Gjest Jenna88 Skrevet 8. oktober 2007 #1 Skrevet 8. oktober 2007 Fikk i dag vite at moren til eksen reagerer på at jeg ikke ønsket at han skulle sitte i stua og prate når vi hadde ganske lange telefonsamtaler. Personlig synes jeg det virker ganske spesielt å sitte i stua når en skal prate med kjæresten. Er det jeg som er utrolig sær, eller ville dere reagert om barnet deres gikk ut av rommet for å prate med kjæresten??? Jeg synes bare det er ganske spesielt å snakke om løst og fast når det sitter andre noen meter unna. Jeg hadde ikke noe spesielt godt forhold til moren hans heller...
Gjest imli Skrevet 8. oktober 2007 #2 Skrevet 8. oktober 2007 Det kommer nok an på samtalen for min del. Men jeg er av dem som liker å prate i telefonen i fred, uansett hvem jeg prater med. Hvem som overhører spiller jo også inn. Selv om folk sannsynligvis ikke sitter å lytter, føler man jo på det. Jeg synes det er forståelig at dere begge vil sitte for dere selv å prate sammen.
Gjest Moncler Skrevet 8. oktober 2007 #3 Skrevet 8. oktober 2007 Dessuten synes jeg det er høflig å gå på et annet rom når man prater i telefon uansett. Å overhøre andres telefonsamtaler er jo ikke spesiellt morsomt.
Gjest Jenna88 Skrevet 8. oktober 2007 #4 Skrevet 8. oktober 2007 Det kommer nok an på samtalen for min del. Men jeg er av dem som liker å prate i telefonen i fred, uansett hvem jeg prater med. Hvem som overhører spiller jo også inn. Selv om folk sannsynligvis ikke sitter å lytter, føler man jo på det. Jeg synes det er forståelig at dere begge vil sitte for dere selv å prate sammen. Ja, sånn er jeg også. Altså, jeg føler det er unaturlig å snakke med noen hvis det sitter andre rundt. Jeg føler at hvis jeg snakker til noen, snakker jeg til vedkommende, ikke foreldrene hans. Når jeg i tillegg hadde verdens verste forhold til moren hans, (som la meg for hat fordi jeg er adoptert og har ambisjoner), anså jeg det som unaturlig at hun mente han burde snakke med meg foran henne. Hadde jeg hatt et greit forhold til henne hadde det vært en ting, men når hun gir tydelig uttrykk for at hun avskyr meg mer enn noe annet, blir det litt spesielt. Mener jeg da. Men greit å høres andres tanker i forhold til dette. Vi er ikke sammen lenger, men greit å vite hva andre tenker om sånt mtp. andre forhold jeg eventuelt havner i. Jeg vet at jeg er sær på noen områder.
Gjest Veronica Mars Skrevet 8. oktober 2007 #5 Skrevet 8. oktober 2007 Jeg synes det er litt rart at DU ville at han sulle gå ut. At han valgte det selv hadde jeg derimot ikke reagert på. Jeg går som regel ut av rommet selv for å snakke i telefonen, for å ikke plage andre og for at det er lettere for meg å konsentrere meg da. Men jeg driver ikke å forteller andre mennesker hvor de skal være når de snakker med meg.
Gjest Jenna88 Skrevet 8. oktober 2007 #6 Skrevet 8. oktober 2007 Moncler: En skulle tro det, ja. Men utifra måten han sa det på, virket det som om hun nærmest beskyldte oss for å ha noe hemmelig på gang fordi han ikke pratet med meg foran henne. Jaja, får vel bare prise meg glad over at jeg er ferdig med henne...
