Kan kvinner slutte å klage?

[Gjest Gjest]

Min nye kjæreste syter og klager for de latterligste ting. Til og med på ferie når vi hadde alle muligheter til å ha det fint sammen, ble det bare sutring. Jeg har lyst til å satse på henne, men det går jo ikke hvis hun ikke begynner å se mer positivt på livet og alle dets muligheter.

Så er det noen reformerte sytere her? Hva fikk dere til å bli positive?

[Gjest *Mim*]

Jeg vet ikke om jeg noen gang har vært en syter, men jeg har blitt flinkere til å være konkret og klar når jeg sier fra om noe jeg ønsker eller ikke liker. Jeg tar sjelden ting i verste mening, erfaring har lært meg at det ikke var noe lurt...

Beste samlivstips: Vær hyggelige mot hverandre. Så enkelt, og så vanskelig.

[Gjest skeptisk]

Kanskje det finnes noen reformerte sytere, men jeg har aldri truffet på en. I følge mannen min er folk med en negativ innstilling (som ikke tar tak i problemet eller ser det som et problem) bare tilbøyelig til å bli verre med åra. Hans ekskone søyt og klagde seg gjennom forlovelsen, eskalerte gjennom 15 års ekteskap, og nå som de er skilt syter hun fremdeles. At noen gidder å bruke livet sitt på slikt...??

Uansett, jeg tror du vinner på å være ærlig om dette fra og med nå. Si at dette er et stort problem for deg, og at om hun ikke klarer å se mer positivt på ting, så lurer du på om dere har en fremtid sammen. Det er kanskje sterke ord, men tro meg, daglig syt og klag over småtterier kan drepe de mest velfungerende forhold. Hadde jeg hatt de tankene om en partner tidlig i forholdet, hadde jeg vært svært usikker på om jeg ønsket å gå videre.

[Gjest ts]

Jeg tar sjelden ting i verste mening, erfaring har lært meg at det ikke var noe lurt...

Men hvordan kom du til den erfaringen? Eller rettere sagt: hvordan kan man gi partneren denne erfaringen?

[Gjest ts]

Det er kanskje sterke ord, men tro meg, daglig syt og klag over småtterier kan drepe de mest velfungerende forhold.

Dette er så riktig som det kan bli. Det hjelper ikke at hun er blid en hel dag hvis jeg bare går og lurer på hva det neste hun skal klage over blir. Allerede nå er det slik at jeg iblant gruer meg til å komme hjem (vi er i praksis samboere).

[Gjest *Mim*]

Har du forklart henne hvor ødeleggende denne klagingen er?

Oppfatter hun selv at hun klager og syter? Hva vil hun egentlig?

Hva slags ting klager hun over?

Men hvordan kom du til den erfaringen? Eller rettere sagt: hvordan kan man gi partneren denne erfaringen?

Denne var vanskelig for meg. Jeg vet faktisk ikke helt. Det har vel noe å gjøre med at vi begge klarer å kommunisere litt klarere enn før.

[Gjest Gjest]

Min nye kjæreste syter og klager for de latterligste ting. Til og med på ferie når vi hadde alle muligheter til å ha det fint sammen, ble det bare sutring. Jeg har lyst til å satse på henne, men det går jo ikke hvis hun ikke begynner å se mer positivt på livet og alle dets muligheter.

Så er det noen reformerte sytere her? Hva fikk dere til å bli positive?

Å bli stilt krav til og direkte meldinger fremfor hint. Klare føringer og forutsetninger tidlig og med en gang. Ikke vent og tro at hun slutter.

[Gjest lissi32]

Hva med de som syter og klager hele tiden og tenker negativt ved enhver anledning men som gjemmer seg bak en depresjon?

Er det en unnskyldning? Jeg er optimisten, sammen med en pessimist. Som bekymrer seg over omtrent absolutt alt.. Det sliter til tider, og skjønner godt hva trådstarter mener. Du bør ikke sette KVINNER i en boks. Du har en masse positive flotte kvinnfolk der ute, som ikke syter og klager hele tiden. Kanskje du bare må finne ei

[Gjest *smak*]

Min nye kjæreste syter og klager for de latterligste ting. Til og med på ferie når vi hadde alle muligheter til å ha det fint sammen, ble det bare sutring. Jeg har lyst til å satse på henne, men det går jo ikke hvis hun ikke begynner å se mer positivt på livet og alle dets muligheter.

