Julegave-diskusjon

[Drua]

Hovedspørsmål: Er det virkelig nødvendig at voksne mennesker kjøper gaver til hverandre? Er ikke julen først og fremst for barna?

Dette ble diskutert på jobben en dag, så jeg tenkte det kunne være interessant å høre hva dere tenker. Dette er egentlig et ganske spennende tema, men det vekker mange følelser. Jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg synes, hodet og hjertet er ikke enige. Damene på jobben hadde også mange meninger om og rundt dette tema, og jeg slenger her ut noen av argumentene/uttalelsene for og i mot fritt etter hukommelsen (dette er altså ikke nødvendigvis mine meninger!):

- Alle må få julegaver, det er tradisjon.

- Det er så koselig å handle julegaver til hele slekta, jeg begynner gjerne i august.

- Vi kjøper julegaver til 12 voksne og 7 barn i tillegg til våre egne, prøver å gjøre gavene billige, men det er ikke alltid så lett.

- Vi har alltid kjøpt julegaver til hele slekta, selv om nesten alle bor så langt unna at vi må sende gavene i posten. På en måte er kanskje poenget med å gi gaver litt borte, men det er tradisjon.

- Julen er først og fremst for barna, å se barnas glede burde være en gave stor nok i seg selv for de voksne.

- Julegaver er bare stress og mas, ja nesten prestasjonsangst får jeg. I tillegg får jeg mye rart, og må bruke tid i romjula på å bytte. Da får jeg dårlig samvittighet. Nei, skulle ønske vi kunne kuttet ut alt som het julegaver og heller bare hygget oss med god mat og julepyntet hus.

- Jeg må innrømme at det kribler litt i magen når jeg ser julegavene ligge der, og hadde nok savnet det.

- Jeg synes det er morsomt å lage fine julegaver, og legger mye energi og penger i at våre julegaver skal være skikkelige saker.

- Jeg får nok en liten bismak i munnen hvis jeg skal begynne å regne på hvor mye jeg har brukt på julegaver.

- Vi har prøvd å kutte ut julegaver til noen, men de gir oss gaver likevel, så da går det jo ikke.

- Vi bruker nesten hele desemberlønna på julegaver, noen ganger må vi bruke kredittkortet.

- Jeg synes det er veldig stas med julegaver, gleder meg like mye som ungene.

- For å være ærlig, så får jeg mye til jul som jeg egentlig hadde klart meg uten- særlig av gamle tanter og sånt.

- Hadde det ikke vært for barna, så er det ikke sikkert vi hadde gjort like mye ut av julefeiringen.

- Ungene må få julegaver selvfølgelig, det er jo tross alt de som har mest glede av det. Synd at trenden har blitt sånn at de forventer dyre/store gaver.

- Voksne mennesker har stort sett alt de trenger, og hvis de ikke har alt de trenger burde de prioritere å kjøpe seg det de trenger selv istedet for å bruke opp alle pengene på julegaver til andre voksne.

- Hvis jeg kjøper noe for 200 kr og gir til deg, og du gjør det samme til meg, så har vi i realiteten byttet penger- og det er ikke sikkert vi liker gaven vi får som "erstatning" for pengene heller.

- Hvis vi hadde sluttet å kjøpe gaver til de voksne, og kun kjøpt gaver til barna, hadde vi spart mye tid og energi i julestria, i tillegg til penger.

- Hvis alle voksne mennesker sluttet å kjøpe julegaver til hverandre, og heller sendte et kort, ringte hverandre og ønsket god jul, eller prioriterte og møtes i førjulstiden i stedet for å stresse rundt etter gaver- ja da ville forbruket gå drastisk ned, stresset ville gå ned, og det er bra for miljøet.

- Tenk så trist med juletre hvis det bare ligger et par-tre pakker under der da! Julegavene er jo en del av pynten, og vi bruker jo ganske mange timer på å åpne gaver, det er jo så hyggelig!

- På en måte hadde det vært fint å slippe å bruke tid og penger på like mange julegaver, men jeg hadde nok fått dårlig samvittighet og blitt redd for å bli oppfattet som gjerrig eller til og med fattig.

