dine kan påvirke hvilke ting hun konkret skal få arve. Hun får en gammel kommode og du får det gamle armbåndet etter bestemor... for eksempel. Begge deler er kanskje verdt like mye i kroner og øre - men det ligger størst affeksjonsverdi i armbåndet...

Og skulle du dø før sønnen din - så arver han din del. Og om dine foreldrene har ordnet opp litt mer på forhånd så slipper både du og han bekymringene...

Å tenke på å stjele fra foreldrene dine eller deres bo.... eller noen du synes ikke er verdt til å motta arv.... det synes jeg blir noe lavmål. Hold deg for god for det.

[Lizzee]

Jeg har mest lyst til å fortelle mitt barn, hvordan situasjonen er. Hva om de dør, er da hun min nærmeste pårørende, og jeg vil unngå konflikter, hun kan stjele fra graven om hun vil. Men mitt barn trur jeg at jeg vet, blir min nærmeste pårørende, men hun kan manipulere, slik at copyrigt osv. RAnet når man er død, er det mulig?

Vet ikke.

Ehhh... Mener du her at du tror at sønnen din vil bli skviset til siden av din søster hvis du dør? At søsteren din vil få trikset det til at hun skal arve deg og at han ikke skal få noe?

Tror ikke du har grunn til bekymring der. Det går ikke akkurat an å manipulere med copyright....?? (skjønte deg kanskje ikke helt der men...) Hun kan jo ikke akkurat få myndighetene til å tro at din sønn ikke eksisterer? Og all den tid du ikke er gift eller har andre barn så er din sønn din enearving!

Hvis du dør og IKKE har barn, da går arven etter deg til dine foreldre. Om du dør og dine foreldre allerede er døde da går arven etter deg til dine søsken.

[Gjest Gjest]

Veldig bra inlegg Lizzee

Å tenke på å stjele fra foreldrene dine eller deres bo.... eller noen du synes ikke er verdt til å motta arv.... det synes jeg blir noe lavmål. Hold deg for god for det.

Hvar det det ts mente?Tror hun var redd for at søsteren skulle grafse til seg det som var utestamentert!

[Gjest Silmarill]

Ehhh... Mener du her at du tror at sønnen din vil bli skviset til siden av din søster hvis du dør? At søsteren din vil få trikset det til at hun skal arve deg og at han ikke skal få noe?

Tror ikke det var det Vimselott mente.

Hun snakket vel om det foreldrene ikke hadde skrevet opp i testamentet (tror jeg)

[Lizzee]

Veldig bra inlegg Lizzee

Hvar det det ts mente?Tror hun var redd for at søsteren skulle grafse til seg det som var utestamentert!

Ja hun mente vel at det var søsteren som ville stjele.... Ble litt forvirret av startinnlegget her.

[Gjest Gjest]

Vimselot! Vil gi deg en og en

Hilsen meg

[Gjest vimselot]

Hm. Ser at jeg skrev litt rotete, ja...

Jeg har ikke tenkt å stjele. Våre foreldre vet at min ene søster sliter mht til rus (selv om det ikke ses på henne), at hun er manipulerende osv, men de er også HENNES foreldre, og i testamentet har de ikke detaljert skissert alle sine eiendeler.

Forresten driter jeg i om hun tar det meste, det siste jeg tenker på, er å krangle om våre foreldre faller bort, dvs. når de faller bort.

Vet også at min sønn vil være min nærmeste pårørende, mulig han er det nå også?

Men det er ingen tvil om at hun vil overta styringen, hvis ikke jeg er der (og da vil det bli styr, men jeg vet at jeg vil foreslå en slags loddtrekning, velg først, så velger den andre, også den tredje)

Men vil hun ene søsteren min godta dette? Det er ikke nedfelt i testamentet. Og jeg hater å krangle, og det er det siste våre foreldre vil, men de er også, som jeg skrev hennes foreldre, og er litt inhabile (det er vel jeg også).

Ang. copyright om jeg dør, kan hun lett manipulere min sønn, til å tru at dette var noe jeg og henne avtalte, om dere skjønner?

Vil ikke gå nærmere inn på copyrigth, men jeg har copyright til par "ting", og dette uten å ha samarbeidet med henne.

Våre foreldre, vil helst ikke endre testamentet, selv om de (i alle fall vår far), ser hva som vil eller kan skje.

Min andre søster vil aldri gidde å bry seg egentlig, og det vil heller ikke jeg, men når det gjelder min sønn, om jeg da dør først, så vil jeg sikre at han ikke blir utsatt for et slags ran...

(Klarte jeg å skrive mer tydelig nå...)

Det er vanskelig å forklare, mange følelser osv.

Jeg driter loddrett i om hun tar alt av verdier, slik at bare ting fra Ikea blir igjen, men det er litt kjipt, spesielt når jeg tenker at hun faktisk ikke var i begravelsen til vår bestemor engang.

Og jeg vil ikke ende opp som en bitter kvinne. (Men det har ingen klart å lage meg til, jeg er bare litt sånn kynisk jeg...)

Å ta opp temaet med våre foreldre? Synes det er litt vanskelig, de har skrevet testamente, og også barnebarna er blitt tilgodesett.