Gjest Jenna88 Skrevet 8. oktober 2007 #7 Skrevet 8. oktober 2007 (endret) Jeg synes det er litt rart at DU ville at han sulle gå ut. At han valgte det selv hadde jeg derimot ikke reagert på. Jeg går som regel ut av rommet selv for å snakke i telefonen, for å ikke plage andre og for at det er lettere for meg å konsentrere meg da. Men jeg driver ikke å forteller andre mennesker hvor de skal være når de snakker med meg. Altså, jeg bad ham ikke forlate rommet, med unntak av de gangene jeg ønsket å snakke med ham om noe som var veldig privat. Som regel forlot han rommet på eget initativ. Det var ikke sånn at jeg bad ham forlate rommet hver gang vi snakket sammen. Edit: Han er ganske sen med å bevege seg, derfor bad jeg ham noen ganger flytte seg hvis jeg ville snakke med ham om noe jeg ikke ønsket moren hans skulle høre. Endret 8. oktober 2007 av Jenna88
Gjest s.n Skrevet 8. oktober 2007 #8 Skrevet 8. oktober 2007 Synes det er forferdelig irriterende med folk som sitter og snakker i telefonen i en gruppe - det forstyrrer jo de som ikke snakker i telefonen --- må dempe radio eller TV, eller slutte å snakke selv... Nei, de kan gå på gangen eller fatte seg i korthet --- lange kosesamtaler kan en ta på soverommet. Ingen andre en de to på linja har sansynligvis noe med samtalen uansett!!
Gjest Pet Skrevet 8. oktober 2007 #9 Skrevet 8. oktober 2007 Jeg ville ikke reagert om sønnen min gikk ut av stua for å snakke med kjæresten sin, men jeg hadde nok lurt litt om hun hadde bestemt hvor han skulle være i leiligheten når han snakket med henne.
Gjest Jenna88 Skrevet 8. oktober 2007 #10 Skrevet 8. oktober 2007 Jeg ville ikke reagert om sønnen min gikk ut av stua for å snakke med kjæresten sin, men jeg hadde nok lurt litt om hun hadde bestemt hvor han skulle være i leiligheten når han snakket med henne. Jeg bestemte ikke hvor han skulle oppholde seg. Som regel gikk han ut av rommet på eget initativ, (han er litt treig med å reise seg), og i 90% av tilfellene ventet jeg på at han skulle gå. Noen ganger derimot, ønsket jeg å snakke med ham privat, og da spurte jeg om han ikke kunne gå ut til et annet rom. Gjør det meg kontrollerende/uhøflig at jeg ønsker å snakke med ham om diverse på egenhånd? Jeg hadde ikke noe godt forhold til moren hans, så det er jo ganske naturlig at jeg ikke ønsket at hun skulle høre det (?) Forøvrig, det hun reagerte på, var at han alltid forlot rommet når han snakket med meg. Men han gjorde det, som sagt, i de aller fleste tilfeller, på eget inititativ, da han også følte det var vanskelig å snakke med meg foran henne.
Gjest s.n Skrevet 8. oktober 2007 #11 Skrevet 8. oktober 2007 Men utifra måten han sa det på, virket det som om hun nærmest beskyldte oss for å ha noe hemmelig på gang fordi han ikke pratet med meg foran henne. Kjærester har da lov til å ha hemmeligheter!!!
Gjest Jenna88 Skrevet 8. oktober 2007 #12 Skrevet 8. oktober 2007 Kjærester har da lov til å ha hemmeligheter!!! En skulle tro det. Men som sagt, denne damen hatet meg fra det øyeblikket han fortalte henne om meg. Jeg ser asiatisk ut, jeg er ambisiøs og jeg legger ikke opp livet mitt etter en mann. Ingen av disse verdiene falt i smak hos henne. Hun antok vel at jeg satt og forgiftet han over telefonen eller noe sånt. Godt å høre at det er flere som er enige med meg i alle fall. Jeg vet at flere av venninnene mine tenker på samme måte, og jeg har aldri følt at jeg er spesielt sær som i noen tilfeller ønsker å snakke med kjæresten alene? Som regel tok han jo initativ til det selv, så.
LukaFrost Skrevet 8. oktober 2007 #13 Skrevet 8. oktober 2007 Skal man koseprate er det jo greit å være alene. En kort samtale fx for å gi en beskjed kan da folk alltids overhøre. Selv foretrekker jeg å være i enerom når jeg snakker i telefonen. Særlig om det er en lengre samtale.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå