Hvorfor mor får barna

[Gjest Gjest]

NAVs statistikk viser at det er 106 997 barnebidragsmottakere i Norge. Hvis vi leser denne statistikken nøye, ser vi at mor i 91 % av tilfellene mottar barnebidrag, mens far mottar barnebidrag i 8 % av tilfellene.

Hvorfor får mor som regel barnebidrag eller den daglige omsorgen for barna?

Jeg vil forsøke å belyse dette, sett ut fra min egen situasjon. Jeg har to barn fra tidligere ekteskap, bor 2 km fra dem, og får ikke ha dem mer enn 40 % av tiden. Ser denne problemstillingen hos flere av mine venner, til tross for at også barna ønsker mer samvær med far.

Økonomi sees på som den viktigste årsaken. Skal forklare dette nedenfor, sett i forhold til min situasjon, som ikke er enestående. Den som får den daglige omsorgen vinner følgende økonomisk. Belyser dette slik:

Inntekter mor:

Barnetrygd 2 barn x 1290.- (inkl. Finnmarkstillegg) Kr. 2 580.-

Utvidet barnetrygd enslig forsørger (inkl. Finnmarkstillegg) Kr. 1 290.-

Barnebidrag 40 % hos far m/inntekt 258 000.- barn 12 og 10 år. Kr. 2 500.-

Fordel skatteklasse 2 Kr. 1 100.-

Sum Kr. 7 470.-

Utgifter far:

Far utgifter barnebidrag Kr. 2 500.- (forblir i skatteklasse 1)

Differanse mellom mor og far 7 470 + 2500 =3D Kr. 9 970.-

I tillegg kommer overgangstønad, stønad til barnepass og andre trygdeytelser som følger barna. Far har f. eks. ingen muligheter til å motta trygdeytelser som stønad til barnepass.

Ved en 50/50 deling (delt omsorg) hadde mor hatt barna 3 dager mindre og far 3 dager mer.

Viser videre til en undersøkelse utført av forsker Anne Skevik Grødem i Nova, for Barne og familiedepartementet. I denne undersøkelsen kommer det frem tre hovedgrunner til at far ikke har mer samvær med barnet. De tre grunnene er at i) mor til barnet ikke vil, ii) at avstanden til barnet er for stort og iii) at han ikke har penger til reisen. I 73 % av forholdene er det far som betaler hele reisen og far får minst samvær, der han selv har avsluttet forholdet.

Dette tyder på at det er økonomiske motiv og hevn som er grunnen til =at far blir nektet delt omsorg. Det som irriterer meg mest er at mødrene argumenterer med: det er barnas beste de tenker på eller at de ikke ønsker at barna skal bo i koffert.

Hvorfor er det slik at mor trur hun har enerett på å mene hva som er best for barnet? Hvorfor er det vell 80 % kvinner i Barne og familiedepartementet? Hvorfor har jeg kun møtt kvinnelige saksbehandlere i barnebidragssystemet?

I mitt tilfelle fikk mor fri rettshjelp, for å saksøke meg for å få stadfestet at det var hun som hadde den daglige omsorgen, da jeg ønsket mer regulert samvær, ut over de 44.5 % av det jeg hadde de 4 første månedene.

Jeg betalte 16 500 i advokatkostnader før hun aksepterte forliket på 40/60 deling.

Noe er galt.

Likestilling? Langt ifra.

Hvem taper? Barna taper. De er lojale ovenfor begge foreldrene. De identifiserer seg med begge, og sier hva er jeg, hvis pappa er en dust? Barn trenger en aktiv far som har råd til å gjøre noe med barna. Ikke en melkeku. Mange menn blir bitre og frustrerte. Unødvendige konflikter skapes. Vær så snill alenemødre, la far slippe til. For barnas skyld.

[Gjest Pri]

Hmm.

Den her var lettvint du.

Jeg fikk hovedomsorgen fordi vi var enige om å ikke splitte søsken og minstemann var ikke født. I tillegg så var han der for barnet bare når det passet ham. Jeg har fortsatt hovedomsorgen fordi far ikke vil ha den. Han vil bare ha jevnlig samvær, men ikke ferie osv. Han setter seg selv først. Alltid.

Ikke var det økonomiske hensyn heller. Ikke fikk jeg finnmarkstillegg og ikke fantes kontantstøtten. Ungene var i barne hage fra ett års alderen. Jeg betalte barnehage etter min inntekt. Alle tillegg man får når de er små de forsvinner. Ikke alle skiller lag når barnet er ett år.

