Når han ikke dropper den andre kvinnen

[Gjest bedratt]

Jeg er ikke fast bruker her, og skriver her fordi det er mindre sjanse for at jeg kan bli gjenkjent.

Saken er at min mann gjennom 10 år har /har hatt en affære på si. Det førte ikke til sex, bare nesten. Jenta er 15 år yngre enn ham, og han synes at hun er "dødspen" (hans eget utsagn).

Forholdet startet i en tid der forholdet vårt skrantet. Med tre småbarn i hus, er det ikke alltid kjæresteforhold og sex blir satt i fremste rekke. Jeg så straks de møttes at han var fascinert. Jeg forstod ham, følelser er ikke noe man kan rå med - det sa jeg også til ham. Dessuten visste jeg at hun bare skulle bo her et par måneder, og deretter forlate byen. Det jeg derimot ikke var forberedt på var at han, etter at hun reiste fra byen vi bor i, fortsatte å holde kontakten med henne. Hver dag. Flere timer hver dag. Pr. msn, sms, telefon, you name it.

Forholdet utviklet seg de neste månedene, til jeg begynte å ane at noe var i gjære (naiv som jeg er, tok det litt tid - jeg ante ikke at han fortsatt hadde kontakt med henne). Da sjekket jeg hans e-post, telefon og messengerlogg, og fant veldig, veldig mye jeg ikke hadde lyst til å vite. Da satte jeg foten ned, og forlangte at han skulle velge.

Så har ikke skjedd.

Han begynte riktignok å kutte ned på kontakten, noe som førte til en haglstorm av sms, msn-meldinger, telefoner. Hun har på det verste ringt 23 ganger på en dag. Hun sender meldinger, bilder av seg selv, forlanger møter, har flyttet til byen for hans skyld (hun har hele tiden visst at han var gift), og han gir etter. Han ringer henne, snakker med henner på msn, sender sms, og kjører henne til og fra universitetet, og lyver for meg om det.

Jeg sliter med å forstå. Han sier til meg at ingen rekker meg til anklene engang, at han ikke er interessert i henne lenger, og allikevel opprettholder han kontakten.

I seks måneder har jeg gått med dette åket over meg, og begynner å bli ganske sliten. Hva gjør jeg med dette? Kan noen hjelpe meg med å forstå hva som foregår i hodet hans når han ikke kutter kontakten? Riktignok driver damen med å sender selvmordstrusler hvis han ikke tar kontakt, men allikevel. Hun går tur i området hvor vi bor, selv om hun bor et annet sted i byen. Hun bruker enhver anledning til å slenge dritt om meg rundt i byen.

Presset på meg har vært enormt, og jeg har i det siste hatt et par skikkelige utbrudd ute på byen (dumt, men sånn er det). Samlivet vårt er faktisk ellers veldig godt, bortsett fra dette her, og nå orker jeg snart ikke mer. Jeg hadde forlatt for lenge siden, hadde det ikke vært for ungene. Jeg tar ikke pappaen fra dem uten kamp, og orker ikke tanken på å forlate dem - i hvert fall ikke hvis det fører til at denne dama kommer som et fast innslag inn i livet deres.

Hjelp meg! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få ham til å forstå at å velge faktisk betyr å velge - på godt og vondt - og at han ikke kan holde kontakten med henne hvis han fortsatt skal være gift med meg. Jeg tar gjerne imot innspill fra noen som har vært der, og enten kommet igjennom det, eller ikke kommet igjennom det. Nå orker jeg nemlig snart ikke mer.

*når en mann sover oppå mobiltelefonen sin, har han noe å skjule* - gammelt jungelord

[Gjest Gjest]

Farlig begjær

[amles]

Jeg hadde bedt han velge eller flytte.

Hun virker jo ikke helt god da... Det kan vel ikke være vanskelig å velge mener jeg.

Kan det være sånn at hun legger press på han på en eller annen måte? At de feks har hatt sex, og at hun truer med å fortelle det til deg?

Du kan ikke godta at han holder kontakt med henne. Jeg tror nesten jeg hadde kontaktet henne jeg, og bedt henne holde seg unna, hvis han ikke hadde kuttet kontakten eller flyttet.

Forstår jo at du synes det er vanskelig når du er glad i han og han er far til barna. Men jeg tror du er bedre tjent med å være uten han så lenge han oppfører seg sånn.

Uff, jeg synes synd på deg.. Det kan ikke være godt å gå rundt å ha det sånn.

Ta vare på deg selv, dette kan gjøre deg syk...

[CeeCee]

Ikke så mye du kan gjøre siden han VIL ha kontakt. Hadde han ikke ønsket dette, hadde han brutt kontakten....