Denne er forresten min: Jeg og mannen kjøper ikke julegaver til hverandre, for vi har felles økonomi. Det passer oss mye bedre å kjøpe oss noe utpå nyåret som vi ønsker oss sammen. Vi har blitt vant til denne løsningen, og det er deilig å slippe å kjøpe julegave til han egentlig; for hans var jo faktisk den vanskeligste.

_____________________________________________________

Så, hva tenker dere om denne saken?

Kjør debatt

[Tabris]

Jeg har aldri helt forstått dette med at julen først og fremst skal være for barna. Hvor har dette kommet fra? Julen er jo først og fremst en kristen feiring hvor man feirer Jesu gjenkomst.

Samme med 17. mai. Det er ment å feire vår nasjon, men har også blitt en "barnas dag". Har vi voksne problemer med å kose oss og feire noe for dagens egen skyld, uten at barna skal være hovedfokuset?

[Gjest]

Enig med Tabris. Jula er da pokker ikke bare for barn. Det blir som at jeg skulle kuttet ut å feire jul bare fordi jeg ikke har barn o.s.v.

Nå er jeg ikke kristen, men i nåtid er jo jula for å feire jesus og sånt.

Samme med 17 mai, jeg elsker denne dagen og den er kun blirr barnas fordi voksne sjelden gidder å gå i tog.

Syntes fokuset om at disse dagene er barnas dager ødelegger litt. Betyr det da at en barnløs familie ikke bør feire jul fordi de har ingen som det er beregnet på.

[Rosalie]

Jeg og samboer gir ikke gaver til hverandre. Vi setter heller av litt ekstra penger til en reise utpå etterjulsvinteren.

Ellers gir vi gaver til foreldre, besteforeldre, søsken og søskens barn, samt noen få andre i omgangskretsen vår. Ingen dyre gaver, men gaver som betyr noe for mottaker. Jeg og mamma har snakket akkurat om dette, og syns hun hadde en fin setning: "Ja, jeg trenger strengt tatt ikke disse gavene. Men så stuslig det hadde vært om jeg ikke fikk en eneste gave - jeg hadde blitt skikkelig lei meg, selv om det var avtalt slik". Og det er koselig å få noen overraskelser som noen andre har laget eller kjøpt spesielt til meg. Og jeg setter mye mer pris på et par ullsokker strikket med kjærlighet enn en eller annen forholdsvis dyr ting til hjemmet som vi ikke har bruk for.

Og for øvrig er det ingen barn igjen i min familie (eller - jeg og broren min på hv 29 og 20 år blir fortsatt sett på som ungene), så vi er 5-6 voksne som feirer julaften sammen. Men mamma (som er vertinne) legger like mye ned i dagen nå som da vi var små, og vi pynter oss i det fineste vi eier og storkoser oss. Mye mindre stress også nå når det ikke er noen barn som maser på pakkeåpning fra lenge før middag, noe som resulterer i at vi sitter mye lenger ved midagsbordet.

Endret 11. oktober 2007 av Wadjet

[Gjest Opa]

Enig med Tabris. Jula er da pokker ikke bare for barn. Det blir som at jeg skulle kuttet ut å feire jul bare fordi jeg ikke har barn o.s.v.

Samme med 17 mai, jeg elsker denne dagen og den er kun blirr barnas fordi voksne sjelden gidder å gå i tog.

Syntes fokuset om at disse dagene er barnas dager ødelegger litt. Betyr det da at en barnløs familie ikke bør feire jul fordi de har ingen som det er beregnet på.

HELT ENIG!! Jeg synes rett og slett det er TRIST når det blir sånn! Samboeren min brydde seg ikke så mye om jula før, men etter at han ble sammen med meg synes han det er kjempestas! Vi kjøper et kjempetre, pynter det etter alle kunstens regler, koser oss med å pynte huset, koser oss med å kjøpe julegaver og bake kaker.