Men, jeg har sett skrekk-eksempler hvor søstre har havnet i bitter strid og jeg kunne og kan ikke forstå det...at man kan krangle etter sine foreldres død.

Men, må klø meg litt i hodet, ang å prate med min sønn, så kan jeg vel bare fortelle han (han vet det) at hun ruser seg kraftig og daglig, kokain bl.a., og at han aldri må gi seg eller tro at vi har samarbeidet på noen måte, ang. copyright.

Håper jo ikke hun vil være så råtten, men dessverre tror jeg at hun er nettopp typen.

Kan ikke gå for mye i detaljer her, og nå gidder jeg ikke skrive mer om dette.

Jeg håper jo at våre foreldre skal leve lenge.

Takk for svar, regnet med å få masse kjeft nå, men å svare helt saklig på dette, blir kanskje umulig.

[Lizzee]

Copyright betyr opphavsrett. Opphavsrett er den retten skaperen av et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk åndsverk har til verket. (f.eks. har en fotograf copyright på sine fotografier, et filmselskap har copyright til sine filmer...) Hva mener du egentlig med copyright i din sammenheng...? Er det ting du har skapt som er hjemme hos dine foreldre? Eller mener du egentlig at det er ting hjemme hos dine foreldre (som de eier?) som du føler at du rettmessige bør arve. I så fall - enten må dette beviselig være dine ting eller så må foreldrene dine testamentere tingene til deg.

Men om det er så at du driter i at søsteren tar det meste og at du ikke vil krangle.... La det være som det er da? Det er bare ting ikke sant?

[Bernina]

Du har ikke så mange valg akkurat.

Det er dine foreldre som helt og fullt bestemmer hvordan dette skal foregå. De kan opprettholde det testamentet de har nå hvor det ikke står noe om hvordan en rekke ting skal fordeles mellom døtrene. Eller de kan skrive nytt testamente hvor de nøye lister opp hvem som skal ha hva.

Hovedregelen er at alt foreldrene etterlater seg blir fordelt likt mellom barna. Hvis et av barna dør før dere, trer barnebarna inn i sin avdøde mors sted (din sønn får din del av arven). Pliktdelsarven til arvingene er 2/3, men ingen barn, eller barns linjer, kan kreve mer enn én million fra hver av foreldrene.

Den siste 1/3 kan foreldrene dine fordele som de vil i testamente.

Jeg forstår ikke hva du mener med copyright.

Forøvrig så er du og dine søstre i prinsippet ikke arvinger før dine foreldre er døde! Arven foreligger først når de er døde. Og ingen kan gå rundt å påstå at de har krav på noe som helst av hva andre eier.

Søsteren din kan derav ikke påstå at du og hun har en "avtale" om fordeling.

Er det så ille som du skisserer få du enten overtale foreldrene dine til å sette opp et mer detaljert testamente (det er konfliktdempende og ikke et negativt signal - familieretts-advokater anbefaler dette) eller kontakte advokat som hjelper dere med å styre boet den dagen dine foreldre går bort.

[Gjest Gjest]

Snakk med sønnen din om det at du ikke har avtalt noe med din søster.

Skriv det ned på et ark med din underskrift, la det være en utenom familien som bevitner det.

Lagre det også på PC en din.

[Gjest Humlemor]

.........

Vet også at min sønn vil være min nærmeste pårørende, mulig han er det nå også? Men det er ingen tvil om at hun vil overta styringen, hvis ikke jeg er der (og da vil det bli styr, men jeg vet at jeg vil foreslå en slags loddtrekning, velg først, så velger den andre, også den tredje)

.........

Det er en del begrepsforvirring her.

Det med copyright har noen før sagt noe om.

Men nærmeste pårørende. Altså din sønn er det om du vil han skal være det. Men når man snakker om nærmeste pårørende snakker man gjerne i forhold til en pasient. Og din nærmeste pårørende er da den du føler at er deg nærmest. Den nærmeste pårørende har rettigheter og oppgaver med hensyn til informasjon, samtykke og journalinnsyn.

Hvis du skulle bli syk og du ikke er i stand til å utpeke din nærmeste pårørende så velges den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med deg. Det skal tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, myndige barn, foreldre eller andre med foreldreansvaret, myndige søsken, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær.

Din sønn kommer derfor foran din søster når det gjelder de å være din nærmeste pårørende.

Men! Nærmeste pårørende er ikke nødvendigvis en arving eller omvendt.

Når det gjelder lodd-trekning så kan det vel kun gjennomføres om alle arvingene er enige.

Jeg ville gått for rådene til Bernine. Få foreldrene dine til å sette opp mer detaljert testamente. Det vil de vel forstå verdien av når det er for å minske konflikten mellom døtrene. Det blir ikke noen vits i å krangle da om hvem som skal eller bør ha hva. For da har noen allerede bestemt. Og de som har bestemt er de som eier tingene! Det er ingen selvfølge å få arve hva man vil!!! Og om søsteren din er slik du sier burde hun skamme seg.

Også synes jeg du bare du skal informere sønnen din på generell basis. Ikke begynn å snakke om arv og hva han skal/ikke skal gjøre. Fortell bare om hvordan tanten hans er på litt sånn naturlig måte.