Så er det noen reformerte sytere her? Hva fikk dere til å bli positive?

Er helt enig med deg. Jeg skal gjøre så godt jeg kan for å bli blid. Jeg liker nemlig ikke surpomper selv. Liker å konsentrere meg om alt det fine i livet. Av en eller annen grunn klarer jeg ikke å være blid hele tiden nå, men tider skal komme....

[Gjest ts]

Har du forklart henne hvor ødeleggende denne klagingen er?

Jeg har vel egentlig ikke det. Jeg har alltid tenkt at hvis man løser problemene så avtar klagingen. Det høres naivt ut skjønner jeg nå, men jeg er nå opplært til at hvis man har det bra sier man det, ellers holder man munn.

Oppfatter hun selv at hun klager og syter? Hva vil hun egentlig?

Jeg vet ikke. Det virker som om hun rett og slett bare har lyst til å klage innimellom.

Hva slags ting klager hun over?

Hun kan for det første klage over ting hun er berettiget til å klage over, slik som ting på jobben, familieforhold i hennes familie, eller at jeg har relativt mye å gjøre. Problemet er at når disse "store" tingene løser seg, finner hun nye mindre ting, slik som at jeg skal ta en kveld med kompisene (men like før har hun sagt at jeg må se dem iblant slik at jeg ikke mister kontakten med dem) eller økonomien (vi har alt vi trenger og mer til).

På det verste kan hun klage over filleting som været, eller at hun ikke finner skoene sine og mener det er jeg som har rotet dem vekk, eller at hun må gå 10min til butikken fordi jeg bruker bilen i jobben. Disse filletingene vinkles som oftest slik at jeg blir anklaget for ett eller annet. Og det er nettopp det som gjør det så slitsomt.

Poenget er at hun var ikke slik i de første månedene, men så slo hun om. Og det var på et tidspunkt da vi hadde mye fritid sammen.

Hun høres kanskje forferdelig ut nå, men det er ikke riktig. Når hun er blid, har vi det utrolig bra sammen.

[Gjest *Mim*]

Skjønner at dette slitsomt for deg!

Du må formidle til henne at du synes hun har forandret seg, og at denne klagingen er ødeleggende for forholdet.

Husk at hun må få lov til å ta opp ting som ikke er bra. Men det er forskjell på å klage over ting på jobben og været.

[Gjest ts]

Du bør ikke sette KVINNER i en boks. Du har en masse positive flotte kvinnfolk der ute, som ikke syter og klager hele tiden. Kanskje du bare må finne ei

Joa, innrømmer at tittelen kanskje var litt vel generaliserende.

[mamut75]

Jeg vet ikke .. kanskje prøve å få henne til å innse at livet hennes blir bedre ved å fokusere på muligheter og ikke begrensninger?

Det er ganske mange , både menn og kvinner , som er sånn da

De tenker alltid på alle de 10 000 tingene som kan knele en gang i en fjern fremtid istedet for å se veien rundt elendigheta .

Har inntrykk av at det også kan ha en merkelig sosial verdi å snakke om alt det fæla i verden , mener noe skal vi jo ha å snakke om enten det er politikerne , sjefen , kjæresten eller folk på andre siden av kloden som vi mener gjør noe galt .

Men det finnes sikkert litteratur om hvordan tenke positivt , tror det er vanskelig å snu andres grunnholdning på dette området uten at de selv også er med på denne prosessen .

[Gjest ts]

Å bli stilt krav til og direkte meldinger fremfor hint. Klare føringer og forutsetninger tidlig og med en gang. Ikke vent og tro at hun slutter.

Er nok litt sent ute, men hva slags føringer tenker du på?

[Gjest Gjest_Julie_*]

Er nok litt sent ute, men hva slags føringer tenker du på?