Klart det blir slit og pes om man FOKUSERER på at det er slit og pes! It's all in your mind.

Mamma hater jula og synes det bare er noe dritt. Selvfølgelig, om man bare går rundt og er sint og ikke klarer å finne positivt er ingenting kos, men da er det jo noe oppi hodet man må omprogrammere!

Og jeg synes også det er trist om alle gaver vi får framover kun er til ungen vi venter, jeg er faktisk fantastisk glad i jula, og pakker!, så det håper jeg virkelig ikke skjer.

Her i huset gir vi (sambo og jeg) hverandre MASSE pakker, og også julestrømpe, kommer aldri til å slutte med det!

[Gjenglemt sykkellås]

Julen er jo først og fremst en kristen feiring hvor man feirer Jesu gjenkomst.

Nei, det er det ikke, det Vi feiret jul lenge før kristendommen kom.

Jeg klarer på sett og vis å se saken fra alle kanter. Selvfølgelig er det tåpelig med kjøpehysteriet og "bytting av penger", men samtidig så er noe av gleden med julen (for min del) både det å kjøpe gaver - og spenningen rundt det å åpne dem på julekvelden. Det er koselig å sitte sammen med mine nærmeste og åpne gaver sammen, vakkert å se et pyntet tre med pakker under osv. Det er rett og slett en del av vår tradisjon.

Selvfølgelig kan man bli flinkere til å gi færre eller billigere gaver, gi mer miljøvennlige gaver, gi gaver som man vet mottakeren har bruk for osv, men det får være en del av målene vi setter oss. Vi trenger ikke fjerne gavetradisjonen, men kanskje heller bli mer bevisst på hva vi gir og hvem vi gir til?

En julaften uten gaver/bare gaver til barna hadde vært ganske trist synes jeg.

[Gjest]

Nei, det er det ikke, det Vi feiret jul lenge før kristendommen kom.

Hysssj, det var vel den høytsiden hvor de som hadde mase penger ga gaver til sinne undersåtter. Jeg er ingens undersåtter

Her i huset gir vi (sambo og jeg) hverandre MASSE pakker, og også julestrømpe, kommer aldri til å slutte med det!

Samme her. I tilleg har både jeg/sambo og katten adventskalender, og kattene får også gave. Jeg er også så rar at sambo får gave av kattene, da gjerne sokker/boksere

[Zero]

Jeg har aldri helt forstått dette med at julen først og fremst skal være for barna. Hvor har dette kommet fra? Julen er jo først og fremst en kristen feiring hvor man feirer Jesu gjenkomst.

Samme med 17. mai. Det er ment å feire vår nasjon, men har også blitt en "barnas dag". Har vi voksne problemer med å kose oss og feire noe for dagens egen skyld, uten at barna skal være hovedfokuset?

Jeg er helt enig med Tabris.

Jeg syns det hadde vært veldig trist om julen bare skulle feires for barnas skyld og at det bare var barna som fikk gaver. Ikke fordi jeg absolutt har lyst på en hel haug med gaver jeg også, men fordi jeg ikke syns det skal bli en ting som bare er der for barna. Jul er en av de beste tidene på året og jeg gleder meg til forberedelser og tiden rundt julen med familie, forventninger, hygge og god mat.

Jeg skal aldri slutte å gi sambo gave eller noen av de andre voksne i familien gaver, og vil ikke si meg enig om de foreslår noe slikt for meg heller Det går ann å begrense summen, gi "bedre" gaver miljømessig og i forhold til kjøpehysteriet, men jeg vil ikke slutte med det.

(Gleder meg til gavehandling og juleforberedelser!)

[Gjest Veronica Mars]

Jeg er også uenig i at jula er bare for barna, jeg har aldri vært så glad i jul som jeg er nå. Synes det er kjempekoslig å lage jul i egen leilighet, og kose meg sammen med mannen. Vil aldri slutte å gi gaver til hverandre selv om vi har hatt felles økonomi lenge, selv om det er vanskelig er det gaven til han jeg setter mest pris på å gi, og gaven fra han jeg setter mest pris på å få.

Selvfølgelig bør man begrense hvem man gir til, og det synes jeg egentlig jeg er flink til også. Gir bare til min beste venninne utenom familien, og går alltid sammen med søsken for å gi til foreldre, og med foreldre for å gi til besteforeldre. Da blir det færre gaver, men det er til gjengjeld skikkelige gaver.

[Gjest Moncler]

Jula, bare for barn? Dummeste jeg har hørt. Jula er til for å feires uansett hvor gammel du er.

[Drua]

Jeg klarer på sett og vis å se saken fra alle kanter. Selvfølgelig er det tåpelig med kjøpehysteriet og "bytting av penger", men samtidig så er noe av gleden med julen (for min del) både det å kjøpe gaver - og spenningen rundt det å åpne dem på julekvelden. Det er koselig å sitte sammen med mine nærmeste og åpne gaver sammen, vakkert å se et pyntet tre med pakker under osv. Det er rett og slett en del av vår tradisjon.

Selvfølgelig kan man bli flinkere til å gi færre eller billigere gaver, gi mer miljøvennlige gaver, gi gaver som man vet mottakeren har bruk for osv, men det får være en del av målene vi setter oss. Vi trenger ikke fjerne gavetradisjonen, men kanskje heller bli mer bevisst på hva vi gir og hvem vi gir til?

Denne saken har mange sider ja, men jeg tror det er litt sunt å diskutere slikt innmellom. Ettersom om årene går virker det som om industrien rundt jula tar mer og mer av, og vi lar oss rive med. Kjøpepresset, omfanget av jula og forventningene til store og små har økt på litt etter litt uten at vi egentlig har merket det. Da jeg var liten hadde vi mange gaver da også, men det var som regel mange små, rimelige og praktiske gaver. Det dyreste jeg noensinne fikk til jul da jeg var liten tror jeg var liten kassettspiller ett år. Gavene var stort sett småting, men det var å åpne dem som var det morsomste (tenk på Rema-reklamen med ungen som leker med pappesken).

Julegaver er blitt endel av vår tradisjon, det hører med. Jeg synes det er hyggelig å få julegaver, men jeg innrømmer at jeg får mye jeg strengt tatt ikke har brukt for. Jeg synes det er koselig å kjøpe julegaver, og spesielt å gi de bort og se at mottakeren ble glad og overrasket. Men, når det blir 15-20 julegaver, jeg aner ikke hva jeg skal kjøpe til noen og kontoen min lekker penger, da er det ikke like morsomt. I vår familie har vi forsøkt å begrense julegavehandlingen oss voksne i mellom, nå er det bare foreldre, svigerforeldre og besteforeldre som står igjen. Vi kunne ha gitt hverandre en liten oppmerksomhet, men vi kunne kuttet ut de dyre gavene. Det er tanken som teller, var det noe som het før i tida. Julen er så mye mer enn gaver, og jeg må virkelig si at jeg setter mer pris på det sosiale samværet, stemningen, pynten, maten osv enn gavene- selv om det også er koselig.

[Helen]

Jeg og mannen kjøper ikke gaver til hverandre. Vi har også kuttet ut gaver til søsken og nieser og nevøer over 18 år. Dette har vi blitt enige om i felleskap med resten av familien.

Vi har så stor familie på begge sider at vi bare må gjøre det slik, alikevel har vi igjen 15 nieser og nevøer under 18 år.

Vi kjøper julegave til våre foreldre og til min bestemor.

Jeg synes julen er en koselig tid men jeg må innrømme at jeg synes julekvelden er mest for ungene, jeg bryr meg ikke noe om jeg får gaver eller ikke.

[Gjest Gjest]

Man kan da fint feire jul selv om man dropper gaver.

Vi gir noen få gaver, men har kuttet ut mange - i år forsvinner gave til to slektningbarn til.

Tenk så mye nydelig mat man kunne servert hvis man brukte pengene på det fremfor gaver. For ikke å snakke om hbvor mye deilig vin man kunne drukket.

