han er som et stort barn

[Gjest Gjest]

Hva kan jeg gjøre? Jeg blir så lei av å irritere meg. Han er til tider som et stort barn, klarer ikke å huske noe av det jeg sier eller foreslår.

Om jeg spør om det passer å spise middag kl. 17, så kan du banne på at han ringer 16.50 å spør når det var middag, for så å da komme en halv time senere (pga reisevei)

Jeg har foreslått om at vi begge rydder litt opp etter oss så slipper jeg å ta alt alene. Ja ja, sier han og går å legger seg mens oppvasken hans står rundt i stua og skittenklær ligger overalt.

Jeg maser og kjefter ikke, jeg prøver bare å foreslå ting for at vi skal få det greiere sammen, men han er værre en ungene. Glemmer hva jeg har sagt når han snur seg.

Er jeg virkelig så kiip at det jeg sier er totalt meningsløst?

Kan noen hjelpe meg?

[Gjest Mysticgirl]

Ja slik er det her også

Menn altså!

[Gjest Gjest]

Ærlig talt tror jeg nesten du har deg selv å takke. Du har rett og slett skjemt ham bort. Han tar ikke pratet ditt alvorlig, og hvorfor skulle han? Du gjør det jo ikke selv.

Slutt å ta på deg offerrollen som den stakkars kona som ikke får noe "hjelp" av mannen sin.

Sett deg ned sammen med han og si at du vil snakke med ham om hvordan dere kan fordele husarbeidet bedre. Ikke be ham om "hjelp", det er like mye hans ansvar som ditt. Fordel oppgavene, og deretter gjør du bare dine. Til slutt innser han nok at han også bør gjøre sine om han vil ha mat, rene klær eller ha en ren kopp å drikke kaffe av. Det blir sikkert ikke lett, men når du har latt ham få en slik uvane, må du bare regne med at det tar tid å forandre den. Ikke klag og okk deg, bare hold deg til din del av avtalen.

[Gjest =tentacle=]

Hva kan jeg gjøre? Jeg blir så lei av å irritere meg. Han er til tider som et stort barn, klarer ikke å huske noe av det jeg sier eller foreslår.

Om jeg spør om det passer å spise middag kl. 17, så kan du banne på at han ringer 16.50 å spør når det var middag, for så å da komme en halv time senere (pga reisevei)

Jeg har foreslått om at vi begge rydder litt opp etter oss så slipper jeg å ta alt alene. Ja ja, sier han og går å legger seg mens oppvasken hans står rundt i stua og skittenklær ligger overalt.

Jeg maser og kjefter ikke, jeg prøver bare å foreslå ting for at vi skal få det greiere sammen, men han er værre en ungene. Glemmer hva jeg har sagt når han snur seg.

Er jeg virkelig så kiip at det jeg sier er totalt meningsløst?

Kan noen hjelpe meg?

Han har det greit sammen, han

Mange tror at rydding, matlaging, husarbeid og å holde avtaler med flaks og magi å gjøre. Jeg hadde konfrontert ham hvis det stadig skjedde, både med prat, streik og kopiering av hans atferd om nødvendig.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Et godt råd kanskje, men det er jammen ikke lett det heller. <prøvde det en stund, men det er bare at det går jo ut over meg hele greia.

Hans oppgave var bla. å gå ut med søpla, men det gjorde han ikke. Jeg orka til sutt ikke å leve i et søplehus, det var søppel i hele søplespapet, og tilslutt fløt det bare utover i stua og overalt.

Ikke så lett å ha det sånn når man har unger rundt på gulvet heller.

Han skulle ordne på kjøkkenet å vaske opp, noe han ikke gjorde. Ungene og jeg måtte vaske opp hver gang vi skulle spise, for det var aldri noe som var rent.

Kanskje en god ide å gjøre det sånn for andre, men her fungerer det motsatt. Det ble jo dobbelt så mye slit og rot og søppel.

[Gjest =tentacle=]

Et godt råd kanskje, men det er jammen ikke lett det heller. <prøvde det en stund, men det er bare at det går jo ut over meg hele greia.

Hans oppgave var bla. å gå ut med søpla, men det gjorde han ikke. Jeg orka til sutt ikke å leve i et søplehus, det var søppel i hele søplespapet, og tilslutt fløt det bare utover i stua og overalt.

Ikke så lett å ha det sånn når man har unger rundt på gulvet heller.

Han skulle ordne på kjøkkenet å vaske opp, noe han ikke gjorde. Ungene og jeg måtte vaske opp hver gang vi skulle spise, for det var aldri noe som var rent.

Kanskje en god ide å gjøre det sånn for andre, men her fungerer det motsatt. Det ble jo dobbelt så mye slit og rot og søppel.