Ikke ultimatum eller kjefting (det fungerer mot sin hensikt) men føringer som f.eks. "dette tolerer jeg ikke". "Dette godtar jeg ikke". Dette mens du ser henne i øynene og er konsekvent på det hver gang det gjentar seg.

Dette bør sies med en gang og ikke lenge etterpå. Reaksjonen må komme raskt og konsekvent. Samtidig bør det ikke være strengt og militæraktig slik at det skremmer henne. Man kan gjerne si det med et smil men ikke for mye smil for da tar hun det kanskje ikke så seriøst.

Hun er sannsynligvis ikke klar over sin egen atferd og hvordan den virker inn på deg. Så lenge hun vet at dere er i et forhold kan det hende hun tester ut grensene og ser hvor mye hun faktisk kan tillate seg å si - mens du fortsatt er der og liker henne.

[Gjest ts]

Jeg vet ikke .. kanskje prøve å få henne til å innse at livet hennes blir bedre ved å fokusere på muligheter og ikke begrensninger?

Det må sies at hun har hatt det stritt de siste årene og at hun faktisk sa for noen uker siden at hun syntes det var uvant og litt vanskelig å ha det bra. Så hun vet forsåvidt at oppførselen hennes ikke samsvarer med situasjonen.

Noen ganger undrer jeg på om det er friheten hun ikke takler. Men det ligger ikke for meg å sette rammer og stille krav...

[Gjest ts]

Ikke ultimatum eller kjefting (det fungerer mot sin hensikt) men føringer som f.eks. "dette tolerer jeg ikke". "Dette godtar jeg ikke". Dette mens du ser henne i øynene og er konsekvent på det hver gang det gjentar seg.

Dette bør sies med en gang og ikke lenge etterpå. Reaksjonen må komme raskt og konsekvent. Samtidig bør det ikke være strengt og militæraktig slik at det skremmer henne. Man kan gjerne si det med et smil men ikke for mye smil for da tar hun det kanskje ikke så seriøst.

Hun er sannsynligvis ikke klar over sin egen atferd og hvordan den virker inn på deg. Så lenge hun vet at dere er i et forhold kan det hende hun tester ut grensene og ser hvor mye hun faktisk kan tillate seg å si - mens du fortsatt er der og liker henne.

Dette synes jeg var et godt råd, men om jeg klarer å følge det, vet jeg ikke. Inntil nå har jeg bare latt alle kommentarene gli forbi og så har det blitt noen store oppvasker når nok har vært nok.

[Gjest Gjest_Julie_*]

Dette synes jeg var et godt råd, men om jeg klarer å følge det, vet jeg ikke. Inntil nå har jeg bare latt alle kommentarene gli forbi og så har det blitt noen store oppvasker når nok har vært nok.

Jeg tror du gjør deg selv en tjeneste ved å reagere der og da og ikke vente med de store oppvaskene. Hvis du sier i fra på den samme måten hver gang og du gjør det i en bestemt men ikke uhyggelig tone bør hun forstå det.

Det blir oppdragelsesarbeid i å få en annen til å forstå at du ikke tolerer klaging. Samtidig vil jeg minne deg om at mange kvinner blir ennå mer fornærmet og provosert dersom du sier "Ikke klag hele tiden!" For det første går de ikke med på at det skal klassifiseres som "klaging" og for det andre vil de ikke la seg diktere i hva som er "korrekt oppførsel" (i følge deg) - det kan medføre at de føler seg sjefet over og kommandert. Det vil du ikke. Derfor bør du legge opp noen strategier i forhold til hvem hun er som person og være ærlig og grei samtidig som du sier i fra hver gang du mener hun trår over grensene.

Det kan godt vise seg at hun blir litt fornærmet men dersom du må si i fra ofte bør hun lære seg å kjenne dine grenser. Forholdet utfordres dersom hun forstår dem, men velger å overse signalene. Da kan man ende opp med til slutt å se på hvor mye respekt, tillit og kommunikasjon det faktisk er i forholdet.

Store oppvaskmøter kan unngås dersom man i en mer rolig tone reagerer i situasjonen hver gang.

[Gjest ts]

Takk for gode svar, Julie. Må ta kvelden nå. God natt til deg og dere andre.