Jeg synes det er godt å ha så få gaver å tenke på, og ejg synes det er helt supert å ikke få særlig mange gaver.

Jeg og mange med meg har i dag penger nok til å kjøpe oss det vi vil ha og trenger.

En annen ting er at desember nå bare er til kos og ikke til julegavemas.

[Gjest Gjest]

jeg synes det er kjempekoselig med gaver, både det å handle julegaver og å få julegaver. Det er overhodet ikke stressende, men folk er helt klart forskjellig. Hvis jeg hadde måtte løpe rundt 15 desember for å finne 20 julegaver som ville tømt kontoen min fullstendig er det ikke sikkert jeg hadde smilt så bredt jeg heller. Av den grunn begynner jeg veldig tidlig, og jeg lager gjerne en del av gavene, jeg prøver dessuten å lage kvalitetsgaver som jeg vet folk vil sette pris på og ta frem år etter år (eks broderte juelstrømper), eller ha bruk for hele året hvis det ikke er typiske juleting.

Når det gjelder det at jula kun er for barn synes jeg det er direkte feil, er det virkelig det vi vil lære barn i dag, at alt dreier seg om dem? Det skjer på flere og flere områder, og barna blir mer og mer selvsentrert, hva når disse barna blir voksne og ting ikke dreier seg om dem lenger, de vil jo ikke være i stand til å forandre seg over natta....

Jeg tror grunnlaget for julegleden blir lagt når man er barn, men det må bestå i noe mer enn: jeg skal få pakker, alle pakkene er til meg, og alt dreier seg om meg..... hvis vi legger opp til at jula kun er for barna vil de jo gå glipp av en av de viktigste tingene ved jula: evnen til å gi, og gleden ved å gjøre noen annen glad. Barna skal selvsagt få pakker, men det bør da de voksne også, man kan jo heller kutte ned på mengden med gaver man gir bort, dvs man trenger ikke å gi gaver til veninner man kun ser 2 ganger i året, eller tanter man aldri snakker med... eller for den saks skyld nieser og nevøer man ikke har spesiell god kontakt med, disse får jo gaver uansett, og mest sannsynlig vil de ikke vite hvem de har fått hva av uansett... gaver bør gis for å glede noen og er det plikt bør man kuttet det ut. men alle har vel noen rundt seg som man ønsker å glede.....

[Gjest Moncler]

Det er i hvertfall veldig synd hvis det skal være sånn at det er slutt på alt som er morro, spennende og koselig i livet den dagen man fyller 18.

[Ancalime]

Jeg synes det er greit å gave til voksne, men jeg har sluttet å gi til alle slektninger. Det blir rett og slett for mange å gi til (pluss at jeg ikke har kontakt med alle i familien)

Julen er koselig, synes jeg, men det blir jo litt hva man gjør det til...

[Gjest]

I familien min sluttet man å gi gaver til de over 18. Resultatet er at jeg å broren min nå får dyrer gaver ettersom vi ikke har noen kusiner/fettere uvnder 18..

[ninnii]

Jula er for både små og store, om enn på litt forskjellige måter.

For barna er kansje selveste juleaften det største, slik var det hvertfall for meg da jeg var liten. Juleaften kunne ikke komme fort nåk:)

I voksen alder koser jeg meg med hele konseptet jul, jeg elsker å se forventningene lyse i mine barn øyne, jeg vet jo hvordan det føles å glede seg så grenseløst til denne ene spesielle dagen...

Jeg elsker adventstiden, gavene som må kjøpes og pakkes inn,

lukten av jul overalt, julemusikk på radioen på sene nattetimer eller tidlig morgen, ååå så hærlig...

Vi kjøper gaver til familie, gode venner, og foreldre:)

Alder spiller ingen rolle, synes det er koselig å gi og å få

Jeg har mange ganger tenkt på hvordan året hadde vært uten den deilige Jula,- når dagene er på det mørkeste og lengste...

Nei det er godt det er jul tross alt, så har vi alle noe å glede oss til før lyset og varmen vender tilbake:)