Da "rydder" du søppelet inn på soverommet, mens du selv sover et annet sted.

Jeg forstår at man blir litt hjelpeløs når man først har barn, virkemidlene svinner jo hen når man ikke kan behandle ham som det han oppfører seg som, fordi barna vil se det.

[Gjest Gjest]

Du burde ha tatt tak i dette problemet for lenge siden, før dere fikk barn. Men gjort er gjort.

Be ham ta sin del, eller betale for en vaskehjelp.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Dette blir jo helt håpløse forslag, jeg vil jo tape uansett. Vaskehjelp vil jo gå ut over meg og vår felles økonomi, vi har rett og slett ikke råd til det.

Mulig dere ser på meg som en dust som ikke har slått i bordet før, men nå er det sånn situansjonen vår er.

Jeg tar svært gjerne i mot flere råd.

[Gjest =tentacle=]

Dette blir jo helt håpløse forslag, jeg vil jo tape uansett. Vaskehjelp vil jo gå ut over meg og vår felles økonomi, vi har rett og slett ikke råd til det.

Mulig dere ser på meg som en dust som ikke har slått i bordet før, men nå er det sånn situansjonen vår er.

Jeg tar svært gjerne i mot flere råd.

Det du har gjort til nå for å snu situasjonen, funker ikke. Han slipper unna med å være lat og uoppmerksom gang på gang, hvorfor skulle han forandre seg? Og når du legger ned arbeidet, trenger han bare lukke øynene for rot for en liten stund, så kommer du til "fornuft" igjen og tar ansvar. For han mener ikke at han har noe ansvar her.

Hvis dette ikke er nok for deg som arbeidsfordeling i all fremtid, er du nødt til å bruke sterkere lut enn det som er behagelig for noen av dere, og du er nødt til å holde ut. Ellers skjer det ikke noe.

[Gjest StockDama]

om du har noe familie eller venner i nærheten du kan bo en liten stund hos kan du jo si til mannen din at du "flytter" ut til han tar til vettet og blir voksen...? men ikke gi han fri, han kan få beholde ungene, da må han vel skjerpe seg når det bare han og barna?

[Gjest Gjest_MANNEN_*]

Hva kan jeg gjøre? Jeg blir så lei av å irritere meg. Han er til tider som et stort barn, klarer ikke å huske noe av det jeg sier eller foreslår.

Om jeg spør om det passer å spise middag kl. 17, så kan du banne på at han ringer 16.50 å spør når det var middag, for så å da komme en halv time senere (pga reisevei)

Jeg har foreslått om at vi begge rydder litt opp etter oss så slipper jeg å ta alt alene. Ja ja, sier han og går å legger seg mens oppvasken hans står rundt i stua og skittenklær ligger overalt.

Jeg maser og kjefter ikke, jeg prøver bare å foreslå ting for at vi skal få det greiere sammen, men han er værre en ungene. Glemmer hva jeg har sagt når han snur seg.

Er jeg virkelig så kiip at det jeg sier er totalt meningsløst?

Kan noen hjelpe meg?

Så det er det du kaller det Det må jo være en trøst til alle gneldrekjerringer. Dere bare foreslår ting

[TheHairyToothfairy]

Drit i at det er din skyld og din feil etc etc, det er bullshaite og andre okserelaterte tøvete ting. Man er to i et forhold, det er ikke ditt ansvar ene og alene at han fremdeles er i tenårene.

Det er ikke lett for meg å komme med noen knakende god ide om åssn du løser dette, jeg føler bare med deg og vet vel litt hva det går i. Vært sånn sjøl, en gang. Det eneste du kan gjøre er å stå på kravene, og være litt hard.

[Gjest Pax]

Han er som et stort barn, sier du, behandler du han som et stort barn eller som en voksen?

Endret 8. oktober 2007 av Pax

[:-) anna]

Vet dere jeg blir altså provosert av at damer får høre at de har "seg selv å takkke" og at det har "latt ham få lov til å oppføre seg slik".

Det høres jo ut som om menn ikke kan tenke selv, og om de oppfører seg som noen drittsekker så har damene seg selv å takke. Sårri altså men det er en argumentasjon som provoserer meg.

Han er et voksent menneske og det kreves ikke doktorgrad i kvantefysikk å regne ut at om man er med på rotet så må man være med på ryddingen. Såpass må man da kunne forvente av voksne menn. Og om de ikke bidrar så er det faktisk KUN deres egen feil.

Det er akkurat like galt å stjele en bil selv om nøklene står i. Og det er akkurat like galt å slå noen selv om de provoserer.

Og det er akkurat like galt å overlate sin del av den felles byrden til den andre... selv om man vet at hun kommer til å gjøre det.