Han lyver for deg, og har gjort det flere ganger; lover og lyver

Han tilbringer tid med en annen kvinne han begjærer

Han respekterer ikke hverken deg eller barna

Spør deg selv om dette: Er det slik du vil leve resten av ditt liv? Er dette en rollemodell du ønsker for barna dine? Vil du at barna dine skal leve på en løgn? Vil du leve på en løgn?

[Gjest Lady M]

Dette hørtes ikke så enkelt ut nei. Jeg har vært sjøl utsatt for utroskap (bak min rygg) over en kort periode og syntes at det var mer enn nok over hva man kan akseptere. Men dette du forteller om din ektemann, er jo absolutt langt over grensen for hva man kan tillate seg som ektefelle og partner!

Slik går det jo ikke an å ha det. Han har tydeligvis ikke mot eller lyst til å kutt den altfor nære kontakten med denne frekke kvinnen. Da må du ta et valg for ham. Gi han alternativer. Kanskje han er så altfor trygg på deg og derfor regner med at du ikke foretar deg noe drastisk? Skaff deg rede på i hemmelighet hvilke rettigheter du juridisk har og hvilke ordninger han må finne seg i å godta hvis dere blir skilt.

Ta ham rolig og behersket for deg en kveld og legg fram det du har funnet ut. Han vil bli overrasket over at du har gjort det i hemmelighet og kanskje skjønne alvoret i saken. Presenter alternativene for ham, enten kutter han kontakten, eller så kan han flytte. Ja du kan jo ikke ha det slik uansett, selv ikke for ungenes skyld. Hva slags forbilde er han for ungene da, som en nevnte her inne? han kan jo ikke få i pose og sekk. Du kommer sjøl til å seigpines med dette og det går ut over ungene til syvende og sist uansett, tro meg.

Gå med ham gjennom alle rommene i huset og fortell konkret at dette får han ikke være en del av lenger om han ikke kutter henne ut for godt. Vis ham de sovende barna, steder i huset han er spesielt knyttet til. Prøv å få ham til å forestille seg et liv uten dette. Hva slags bosted kan han forestille seg å flytte til etter at han er kastet ut hjemmefra? Hybel med tekjøkken og fellesbad på gangen?

Begynn på skratsj og gå gjennom deres liv sammen, forelskelsen, bryllupet, fødslene, familier, og still spørsmål om hun er viktigere enn alt det. Hva med ekteskapsløftet han ga bryllupsdagen? Forestill ham hvordan det blir å være skilt. Om samværsordninger der han må ha barna alene annenhver uke feks og være hjemme annenhver helg. Han kan ikke være sammen med de når som helst og kan heller ikke impulsivt plukke de opp på tur hjem fra skolen utenom samværsukene, men må nøye seg med å kjøre forbi og vinke. Kan han forestille seg denne kvinnen som truer med selvmord straks hun ikke får viljen sin, som en god stemor for barna? (Så får du samtidig vite om det med selvmordstrusler er sant eller noe han har funnet på for å unnskylde seg)

Det er viktig at du holder deg rolig og behersket, for mange menn har en tendens til å se "hysteriske kvinnfolk" straks man kritiserer eller stiller krav, og lukker dermed øyne og ører for alle ubehageligheter. Ikke la sinne og fortvilelse løpe av med deg, men fokuser på saken.

Jeg vet ikke om detter er til hjelp. Men det er kanskje verdt ett forsøk? Jeg føler virkelig med deg og vet hvor inderlig vondt det er. Men jeg tror dette er en situasjon som du må ta kontrollen over. Han lar henne og forelskelsen styre seg og er tydeligvis viljeløs. Ikke la henne styre deg og barna også! For det er det hun gjør når hun stjeler tid fra dere med ham, tid som han skulle brukt på deg og barna. Håper han kommer til fornuft og dette løser seg. Skulle det ende i skilsmisse etter at du har gjort alt som står i din makt for å unngå det, ja så er det tros alt bedre enn å ha det slik som du har det nå. Eller?

[Gjest Lady M]

Forresten så glemte jeg å si at denne kvinnen kan umulig være helt normal når hun beleirer et menneske slik. Hun er nok ganske sikker i psykisk ubalanse. Minner meg om rollen til Glenn Close i filmen "Farlige forbindelser". Den burde dere se sammen. Kanskje det går et lys opp for ham?

[Gjest Gjest_Betty_*]

Er enig med de andre her at dette er langt over grensen for hva man kan akseptere. Men samtidig forstår jeg deg også. Ikke nødvendigvis i det at jeg for enhver pris ville la ungene "beholde" faren sin i det samme hjemmet som deg. For det kan av og til være en umulig oppgave, som kanskje ikke er opp til deg å velge.