[Gjest Gjest]

Bare til bostedsforeldres forsvar (jeg er ikke det) at overgangsstønad og støtte til barnepass forsvinner lenge før ungene begynner å koste (10+) så det er slett ikke nødvendigvis så fett å være bostedsforeldre som mange vil ha det til. Dessuten er det ALT for mange fedre som ikke vil ha ungene mer enn vanlig samvær(og knapt nok det)

[Gjest Gjest_GjestX_*]

Det kan godt hende at det ligger mange økonomiske motiver og hevntanker blant mange mødres ønske om daglig omsorg. Men jeg blir litt sur hver gang jeg får den der i trynet også. Jeg har aleneomsorgen for min datter fordi faren ikke gadd å ta ansvaret, så han stakk sin vei. Har ikke sett henne på flere år, og det er det ikke jeg som har lagt opp til. Skulle gjerne ha sluppet ham til, jeg, hvis det bare fantes et gram eller tre av interesse og ansvarsfølelse hos ham, men den gang ei.

Min kjæreste har for øvrig daglig omsorg for sine barn, i det tilfellet var det moren som ønsket det slik (og det var selvsagt greit for ham).

Sier ikke at det ikke er noe i det du legger fram, men det finnes utrolig mange variasjoner her også. Og jeg er enig med gjesten over i at det ikke nødvendigvis er fett å ha daglig omsorg heller. Barn koster. Mye.

[Gjest Gjest_Lillemor_*]

Unnskyld meg, men det virker for meg som om trådstarter har en eneste grunn til å ville ha ungene mer, og det er for å få bedre økonomi. Hele innlegget handler om økonomi, ingenting om savn eller følelser..

Men uansett, her er mine synspunkt:

I noen tilfeller er det mest rett at far har barna, men i de fleste så faller det seg faktisk mest naturlig at mor har dem.

Grunner for dette er:

- Kvinner er generelt bedre/mer naturlige omsorgspersoner enn menn, enten det gjelder omsorg for barn, egne foreldre eller andre. Dette er et faktum og har vært det siden tidenes morgen, og ingen likestilling kan forandre dette helt. Sier ikke at det gjelder i alle tilfeller, men generelt sett er det sånn.

I de fleste familier er det mor som tilpasser livet sitt og karrieren sin for å ta seg av barna, så hvorfor tror man at det plutselig kan bli naturlig for barn og mor at dette skal være omvendt, fordi mor og far nå skal skilles?

-Som sagt har mor ofte tilpasset både livet sitt og karrieren sin for å dekke barnas behov. Det har som oftest ikke far måttet gjøre, og derfor er det ofte mor som har en livsstil og arbeidssituasjon som er mest egnet til å kombinere med barn. (Min eks er knapt hjemme, jobber på anlegg, men mente likevel at han kunne ha forelderretten. Han kunne leie en praktikant sa han. Tenk det! Ungene ville nok helt sikkert forstå hvorfor de var sammen med et fremmed menneske, og ikke med mor *ironi*)

-Av den grunn som nevnt ovenfor bl.a., har mor som regel lavest inntekt også. Hun trenger kanskje desse inntektene som du nevner for å i det hele tatt få endene til å møtes. Kvinner har som regel dårligere lønn også, så så langt er likestillingen kommet på det punktet... Og det er som regel mor som gjør de innkjøpene som trengs til ungene. Min eks tar kanskje med et og annet til ungene dann og vann, og spleiser selvsagt når det er store ting og bursdager og sånt. Men alle de små tingene hele året igjennom... kontingenter, penger til melk på skolen, nye forballsko, snopepenger til elevkvelden, juleklær til juleavslutningen, 17. mai klær, støvler fordi det er skoletur i skogen i morgen osv....det blir jammen penger av dette. Tror ikke min eks aner hva som går ut i løpet av et år, og en ting er sikkert; jeg sitte ikke igjen med noe netto av det han betaler..

- Enig i at unger ikke bør bo i en koffert, og bor man langt ifra hverandre så er ikke det mulig heller, iallefall ikke etter at de har begynt på skolen. Derimot bør kanskje foreldrene strekke seg langt for å bo nær hverandre hvis det er mulig. Dette tjener ungene på! Vi bor så nærme at de kan springe mellom oss når de ønsker det, de trenger ikke forholde seg til avtalte tider. De trenger ikke nødvendigvis pakke alt de trenger når de skal til den ene, for de har uansett tenkt å stikke innom til den andre imorgen f.eks.

