Når reagerer du på naboen?

[Tiit]

Mange barn lever under dårlige kår, og kan gjøre det over lang tid uten at noen varsler myndighetene om det. Man kan undres over om ikke noen naboer, venner eller bekjente av barna har skjønt at omsorgen for barnet er mangelfull og dårlig. Hva tåler du, og hva tåler du ikke på dine nabobarns vegne? Dersom du mistenker at foreldrene er sterkt beruset flere dager pr uke sammen med barna, hva gjør du? Dersom du vet at barn blir slått i nabohuset, hva gjør du? Dersom mor eller far synes å være alvorlig deprimert eller paranoid, og dette går ut over barn, hva gjør du?

[Gjest Tex]

lufter mine teorier / bekymringer med flere naboer.

second opinion er alltid en god ting før man går drastisk til verks.

[Gjest Gjest_tilla_*]

Da hadde jeg sendt en anonym bekymrings melding til barneværnet. Ved tredje bekymringsmelding så er barneværnet pliktet til å undersøke. Vi har da en samfunnsplikt, og vi som er voksne burde da reagere og HANDLE om vi ser barn blir behandlet dårlig.

Jeg ville ha gjort alt som hadde vært i min makt for å redde slike barn iallefall

[Gjest Gjest]

Da hadde jeg sendt en anonym bekymrings melding til barneværnet. Ved tredje bekymringsmelding så er barneværnet pliktet til å undersøke.

Feil! Barnevernet er pliktig til å undersøke alle bekymringsmeldingene, selv om det er "bare" en.

Og anonyme, falske og uriktige bekymringsmeldinger er et stort problem for barnevernet.

Jeg ville blitt kjent med naboen jeg bekymret meg for. Ringt på, søkt kontakt for å se hva som virkelig foregår, ikke bare basert meg på antakelser.

Hvis jeg fremdeles hadde vært urolig etter å ha snakket med foreldrene hadde jeg ringt barnevernet, men da med fullt navn.

[Nigo-san]

Jeg hadde forsøkt å observere litt nøyere over tid. Og da særlig barna, hvordan ser de ut til å ha det? Virker de lykkelige og tilfredse? Er de oppe til langt på natt, er det til stadighet (og da mener jeg til stadighet!) gråt, hyl og skrik, rare lyder?

Jeg har nok rimelig høy terskel for å gripe inn der jeg ikke er sikker på hva som foregår. Det er så mye som kan misforstås, og mye man ikke vet. Hadde jeg derimot mottatt klare signaler fra et barn om at noe var galt, og følt at jeg kunne være rimelig trygg på at noe faktisk foregikk som ikke burde foregå, så hadde jeg ikke vært redd for å ta det videre- på den ene eller andre måten. Men som sagt, jeg må føle meg ganske sikker i min sak før jeg tar det skrittet.

[Gjest Elastica]

Dette er et utrolig vanskelig spørsmål. Det er mange faktorer involvert, utover det faktum at man er naboer. Treffer man disse jevnlig? Kjenner man dem nok til at man kommer i en lojalitetskonflikt dersom man vurderer det som riktig å kontakte barnevernet? Vet man nok til å kunne vurdere noe på et selvstendig grunnlag?

Jeg tror at jeg hadde tatt kontakt med barnevernet, men forsøkt i det lengste å ikke la det være en anonym bekymringsmelding. Kanskje man kunne ta kontakt med skolen dersom barnet for eksempel gikk på samme skole/trinn/klasse som egne barn? Mest sannsynlig ville jeg forsøkt å ta kontakt med barnevernet dersom det var problemer jeg så vedvarte. Og særlig dersom det dreide seg om veldig små barn. Dersom barna er større, går det an å ta direkte kontakt med dem også.

[Gjest Mayamor]

Jeg hadde aldri levert inn en anonym bekymringsmelding iallefall. Men observert, snakket med familien det gjaldt, sett ann barna, og muligens levert inn en bekymringsmelding om jeg følte barnet trengte mer hjelp. Skal en levere inn en bekymringsmelding hver gang en nabo er sliten/deprimert/festglad - ville en muligens få det travelt i enkelte strøk med mange naboer?

[momo]

Jeg ville nok og observert en stund før jeg gjorde noe, men hadde jeg da sterke mistanker om at det foregikk noe som det ikke burde ville jeg tatt kontakt med barnevernet og da ikke anonymt, ville og pratet med andre naboer for og høre hvordan de oppfatter situasjonen.

Men tror virkelig ikke dette er lett og tror ikke det er så lett og avdekke sånne ting selv om man bor vegg i vegg.

Jeg har selv vært det barnet som hadde det jævlig hjemme, men som aldri ble fanga opp. For alt foregikk i det skjulte hjemme og på utsiden av hjemmet så var nok jeg det barnet som så mest lykklig ut og mine foreldre så ut som helt normale foreldre på utsiden de og. Selv om de drakk opp til 7 dager i uka, så drakk de aldri utenfor husets fire vegger.

Var først på ungdomskolen jeg turte og fortelle det til en lærer og hun valgte og ikke gjøre noen verdens ting med det.

[Gjest Mayamor]

Var først på ungdomskolen jeg turte og fortelle det til en lærer og hun valgte og ikke gjøre noen verdens ting med det.

Og den læreren burde skammet seg!

Håper det går bra med deg til tross for dette.

[Gjest =tentacle=]

Dersom du mistenker at foreldrene er sterkt beruset flere dager pr uke sammen med barna, hva gjør du? Dersom du vet at barn blir slått i nabohuset, hva gjør du? Dersom mor eller far synes å være alvorlig deprimert eller paranoid, og dette går ut over barn, hva gjør du?

Jeg hadde meldt i de to første tilfellene. Dersom en aleneforelder virket alvorlig deprimert ville jeg prøvd å komme i kontakt med personen, fortelle at jeg var bekymret for ham/henne og om barna fikk nok omsorg mens mor/far hadde det så vanskelig selv, tilbudt hjelp til å komme i kontakt med hjelpeapparat for forelder og barn, invitert barna hjem for å gjøre noe koselig og gi litt ekstra opmerksomhet innimellom, og hvis ikke forelderen over litt tid tok tak i tingene og fikk hjelp, ville jeg ha sagt at jeg var så bekymret at jeg så meg nødt til å bringe situasjonen inn for barnevern eller helsestasjon og at jeg håpte at det ville føre til bedring for familien. En paranoid forelder ville jeg meldt. Dersom en av foreldrene var vanlig oppegående, vile jeg vært langt mer avventende, fordi den forelderen da trolig vil kunne gi barna det meste de har behov for i en vanskelig periode.

[momo]

Og den læreren burde skammet seg!

Håper det går bra med deg til tross for dette.

Tusen takk!

Går veldig bra med meg fordet. Jeg tok selv kontakt med en familierådgiver etter dette, som etter samtaler med meg og foreldrene tok kontakt med barnevernet.

Nå er dette lenge siden og, så livet mitt i dag er veldig bra.