Hva tenker du om adopterte?

[Gjest Sauebonde]

Jeg ville nok ha reagert voldsomt, spesielt dersom den adopterte så annerledes ut.

[Gjest Aloha]

Ja, jeg ser på de som helt norske. Og nei, jeg hadde ikke reagert om min sønn/datter ble sammen med en adoptert. Jeg har selv adopsjonsbarn i slekten og er oppvokst med at det er helt naturlig.

[Gjest Mirina]

Ser ikke på adopterte som mindre norske enn andre nordmenn, og hadde selvsagt ikke hatt noe i mot at mine eventuelle fremtidige barn blir sammen med noen som er adoptert.

[Branna]

Adopterte er norske. Det har noe med kulturen og væremåten å gjøre. Jeg og min kjære har en nær venn som er adoptert fra India. Han har et urnorsk navn, ter seg som en nordmann og har aldri sett seg selv som noe annet enn norsk, på tross av hudfargen, som er nokså mørk.

Jeg har en tendens til å vurdere alle som ikke er etnisk norske etter hvor godt de snakker norsk, jeg. Det er sikkert feil av meg, men kommer det inn en person i butikken min og snakker rent norsk, eller kanskje bare med litt aksent, så spiller ikke hudfargen noen rolle.

Ble kanskje bare tull dette innlegget her, jeg er ikke så god på å forklare meg...

[Malama]

Jeg anser absolutt adopterte som akkurat like norske som oss som er født her. De ER jo det.

Derfor ville jeg ikke hatt noe problem med at mine eventuelle fremtidige barn fant seg en kjæreste som var adoptert. En må jo se på dem som "annerledes" på en negativ måte for å ha et problem med det? Egenfødt eller adoptert, de er barn av sine foreldre, og norske.

[Gjest Gjest]

Jeg ser adopterte som norske, men jeg ser dem også som adopterte. Dvs at selv om jeg anser dem som like norsk som meg, så lurer jeg på hvor de kommer fra, videre enn Åsane, Lierskog, Bergen eller Bodø. Og jeg tar meg i å lure på hvilket forhold de har til landet de vet de kommer fra, hvilke tanker de gjør seg om det biologiske opphavet.

Jeg har fått "skjenn" i beste PC-tone ("slikt snakker man ikke om") fra andre hvite for å stille slike spørsmål, men jeg lurer ut fra egne erfaringer. Jeg er hvit, og har vokst opp i et hvitt hjem. Men jeg har også en hvit biologisk far som bor i et annet land, og for meg har det vært vanskelig å vokse opp med to familier og føle at jeg ikke riktig hører hjemme i noen av dem. For meg er det naturlig å lure på om andre som kanskje har en lilletå i et annet land, gjør seg lignende tanker.

Og nei, jeg hadde ikke hatt noen problemer om min (ikke-ekisterende) sønn kom hjem med en kjæreste som var adoptert eller første- eller annengenerasjons innvandrer.

[Gjest imli]

Jeg tenker litt som gjesten over - jeg ser på dem som norske, men også som adopterte. Ser på dem som norske fordi de oppfører seg og snakker som nordmenn og de er oppvokst her. Men jeg ser også på dem som adopterte - dvs jeg lurer på hvor de ble adoptert fra, hva de selv tenker om det osv, uten at jeg legger noe nagativt i dette.

[Cata]

Jeg tenker litt som gjesten over - jeg ser på dem som norske, men også som adopterte. Ser på dem som norske fordi de oppfører seg og snakker som nordmenn og de er oppvokst her. Men jeg ser også på dem som adopterte - dvs jeg lurer på hvor de ble adoptert fra, hva de selv tenker om det osv, uten at jeg legger noe nagativt i dette.

Enig i denne. For meg er de norske fordi de er vokst opp i "vår kultur", men hvis de er adoptert fra asia/afrika/søramerika så blir jeg litt nysgjerrig på kulturen de kunne hatt, for å si det slik - og hvordan de ville blitt og levd dersom de ikke hadde blitt adoptert bort. (Ville forsåvidt undret meg over det samme dersom de hadde vært adoptert fra en "hvit" verdensdel (europa/nordamerika), men da ville jeg kanskje ikke visst om adopsjonen )

Men så er jeg også generelt nysgjerrig på hvordan folk lever i andre land og kikker meg rundt med store øyne bare jeg jumper over svenskegrensa .

[Gjest Skya]

Tråden er ryddet.

Skya (mod)

[Mann 42]

Jeg bare lurte på hva dere tenker om adopterte fra fjernere strøk, f.eks Asia, Afrika og Sør-Amerika. Anser dere disse barna som norske? Og hvordan ville dere reagert hvis ungen deres ble sammen med en som var adoptert?

