Hva tenker du om adopterte?

[Gjest Jenna88]

Jeg bare lurte på hva dere tenker om adopterte fra fjernere strøk, f.eks Asia, Afrika og Sør-Amerika. Anser dere disse barna som norske? Og hvordan ville dere reagert hvis ungen deres ble sammen med en som var adoptert?

[Gjest Gjest]

Jeg tenker at det er flott at mennesker som ikke kan få barn har mulighten til å få det gjennom adopsjon. På den måten hjelper de også noen andre som en bonus oppi det hele.

Adopterte er norske på samme måte som meg og deg, bare ikke genetisk. Om du hadde bodd og levd livet ditt i USA fra du var tre måneder ville du også følt deg amerikansk når du ble voksen.

Jeg hadde ikke reagert om mine barn hadde funnet seg en livsledsager av utelandske gener, så lenge dette var den rette for mine barn, og personen behandlet dem pent. Altså akkurat de samme kriteriet som med en eventuell genetisk norsk person.

Nå vet jeg ikke om ordet genetisk norsk egentlig er rett utrykk, men dere skjønner hva jeg mener regner jeg med.

[Gjest Elastica]

Jeg tror ikke jeg "tenker" noe spesielt om de som er adoptert. Slik jeg heller ikke tenkte noe særskilt om de som var fra "fjernere strøk", uten å være adoptert.

Hvis guttene mine hadde fått en kjæreste som var adoptert ville jeg nok først og fremst håpet det var en hyggelig jente eller gutt, og at de var glade i hverandre - helt uavhengig hvor de kom fra, adoptert eller ikke-adoptert.

[Gjest su querida]

Tenker ingenting om de. Har en asiatisk fetter og kusine og jeg anser de som en del av min (norske) familie.

Hadde ikke reagert hvis ungene mine (hvis jeg får noen) ble sammen en adoptert person.

[Gjest Jenna88]

Etnisk norsk er et uttrykk jeg har hørt mye i alle fall(?).

Jeg hadde personlig ikke brydd meg om hvem mine barn valgte som livsledsagere, så lenge vedkommende var snill mot vedkommende. Det er selvfølgelig ønskelig at de har nok penger i hverdagen så de klarer seg greit, (slipper å snu hver krone tre ganger), men det kommer i annen rekke.

Det viktigste er at de elsker hverandre, mener jeg da. Er selv adoptert, og har møtt dårlige holdninger (også pga. verdisyn, hun er gammel og konservativ, jeg er mer liberal) hos moren til eksen, så jeg har lurt på om det er vanlig å møte slike holdninger, eller kanskje det bare er jeg som har vært uheldig.

Jeg tenker at det er flott at mennesker som ikke kan få barn har mulighten til å få det gjennom adopsjon. På den måten hjelper de også noen andre som en bonus oppi det hele.

Adopterte er norske på samme måte som meg og deg, bare ikke genetisk. Om du hadde bodd og levd livet ditt i USA fra du var tre måneder ville du også følt deg amerikansk når du ble voksen.

Jeg hadde ikke reagert om mine barn hadde funnet seg en livsledsager av utelandske gener, så lenge dette var den rette for mine barn, og personen behandlet dem pent. Altså akkurat de samme kriteriet som med en eventuell genetisk norsk person.

Nå vet jeg ikke om ordet genetisk norsk egentlig er rett utrykk, men dere skjønner hva jeg mener regner jeg med.

[Gjest Ansjoni]

Tenker ikke noe spesielt om dem, jeg. Ok, jeg registrerer jo at de har litt annerledes utseende enn meg, men det er liksom det hele.

Hadde ikke hatt noen motforestillinger angående å være i et forhold med en som er adoptert, det samme gjelder for mine eventuelle fremtidige barn.

[Gjest Pepper]

Har en svoger som er adoptert og for meg er han like norsk som det jeg er.

Hvis jeg får barn noen gang og de kommer hjem med kjæreste som er adoptert bryr det meg ikke, så lenge de er glade i hverandre og behandler hverandre pent

[estrella]

Jeg tenker at det er flott at mennesker som ikke kan få barn har mulighten til å få det gjennom adopsjon. På den måten hjelper de også noen andre som en bonus oppi det hele.

Adopterte er norske på samme måte som meg og deg, bare ikke genetisk. Om du hadde bodd og levd livet ditt i USA fra du var tre måneder ville du også følt deg amerikansk når du ble voksen.

Jeg hadde ikke reagert om mine barn hadde funnet seg en livsledsager av utelandske gener, så lenge dette var den rette for mine barn, og personen behandlet dem pent. Altså akkurat de samme kriteriet som med en eventuell genetisk norsk person.

Nå vet jeg ikke om ordet genetisk norsk egentlig er rett utrykk, men dere skjønner hva jeg mener regner jeg med.

Enig:-)

[Gjest Frk Åberg]

Jeg tenker ikke noe spesielt over det. Har en venninne som er adoptert, og hun har ikke noe forhold til sitt opprinnelige hjemland eller kulturen der. Oppfatter henne som like norsk som meg selv, fordi hun føler seg helnorsk. Noen adopterte ønsker å integrere kulturen fra landet de kom fra i sin identitet, og det må også være greit. Jeg anser dem fortsatt som norske, men at de har noe multikulturelt over seg, hvis de ønsker å fremheve dette.

Vil tro at du, Jenna88, har vært veldig uheldig med valg av ekssvigermor (om jeg kan si det sånn). Kanskje jeg er naiv, men syns det virker rart om det skulle være utbredt å være skeptiske til adopterte blant vår foreldregenerasjon. Tror de færreste tenker noe spesielt over det, men unntak fins det alltid.

Endret 9. oktober 2007 av Frk Åberg

[Gjest Gjest]

Jeg bare lurte på hva dere tenker om adopterte fra fjernere strøk, f.eks Asia, Afrika og Sør-Amerika. Anser dere disse barna som norske? Og hvordan ville dere reagert hvis ungen deres ble sammen med en som var adoptert?

Om ungen min ble sammen med en adoptert? Jeg skjønner ikke spørsmålet ditt.

[Gjest Gjest]

En barndomsvenn av meg er adoptert fra sør-Korea og jeg har aldri sett noe annerledes på ham enn noen av de andre vennene mine. Han er 100% norsk og det har aldri vært snakk om noe annet.

Men jeg husker at da vi gikk på ungdomskolen var det en jente han var interessert i som ikke kunne bli sammen med ham fordi moren hennes var motstander av raseblanding(!!!). Husker jeg ble helt sjokkert da jeg hørte det. Så det finnes nok dessverre noen med sånne holdninger, men jeg tror det blir mer og mer sjeldent. Om sønnen eller datteren min fikk seg en kjæreste som var adoptert ville jeg blitt glad for at h*n hadde funnet seg en h*n var glad i.

Jeg skal innrømme at jeg med en gang ville blitt litt skeptisk hvis datteren min fant seg en muslimsk kjæreste. Men straks jeg hadde forsikret meg om at han ikke ønsket at hun skulle innta noen underkastet rolle ville jeg bare vært glad på deres veiene.

[Gjest vigrider]

i fare for å virke rasistisk. noe jeg ikke er. jeg er en raseskiller.

jeg hadde ikke likt at barnet mitt fikk barn med en av den mørke rase. vi de lyse. vi er en utdøende rase, og må bevares. derfor vil jeg ha barn med en fra mitt land Norge. jeg vil bære landet videre!

[Gjest StockDama]

Vigrider, og ikke rasistisk og ikke vil at barnet ditt skal finne seg en av "den mørke rase" ....jeg enser en haug med motsigelser.

Uansett, bryr meg lite om hvem som kommer fra hvor og hvordan, så lenge de er snille.

[Gjest Gjest]

Jeg bare lurte på hva dere tenker om adopterte fra fjernere strøk, f.eks Asia, Afrika og Sør-Amerika. Anser dere disse barna som norske? Og hvordan ville dere reagert hvis ungen deres ble sammen med en som var adoptert?

Hadde ikke likt at sønnen min ble sammen med en asiatisk jente! Kanskje hvis hun var amerikansk?

[mysan]

Jeg har en veldig god og nær venn som i sin tid kom hit fra Korea. Jeg ser ikke på ham annerledes enn en hvilken som helst annen av mine venner.

[Nigo-san]

Jeg bare lurte på hva dere tenker om adopterte fra fjernere strøk, f.eks Asia, Afrika og Sør-Amerika. Anser dere disse barna som norske? Og hvordan ville dere reagert hvis ungen deres ble sammen med en som var adoptert?