Men jeg forstår at du på en måte ikke vil GI DEG ovenfor det presset hun utsetter deg for. Og jeg forstår VELDIG GODT at du ikke vil gjøre det slik at hun blir et fast innslag i livene til ungene dine. Og du er i en veldig vanskelig situasjon, for kaster du han ut så går han helt sikkert til henne. Og da kan ikke du avgjøre hvorvidt han (og hun) skal få ha ungene hos seg.

Derfor ville nok jeg også godtatt dette som du har gjort. Det vil si; man godtar det ikke. Tiden bare går mens man håper at det skal ordne seg. Spesielt siden dere også har det bra utenom dette.

Så hva skal du gjøre?

Det virker som han er besatt. Pga. aldersforskjellen har han også kanskje en beskytterrolle overfor henne. Hun manipulerer han (og deg+ hele familien din egentlig). Her tror jeg at jeg hadde gått drastisk til verks...Hun virker jo ikke frisk i det hele tatt!

Du sier ikke noe om hvordan han reagerer hvis du "truer" med skilsmisse. Blir han lettet, eller blir han skitredd? Det utgjør jo en forskjell....

Hvis det siste er tilfellet, så ville jeg først og fremst satt meg ned og hatt en ALVORLIG diskusjon med han. Fått han til å forstå at denne damen manipulerer dere, og at hun er i ferd med å ødelegge familien. Denne diskusjonen har du sikkert hatt noen ganger før, så hva med å involvere en rådgiver eller annen tredjeperson?

Ellers ville jeg, hvis noen hadde oppført seg sånn i mitt privatliv, rett og slett anmeldt vedkommende. Som mange her sier; dette virker som en av de filmene som er nevnt tidligere. SELV OM han har hatt en affære, så er det ikke akseptabelt at hun oppfører seg sånn som dette. Dette går jo ut over hele familien og deres privatliv.

Så jeg hadde anmeldt henne for trakassering og manipulering av privatlivet og familielivet, via oppringinger, sms'er og bygdesladder. Jeg hadde smørt tjukt på!!, og fortalt hvordan dette gikk utover livet deres, helsen din/deres. Videre hadde jeg bedt om at hun ble bedt om å holde seg borte, på alle mulige måter, og ikke ta kontakt med noen av dere. Få med hvor lenge dette har vart, og hva hun truer med (selvmord osv.)

Sørg for å få dette dokumentert!! Din henvendelse til politiet, og evt. terapeut.

Sørg for at din mann forstår (og helst er enig i) dette, at dette må settes en stopper for. At dette ikke handler om at du bare er litt "sjalu", men at det handler om helsen din etter årevis med trakassering/manipulering fra henne, og et normalt familieliv for dine barn.

Hjelper ikke dette, så har du iallefall dokumentasjon på galskapen, og vil stille sterkt i et oppgjør om hvorvidt barna skal tilbringe tid sammen med denne damen. Dette burde også skremme din mann, men spill ikke ut dette kortet før du kan dokumentere at du virkelig har prøvd! Uten blir det bare påstand mot påstand, og det hele ender som et hvilket som helst sjalusi"drama".

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Han har hatt, og kanskje fortsatt har, sex med henne. Du må ikke være så naiv at du tror på dette med "ingen sex" når forholdet er så tett og intenst.

[Gjest skog]

Til Ts..... Føler med deg da jeg sto i tilsvarende situasjon i fjor.

Jeg var sterk og valgte som deg å kjempe for familien vår. Det har kostet men jeg fikk familien min tilbake.

Det enestde jeg angrer på er at jeg ikke var beinhard på et mye tidligere tidspunkt. Jeg trodde at han ville velge familien og lot ham få tid til seg selv og sine "venner". Sannheten var at han dyrket den nye damen og sin nye frihet istenfor og tenke over hva han skulle gjøre. Da mine øyne åpnet seg vil jeg mene at jeg nærmest så lyset........ Kastet ham ut og kuttet alle goder som han hele veien hadde benyttet seg av. Kuttet alt av telefonkontakt og sa klart ifra at han fikk ta kontakt når han hadde kommet til et valg.

Etter en stund var ikke den nye flammen like fantastisk og han hadde kommet på bedre tanker.

Skal ikke si at dette har vært enkelt.... mange venner mener at mitt valg er totalt havari..... men det er mitt liv og min familie så de får mene akkurat hva de vil.

Har utrolig vondt av deg og ønsker deg lykke til. Tenk på deg selv og dine ønsker.