Det er litt vanskelig for meg å se dem som norske, selv de som er oppvokst her siden de var bittesmå. Men det skurrer hver gang jeg hører en asiat snakke dialekt, og jeg tenker på dem som utlendinger når jeg ser dem på gata eller i andre sammenhenger. Det er en reaksjon gos meg selv som jeg ikke liker, siden jeg vet at det vanskeliggjør deres integrasjon i samfunnet, enda de faktisk er norske kulturelt sett. Og jeg tror nok at de fleste adopterte merker veldig godt at de ikke betraktes som helt norske, til tross for at de er oppvokst her og ikke har noe minne om noe annet land. Jeg tror nok at den reaksjonen kommer mer i bakgrunnen når man blir kjent med enkeltmennesket, så jeg ville neppe hatt noe problem med å få en adoptert jente eller gutt giftet inn i familien.

Men jeg kan ikke si at jeg ikke ser anderledes på dem.

[Gjest Gjest]

Det er litt vanskelig for meg å se dem som norske, selv de som er oppvokst her siden de var bittesmå. Men det skurrer hver gang jeg hører en asiat snakke dialekt, og jeg tenker på dem som utlendinger når jeg ser dem på gata eller i andre sammenhenger. Det er en reaksjon gos meg selv som jeg ikke liker, siden jeg vet at det vanskeliggjør deres integrasjon i samfunnet, enda de faktisk er norske kulturelt sett. Og jeg tror nok at de fleste adopterte merker veldig godt at de ikke betraktes som helt norske, til tross for at de er oppvokst her og ikke har noe minne om noe annet land. Jeg tror nok at den reaksjonen kommer mer i bakgrunnen når man blir kjent med enkeltmennesket, så jeg ville neppe hatt noe problem med å få en adoptert jente eller gutt giftet inn i familien.

Men jeg kan ikke si at jeg ikke ser anderledes på dem.

Ikke for å være frekk, men jeg tror kanskje også det har noe å gjøre med at du ikke er helt ung. Vi som er i 20-årene har i større grad vokst opp med adopterte som barndomsvenner, så vi reagerer ikke på det. De har alltid vært der for oss.

[Mann 42]

Ikke for å være frekk, men jeg tror kanskje også det har noe å gjøre med at du ikke er helt ung. Vi som er i 20-årene har i større grad vokst opp med adopterte som barndomsvenner, så vi reagerer ikke på det. De har alltid vært der for oss.

Nei, det har nok ikke noe med det å gjøre. Jeg hadde også barndomsvenner av en annen rase, som ellers var akkurat som norske. Dem ser jeg ikke på som forskjellige fra andre norske, for dem kjenner jeg. Men når jeg treffer på folk som er av fremmed herkomst, så opplever jeg dem først og fremst som fremmede, til jeg evt blir kjent med dem og ser dem mer som individer. Og da blir deres person det viktigste.

Men jeg vet, på bakgrunn av adoptertes egne beretninger, at de ofte føler seg litt på utsiden og at de ikke føler seg fullt akseptert som norske, så jeg tror nok at min måte å reagere på, er mer vanlig enn den du sier at du har. Jeg liker som sagt ikke denne reaksjonen hos meg selv, men den er nå der.

[Gjest Jenna88]

Det er litt vanskelig for meg å se dem som norske, selv de som er oppvokst her siden de var bittesmå. Men det skurrer hver gang jeg hører en asiat snakke dialekt, og jeg tenker på dem som utlendinger når jeg ser dem på gata eller i andre sammenhenger. Det er en reaksjon gos meg selv som jeg ikke liker, siden jeg vet at det vanskeliggjør deres integrasjon i samfunnet, enda de faktisk er norske kulturelt sett. Og jeg tror nok at de fleste adopterte merker veldig godt at de ikke betraktes som helt norske, til tross for at de er oppvokst her og ikke har noe minne om noe annet land. Jeg tror nok at den reaksjonen kommer mer i bakgrunnen når man blir kjent med enkeltmennesket, så jeg ville neppe hatt noe problem med å få en adoptert jente eller gutt giftet inn i familien.

Men jeg kan ikke si at jeg ikke ser anderledes på dem.

Jeg tror egentlig dette er en ganske vanlig reaksjon. At det for mange tar litt tid før de kjenner vedkommende så godt som du statuerer her. At en liksom må se enkeltmennesket. :-)

Jeg har ingen problemer med at folk ikke anser meg som norsk ved første øyekast, men hadde jeg giftet meg inn i en familie som aldri forstod at jeg hadde en norsk tankegang, ville jeg nok følt meg litt fremmedgjort.