Jeg vet ikke hva som vil fungere. Hadde jeg vert deg så hadde jeg nok ikke prøvd meg på en "stillingskrig". Jeg hadde heller bestilt time på familievernkontoret og insistert på at han skal snakke om følelsene sine til dere finner ut av det. (Det er vel bortimot den verste straffen du kan gi en mann uansett )

[Gjest =tentacle=]

Vet dere jeg blir altså provosert av at damer får høre at de har "seg selv å takkke" og at det har "latt ham få lov til å oppføre seg slik".

Det høres jo ut som om menn ikke kan tenke selv, og om de oppfører seg som noen drittsekker så har damene seg selv å takke. Sårri altså men det er en argumentasjon som provoserer meg.

Han er et voksent menneske og det kreves ikke doktorgrad i kvantefysikk å regne ut at om man er med på rotet så må man være med på ryddingen. Såpass må man da kunne forvente av voksne menn. Og om de ikke bidrar så er det faktisk KUN deres egen feil.

Det er akkurat like galt å stjele en bil selv om nøklene står i. Og det er akkurat like galt å slå noen selv om de provoserer.

Og det er akkurat like galt å overlate sin del av den felles byrden til den andre... selv om man vet at hun kommer til å gjøre det.

Jeg vet ikke hva som vil fungere. Hadde jeg vert deg så hadde jeg nok ikke prøvd meg på en "stillingskrig". Jeg hadde heller bestilt time på familievernkontoret og insistert på at han skal snakke om følelsene sine til dere finner ut av det. (Det er vel bortimot den verste straffen du kan gi en mann uansett )

Menn har ansvar for sin egen oppførsel selv. Men kvinner har også et ansvar for sin situasjon når de har valgt å flytte sammen med og fortsette å bli boende med dem, få barn med dem osv.

Det er mange kvinner på disse sidene som opplever tilløp til vold, trusler, rot, griseri, manglende interesse, utroskap osv osv, de aller fleste har alle muligheter til å tenke litt kritisk og lukte på svilukta og finne ut hva som er lurt å gjøre. Det er ikke alle det er lurt å bo med, om man ikke er fornøyd med å være hushjelpen. Det er hans feil at han er en dust, men vi trenger ikke å velge å bo med en dust.

[FrizzleSizzle]

Er vel ikke helt nødvendig å spise middag sammen...

du og barna spiser når middagen er, hvis han vil ha noe får han vel lage selv.

Hadde det på samme måte med min eks-samboer, og det var bare samboer never again for min del. Ikke bare pga husarbeidet, men herremin hvor provoserende det er med voksne mannfolk som ikke engang gidder å rydde sin skitne tallerken fra STUEbordet.

Gode råd? Niks. Å bo sammen med noen er no' dritt! (formildende smiley så jeg ikke virker altfor bitter).

[Gjest Gjest_mann_*]

Jeg har medfølelse for deg, trådstarter. Men du bør i det minste slutte å vaske tøyet hans. Så kan han gå rundt med skitne klær. Prøv å forklar han at han ikke er 7 år lenger og at han jaggu meg skal hjelpe til i huset.

[gaja]

Jeg vet ikke hva som vil fungere. Hadde jeg vert deg så hadde jeg nok ikke prøvd meg på en "stillingskrig". Jeg hadde heller bestilt time på familievernkontoret og insistert på at han skal snakke om følelsene sine til dere finner ut av det. (Det er vel bortimot den verste straffen du kan gi en mann uansett )

Genialt!

[Kykkelikokos]

Jeg tror jeg hadde truet med å flytte ut hvis det ikke bedret seg. Jeg hadde ikke orket å bo med en mann som ikke hørte etter.. Blir for dumt at du skal bli like "barnslig" og la huset flyte..

[Gjest Gjest]

Jeg vet om et par som plasserer rotet oppå ting partneren trenger slik at de MÅ rydde. Det er litt barnslig, men for dem fungerer det så det er jo et forslag.

Eks; sett oppvasken rundt/oppå PCen slik at han må, legg klær etc oppå senga(hans del selvsakt) så han må rydde det vekk, kjøp papirtalerkner og plasser videre disse på samme sted når han ikke tar oppvasken, ikke vask klærne hans slik at han til slutt må selv, ikke legg dem sammen heller, tar han dem ikke slenger du dem igjen på pcbordet etc. Bosset er litt verre, men om han faktisk nektet å ta det ut hadde jeg plassert det i bilen hans tror jeg. Ja skikkelig barnslig, men må man så må man.

Det er viktig å legge merke til at dette går begge veier, du må rydde i alle dine dikkedarier på badet etc, om ikke kan han gjøre det samme mot deg så klart.