Dette er en glimrende løsning, og bor man så nærme så kan nok også en 50-50 løsning være helt okei for alle parter.

[Gjest Cirka]

At barnas rett til å ha en far er blitt boikottet gjennom tidene av barnas mor er ingen nyhet. At de nye bidragsreglene har trukket enda fler inn i boikotten er bare trist.

Likevel gjelder ikke dette alle. Det finnes faktisk råtne epler i form av fedre med null interesse for barnet når forholdet til dets mor er historie. Disse mødrene opplever neppe det lille bidraget som fet kompensasjon for tilstedeværelsen av far.

Selv om det offentlige er tungrodd, er det endringer i vente. Det skjer tilogmed oftere og oftere at far får omsorgen om mor trenerer samvær. Jeg mener dette er på sin plass. Det gjengse bildet av mor som eneste rette, og nærmest automatiske omsorgsperson bør falme i sin egen illusjon.

[Far til 2]

NAVs statistikk viser at det er 106 997 barnebidragsmottakere i Norge. Hvis vi leser denne statistikken nøye, ser vi at mor i 91 % av tilfellene mottar barnebidrag, mens far mottar barnebidrag i 8 % av tilfellene.

Hvorfor får mor som regel barnebidrag eller den daglige omsorgen for barna?

Jeg vil forsøke å belyse dette, sett ut fra min egen situasjon. Jeg har to barn fra tidligere ekteskap, bor 2 km fra dem, og får ikke ha dem mer enn 40 % av tiden. Ser denne problemstillingen hos flere av mine venner, til tross for at også barna ønsker mer samvær med far.

Du har min fulle støtte i din beskrivelse.

Som et tillegg kan jeg nevne at 64 ? % av alle fedre ønsker mer samvær med sine barn ihht St.Meld. 29 2002-2003 fra Barne- og Familiedepartementet.

Det er ingen tvil om at det finnes menn som ikke ønsker samvær, men dette er mindretall. 36 ?% av alle skilte menn var fornøyd, eller ønsket mindre samvær. Det tragiske er imidlertid at ingen spør barna når foreldrene er i en fase hvor de skiller lag. derimot blir barna spurt senere når de har tilpasset seg den nye situasjonen. Hadde flere barn blitt spurt mens foreldrene var til mekling hadde antagelig verden sett helt anderledes ut mht samvær/omsorg såfremt foreldrene hadde tatt hensyn til barnas ønske.

Økonomi sees på som den viktigste årsaken. Skal forklare dette nedenfor, sett i forhold til min situasjon, som ikke er enestående. Den som får den daglige omsorgen vinner følgende økonomisk. Belyser dette slik:

Inntekter mor:

Barnetrygd 2 barn x 1290.- (inkl. Finnmarkstillegg) Kr. 2 580.-

Utvidet barnetrygd enslig forsørger (inkl. Finnmarkstillegg) Kr. 1 290.-

Barnebidrag 40 % hos far m/inntekt 258 000.- barn 12 og 10 år. Kr. 2 500.-

Fordel skatteklasse 2 Kr. 1 100.-

Sum Kr. 7 470.-

Utgifter far:

Far utgifter barnebidrag Kr. 2 500.- (forblir i skatteklasse 1)

Differanse mellom mor og far 7 470 + 2500 =3D Kr. 9 970.-

I tillegg kommer overgangstønad, stønad til barnepass og andre trygdeytelser som følger barna. Far har f. eks. ingen muligheter til å motta trygdeytelser som stønad til barnepass.

Ved en 50/50 deling (delt omsorg) hadde mor hatt barna 3 dager mindre og far 3 dager mer.

Det er klart at så lenge forskjellen med dagens ordning er nærmere 10.000,- så vil mange tenke på seg selv først og fremst. Barna, og ikke minst tidligere samboere/ektefelle som en nå er i konflikt med blir ofte den siste som blir tatt hensyn til.

Som en liten digresjon må jeg nevne mekleren da barnas mor og jeg gikk fra hverandre. Jeg ønsket allerede den gangen felles omsorg. Det nektet moren. Da jeg på nytt ba om felles omsorg snudde mekleren seg til mor og spurte: "Har du råd til å ha felles omsorg" - sitat slutt. Mekleren la med andre ord opp til at mor skulle si nei ved å gi henne signaler om at dette var noe hun tapte på rent økonomisk. Hva barna ønsket, hva jeg ønsket, hva felles omsorg ville si for samarbeidet senere, fritid/karriere, etc, etc ble aldri vurdert.

Meklerne har med andre ord sansynligvis fått en opplæring på skolen eller gjennom kursing senere, at de må gjøre sitt ytterste for at barn ikke skal få like mye samvær med far som med mor.

Viser videre til en undersøkelse utført av forsker Anne Skevik Grødem i Nova, for Barne og familiedepartementet. I denne undersøkelsen kommer det frem tre hovedgrunner til at far ikke har mer samvær med barnet. De tre grunnene er at i) mor til barnet ikke vil, ii) at avstanden til barnet er for stort og iii) at han ikke har penger til reisen. I 73 % av forholdene er det far som betaler hele reisen og far får minst samvær, der han selv har avsluttet forholdet.

For meg synes det som om det er den samme undersøkelsen som det ble referert til i St.meld.29 fra BfD 2002.

Pengestrømmen til bostedsforelder er nok ikke like ekstrem som tidligere, men det kan synes som om det er mer å tjene på en slik ordning enn det jeg har vært villig til å innse.

Når det er sagt skal jeg tilstå at jeg er bostedsforelder idag, men jeg håper virkelig at barna kan akseptere felles omsorg på sikt.

Dette tyder på at det er økonomiske motiv og hevn som er grunnen til =at far blir nektet delt omsorg. Det som irriterer meg mest er at mødrene argumenterer med: det er barnas beste de tenker på eller at de ikke ønsker at barna skal bo i koffert.

Hvorfor er det slik at mor trur hun har enerett på å mene hva som er best for barnet? Hvorfor er det vell 80 % kvinner i Barne og familiedepartementet? Hvorfor har jeg kun møtt kvinnelige saksbehandlere i barnebidragssystemet?

I mitt tilfelle fikk mor fri rettshjelp, for å saksøke meg for å få stadfestet at det var hun som hadde den daglige omsorgen, da jeg ønsket mer regulert samvær, ut over de 44.5 % av det jeg hadde de 4 første månedene.

Jeg betalte 16 500 i advokatkostnader før hun aksepterte forliket på 40/60 deling.

Noe er galt.

Likestilling? Langt ifra.

Hvem taper? Barna taper. De er lojale ovenfor begge foreldrene. De identifiserer seg med begge, og sier hva er jeg, hvis pappa er en dust? Barn trenger en aktiv far som har råd til å gjøre noe med barna. Ikke en melkeku. Mange menn blir bitre og frustrerte. Unødvendige konflikter skapes. Vær så snill alenemødre, la far slippe til. For barnas skyld.

At bostedsforelder, slik det er idag, er den eneste personen som skal høres mht barnets beste er sannsynligvis en av de sterkeste årsakene til det ekstreme konfliktnivået mange foreldre opplever etter et samlivsbrudd.

Vi vet at nærmere 70% av mennene ønsker mer samvær (jeg tror denne andelen øker hele tiden). samtidig vet vi at menn ikke blir hørt i samværssaker såfremt de ikke går til domstolene. Når de gjør det blir de sett på som "konfliktsakapende". På den måten vinner mor først omsorgen. Deretter pengene. Og til slutt oppnår hun den konflikten hun har ønsket ved å alene kunne bestemme samværsmengde og økonomi for far.

Du forteller om advokat og rettsystemet. Jeg slapp heldigvis dette. Men det er tragisk, at "fagfolk" som i utgangspunktet skal prioritere barnet, isteden velger å prioritere mødrene. Dette gjør naturligvis ikke konfliktene mindre.

Dette betyr at enten en går til domstolene eller til "fagfolkene" så blir mor prioritert. For noen månder siden gikk tidligere regjeringers rådgiver (Psykolog Raundalen) ut og anbefalte begrenset samvær mellom barn og far de første 4-5 årene. Dette ble delvis støttet av barneombudet (Hjerman). Når vi ser hvordan disse personene (spesielt Raundalen) viser total mangel på empati for barna som utsettes for dette og isteden prioritere bostedsforeldre økonomi og håp om konflikt, blir jeg utrolig frustrert. Hvordan fagfolk har kommet frem til at det er ønskelig med konflikt vet jeg ikke ettersom de aldri har sagt hvorfor. Målet er ihvertfall ikke å ivareta barnet.

[ATV]

- Kvinner er generelt bedre/mer naturlige omsorgspersoner enn menn, enten det gjelder omsorg for barn, egne foreldre eller andre. Dette er et faktum og har vært det siden tidenes morgen, og ingen likestilling kan forandre dette helt. Sier ikke

og siden det er fakta så regner jeg med du har en liknk til en større undersøkelse som støtter dette utsagnet?

eller er det bare basert på gammle fordomer og ser helt bort i fra at folk er forskelige, noe mødre er bra noen dårlige osv?

[Far til 2]

...

i de fleste så faller det seg faktisk mest naturlig at mor har dem.

Grunner for dette er:

- Kvinner er generelt bedre/mer naturlige omsorgspersoner enn menn, enten det gjelder omsorg for barn, egne foreldre eller andre. Dette er et faktum og har vært det siden tidenes morgen, og ingen likestilling kan forandre dette helt.

Er du seriøs ???????????????

Sier ikke at det gjelder i alle tilfeller, men generelt sett er det sånn.

I de fleste familier er det mor som tilpasser livet sitt og karrieren sin for å ta seg av barna, så hvorfor tror man at det plutselig kan bli naturlig for barn og mor at dette skal være omvendt, fordi mor og far nå skal skilles?

-Som sagt har mor ofte tilpasset både livet sitt og karrieren sin for å dekke barnas behov. Det har som oftest ikke far måttet gjøre, og derfor er det ofte mor som har en livsstil og arbeidssituasjon som er mest egnet til å kombinere med barn.

Forsøker du å si at fordi mor frem til i dag, rent praktisk har hatt eneretten på fødselspermisjonen, så skal hun automatisk få omsorgen også ???

-Av den grunn som nevnt ovenfor bl.a., har mor som regel lavest inntekt også. Hun trenger kanskje desse inntektene som du nevner for å i det hele tatt få endene til å møtes. Kvinner har som regel dårligere lønn også, så så langt er likestillingen kommet på det punktet... Og det er som regel mor som gjør de innkjøpene som trengs til ungene. Min eks tar kanskje med et og annet til ungene dann og vann, og spleiser selvsagt når det er store ting og bursdager og sånt. Men alle de små tingene hele året igjennom... kontingenter, penger til melk på skolen, nye forballsko, snopepenger til elevkvelden, juleklær til juleavslutningen, 17. mai klær, støvler fordi det er skoletur i skogen i morgen osv....det blir jammen penger av dette. Tror ikke min eks aner hva som går ut i løpet av et år, og en ting er sikkert; jeg sitte ikke igjen med noe netto av det han betaler..

For det første så er ikke støtten tiltenkt mor. Hvis mor har for dårlig råd til å ta seg av barnet så bør far oftere få omsorgen. Likestillig mht lønn er en helt annen kamp.

Når det gjelder "kontingenter, penger til melk på skolen, nye forballsko, snopepenger til elevkvelden, juleklær til juleavslutningen, 17. mai klær, støvler fordi det er skoletur i skogen i morgen osv..." så skulle det bare mangle at mor/bostedsforelder ikke skulle betale dete. Det er derfor hun får 10.000,- mer å bruke enn far/samværsforelder. TITUSEN ! Hvor mye bruker du egentlig på snop og kontigenter ?

- Enig i at unger ikke bør bo i en koffert, og bor man langt ifra hverandre så er ikke det mulig heller, iallefall ikke etter at de har begynt på skolen. Derimot bør kanskje foreldrene strekke seg langt for å bo nær hverandre hvis det er mulig. Dette tjener ungene på! Vi bor så nærme at de kan springe mellom oss når de ønsker det, de trenger ikke forholde seg til avtalte tider. De trenger ikke nødvendigvis pakke alt de trenger når de skal til den ene, for de har uansett tenkt å stikke innom til den andre imorgen f.eks.

Dette er en glimrende løsning, og bor man så nærme så kan nok også en 50-50 løsning være helt okei for alle parter.

Bullshit.

Samvær en dag pr uke + annehver helg gir MER flytting enn felles omsorg.

Når det gjelder flytting er jeg enig i at det blir vanskeligere desto lenger frahverandre foreldrene bor. Men det skal i det minste ikke være mor/bostedsforelder som skal trenere en slik løsning ved å flytte langt. Det må i tilfelle en uegnet far/samværsforelder ta ansvaret for.

[Gjest Moncler]

Håper jeg aldri kommer kom i den situasjonen at jeg får barn og blir skilt. Kunne aldri tenke meg å ha ungene mine kun på deltid. For meg handler det å være forelder om å være tilstede i barnas liv hele tiden. Være den som alltid er der om andre svikter. Pengene eller ekstra støtte ville jeg knapt nok tenkt på, ser det som en oppgave å selv forsørge det man selv har skapt. Hvordan foreldre klarer å flytte fra barna sine kan jeg ikke skjønne enten det er mamma eller pappa.