Jeg tenker at hvis kultur og genetisk opphav settes opp mot hverandre, så er det kulturen som vinner, hands down. Det ser jeg jo på de jeg kjenner som er adopterte- det er faktisk få av dem som har noe særlig forhold til fødelandet sitt i det hele tatt. De anser seg selv som norske, og som del av sin norske familie, og for meg blir det rart å skulle sette dem i en annen bås enn andre nordmenn- med mindre de selv skulle ønske det.

Om jeg hadde reagert dersom mitt barn ble sammen med en adoptert? Nei, på grunnlag av svaret mitt over, så hadde jeg ikke tenkt videre over det heller. I det hele tatt bryr jeg meg lite om barnas partnervalg, så lenge de er lykkelige. Kommer min datter hjem med en svart, lesbisk dame med trebein, så er det ikke min sak å mene noe om det- så lenge damen i følge min datter er Den Rette.

[mysan]

i fare for å virke rasistisk. noe jeg ikke er. jeg er en raseskiller.

jeg hadde ikke likt at barnet mitt fikk barn med en av den mørke rase. vi de lyse. vi er en utdøende rase, og må bevares. derfor vil jeg ha barn med en fra mitt land Norge. jeg vil bære landet videre!

Hvorfor er dette med "rase" så viktig? Fargen på huden?

Vi er alle mennesker og utseende til de forskjellige rasene sier ikke noe annet enn at den forteller oss hvilken del av kloden man kommer fra. Det er klima og miljø som avgjør farge, størrelse på nesebor, hårstruktur osv... mer avgjørende enn det er det ikke.

En annen ting er at vi alle startet opp i Afrika., so whats the big deal? Personlighet er det som er viktig. Ikke noe annet.

[Gjest Jenna88]

Om ungen min ble sammen med en adoptert? Jeg skjønner ikke spørsmålet ditt.

Gjest: Det to spørsmål:

Anser du adopterte barn som norske? Og hvordan ville du reagert dersom din sønn/datter ble sammen med en som var adoptert?

Edit: Skriveleif

Endret 9. oktober 2007 av Jenna88

[Gjest Jenna88]

Jeg tenker at hvis kultur og genetisk opphav settes opp mot hverandre, så er det kulturen som vinner, hands down. Det ser jeg jo på de jeg kjenner som er adopterte- det er faktisk få av dem som har noe særlig forhold til fødelandet sitt i det hele tatt. De anser seg selv som norske, og som del av sin norske familie, og for meg blir det rart å skulle sette dem i en annen bås enn andre nordmenn- med mindre de selv skulle ønske det.

Om jeg hadde reagert dersom mitt barn ble sammen med en adoptert? Nei, på grunnlag av svaret mitt over, så hadde jeg ikke tenkt videre over det heller. I det hele tatt bryr jeg meg lite om barnas partnervalg, så lenge de er lykkelige. Kommer min datter hjem med en svart, lesbisk dame med trebein, så er det ikke min sak å mene noe om det- så lenge damen i følge min datter er Den Rette.

Du uttrykker det så bra. :-) Uansett, godt å lese svarene her inne. Ser ut til at jeg ikke trenger å bekymre meg veldig for ikke å bli godtatt i fremtiden. Må innrømme at moren til eksen skremte meg litt... Jeg har vært svært heldig, og omtrent aldri følt rasisme på kroppen, så holdningene hennes var en liten "wakeup-call".

Jeg har hørt om rasisme, og vet selvfølgelig at det finnes, men da innså jeg plutselig at det kunne ramme meg også.

Og det føles så rart... jeg har jo bodd i Norge siden jeg var noen måneder gamle. Den norske kulturen er den eneste jeg kjenner til.

Takk for veldig fine svar i alle fall. Dette gjelder de aller fleste.

Vigrider: Tyder det ikke på rasistiske holdninger dersom en synes en rase er overlegen en annen? Forøvrig, en behøver ikke å være rasist fordi en selv ikke ønsker å bli sammen med et farget, (eller dersom en er farget; hvitt) menneske.

Noen i Vigrid ønsker jo ikke å ha adopterte mennesker i Norge en gang. Nå vet jeg ikke om du er en av dem da.

Endret 9. oktober 2007 av Jenna88

[gaja]

Jeg må nok innrømme at jeg har enkelte fordommer mot adopterte:

-de har ofte ressurssterke men litt gamle foreldre

-de er ofte kristne (eller ihvertfall oppvokst i et kristent hjem)

-de blir ofte avbalanserte og ressurssterke selv.

Ja, jeg mener adopterte er norske. Nei, jeg hadde ikke reagert på en flekk hvis min datter hadde fått en adoptert kjæreste.