[Gjest Jenna88]

Jeg ser adopterte som norske, men jeg ser dem også som adopterte. Dvs at selv om jeg anser dem som like norsk som meg, så lurer jeg på hvor de kommer fra, videre enn Åsane, Lierskog, Bergen eller Bodø. Og jeg tar meg i å lure på hvilket forhold de har til landet de vet de kommer fra, hvilke tanker de gjør seg om det biologiske opphavet.

Jeg har fått "skjenn" i beste PC-tone ("slikt snakker man ikke om") fra andre hvite for å stille slike spørsmål, men jeg lurer ut fra egne erfaringer. Jeg er hvit, og har vokst opp i et hvitt hjem. Men jeg har også en hvit biologisk far som bor i et annet land, og for meg har det vært vanskelig å vokse opp med to familier og føle at jeg ikke riktig hører hjemme i noen av dem. For meg er det naturlig å lure på om andre som kanskje har en lilletå i et annet land, gjør seg lignende tanker.

Og nei, jeg hadde ikke hatt noen problemer om min (ikke-ekisterende) sønn kom hjem med en kjæreste som var adoptert eller første- eller annengenerasjons innvandrer.

Personlig ser ikke jeg noe galt i at folk stiller slike spørsmål. Men jeg har venninner som ikke liker å snakke om opprinnelseslandet sitt, og jeg kan forstå at noen reagerer hvis "fremmede" begynner å snoke i følelseslivet deres. Men dette synes jeg sier like mye om venninnene mine, som den som spør.

Jeg synes bare det er koselig at folk er nysgjerrige og spør, jeg. På den måten kan jeg både slå hull på noen myter, og bli kjent med et menneske som tydeligvis er interessert i å bli bedre kjent med meg.

Når det er sagt, jeg tror det er greit å tenke litt på hvordan en stiller disse spørsmålene, det kan som sagt være et sårt punkt for noen. Og jeg tror det er veldig viktig å gi uttrykk for at det er greit dersom vedkommende ikke svarer.

Men ja, jeg synes det er flott at du lurer, og enda flottere at du tør å spørre.

[Gjest Ansjoni]

Tror de færreste spør utenlandsadopterte "hvor de kommer fra" for å være ufine. Man spør for å være vennlig interessert, eller nysgjerrig.

De fleste adopterte vil jo ikke ha noe problemer med at man spør heller da. Det er iallefall mitt inntrykk.

[Wonders]

Positiv til å adoptere.

Ett barn trenger foreldere, stabile og komfortable vilkår, samme hvor i verden det egentlig er født.

Biologisk eller ikke, et barn er like kjærkomment!

Uansett rase, alder, kjønn eller situasjon.

Barna er vår eneste fremtid som virkelig er verd å involvere seg i -om verden skal gå rundt.

:banantroll:

[Gjest Heloise]

Jeg bare lurte på hva dere tenker om adopterte fra fjernere strøk, f.eks Asia, Afrika og Sør-Amerika. Anser dere disse barna som norske? Og hvordan ville dere reagert hvis ungen deres ble sammen med en som var adoptert?

har kjent og møtt flere adopterte fra andre land, og ja jeg anser adopterte som norske. De er jo det, det er jo ofte det eneste de kjenner til også, altså at norge er deres hjemland og at de er norske

Om mitt barn ble sammen med en adoptert, nei.. hva kan man si, hvor personen kommer fra spiller ikke noe rolle for meg, det er personligheten som teller.

[Gjest Gjest]

Ville ikke godtatt at barna ble sammen emd noen som ser annerledes ut, nei. greit at de er adopterte, men da må det være norske adopterte.

[Nokia]

Jeg tenker på dem som norske! Det er en stor forskjell på "utlendinger" og adopterte - de adopterte SER norske ut, de OPPFØRER seg norsk, de SNAKKER norsk - de ER norske.

Jeg er overbevist om at jeg kan gå på gaten og plukke ut de som er adopterte fra feks Kina fra de som ikke er det.

Hadde ikke hatt noe imot adopterte svigerbarn, men må innrømme at jeg hadde vært skeptisk til feks muslimske svigerbarn... Kjenner at jeg lider av litt fremmedfrykt og skepsis, trist men sant.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Ikke for å være frekk, men jeg tror kanskje også det har noe å gjøre med at du ikke er helt ung. Vi som er i 20-årene har i større grad vokst opp med adopterte som barndomsvenner, så vi reagerer ikke på det. De har alltid vært der for oss.

Jeg tror at det er en viss sannhet i dette .

Tror det er enklere å se mennesker fra andre verdensdeler som mer annerledes jo mindre man har omgått slike mennesker , og andelen er større nå enn for 30 år siden . (Altså andel mennesker fra andre verdensdelen enn norge , i norge )