huff...for en kjip dag..

[Gjest LindaMarie76]

Idag har jeg en svært tung dag. Det er tre-fire uker siden x´n foretrakk ei venninne fremfor meg og jeg sitter igjen i huset, som skal selges om ei uke, mens regnet velter ned utafor.

Huset er klarert for visning og jeg hører stillheten som senker seg . Det å bli forlatt/avvist/dumpa er noe av det verste som finnes. Herregud for en sorg jeg har følt. For et mareritt. Jeg har grått i ett strekk i 14 dager, gått ned veldig mange kilo i vekt og føler overhodet ingen lyspunkt. Brystbeina tyter ut og jeg klarer ikke få i meg ordenlig mat.

Han...har det så bra som aldri før sa´n. På jakt etter ny bolig med sin nye dame og stikker innom av og til for å hente stæsj som er igjen i huset vårt...hjemmet mitt....her jeg vi hadde tenkt å bo til vi blir gammel. her vi har investert 4 år av våre liv til oppussing osv. Alt som er gjort er gjort med tanke på at vi skal bli her til vi blir oldiser.Det har vi prata om mange ganger mens vi lå i senga og han strøk meg på ryggen..

men....nå raser bare alt samme. Jeg klarer ikke sitte med huset og ser hjemmet mitt, livet mitt gå i full oppløsning. Noen dager går det greit og jeg er stort sett aldri alene. Er på flukt , kjører rundt og oppholder meg hos venner og foreldre fordi jeg klarer ikke sitte inne her i det tomme stille huset som før var så full av liv.

fy f.... for en drittsekk. Jeg måtte da fatte og begripe at det at han falt for ei anna (venninna mi) betydde at han ikke var glad i meg lenger.... he?? nå skal de kjøpe hus og jeg sitter her og føler meg mentalt mishandla. har lyst å skrike og slå, men blir apatisk.

Nå er det bare å finne annet sted å bo. Ikke så lett med tanke på boligmarkedet for single. Aner ikke hvordan dette skal gå. SOm nevnt..noen dager går det bra, men i dag er alt tungt. Skal ut en tur etterpå og besøke foreldra mine. Klarer ikke sitte her mer..

Det var godt å få det litt ut, selv om det blir litt sytete.... men følelsene mangler ord.

Takk for at du ga tid til å lese...

ps; tips for å få opp humøret mottas gjerne

[Meadow]

Jeg tror du trenger å bli litt sinna! Husk at selv om du føler at alt raser sammen, så prøv å tenke på det som et nytt kapittel, selvom det ikke er lett...

[Gjest Gjest]

Har vært der du er og vet at det er forferdelig vondt. Du må bare komme deg gjennom det. Det var vondt for meg også å selge hjemmet mitt. Hjemmet hvor barna hadde vokst opp. Et nydelig hus på en vakker tomt som jeg ikke hadde økonomi til å beholde.

Det er tre år siden jeg var der. Nå har jeg "ny" bolig og ny samboer. Nå i ettertid forstår jeg at det var best å flytte for å starte helt på nytt. Jeg har det godt i livet mitt nå. Mye bedre enn jeg hadde det med min eks. Håper du også vil føle det slik etterhvert.

[Gjest Gjest_Tuppelure_*]

Uff, dette høres bare fryktelig trasig ut! Får skikkelig vondt av deg!

Jeg har aldri opplevd et brudd der hussalg og den slags har vært involvert, men jeg har opplevd å bli sviktet på en ganske grov måte. Og det svir, mer er det ikke å si om det.

Det eneste jeg har å si til trøst, er at det BLIR bedre, før eller senere. Det er helt sant!

Men akkurat nå tror jeg at det er best at du bare prøver å akseptere at dette kommer til å gjøre vondt en stund, og at du tillater deg selv å sørge. Denne mannen (og sikkert den såkalte "venninna") har betydd mye for deg, det er jo derfor du reagerer som du gjør.

I tillegg kommer alt mulig praktisk stress, som hussalg, flytting og annet som sikkert bare er et helvetes pes oppe i alt.

Ta vare på deg selv, og bruk venner og familie for alt de er verdt. Folk som bryr seg om deg vil støtte deg nå, og det høres det ut som at du trenger.

Og så MÅ jeg bare få si en ting: Eksen din og hun "venninna" høres ut som to alen av samme stykke. De fortjener sikkert hverandre! Og du fortjener noe bedre!

Jeg er ellers enig med en av de andre som har svart deg: Du trenger å bli forbanna! Seriøst! Du fortjener bedre enn å bli tråkka på på denne måten. Så bli sint!

Du fortjener å ha det bra. Så stå på - det slutter å svi, før eller siden. Klem!

[Gjest Gjest_sille_*]

Forstår godt at du er lei deg, og det har du god grunn til, men dette overlever du.. Nå må du bare tenke deg godt om før du gjør ting, slik at du hverken angrer ord eller gjerninger.

Hvorfor kan du leie ut deler av leil, at du rett og slett finner deg en jente og bo sammen med. Så får du lånet over på deg, og hun betaler husleie til deg. Dette blir ofte gjort i Oslo.

Tips for bedre humør: Gå ut på byen og flørt som bare faen, det slukker litt av sorgene. Ikke vis ham at du er lei deg, vis at du er vakker, har godt humør, alltid pen i klesveien, at du er sterk og uavhengig av ham. Han vil angre, og da har du allerede funnet deg en ny

[Gjest Gjest]

Jeg fikk helt vondt når jeg leste innlegget ditt, ts. Høres ut som du er blitt tråkket ganske kraftig på av de som skulle stå deg nær. Slike svik er forferdelig vonde, og selv om det virker langt unna og håpløst nå så kommer det til å komme en dag da du ikke føler det på denne måten lenger. Du kommer til å bli glad igjen. Livet blir ikke slik du hadde forestilt deg, men det betyr ikke at det ikke blir bra. Selv om det er jævlig når det står på må du bare ta en dag av gangen. Lykke til, føler med deg.

[Pokahonta]

Jeg kan ikke annet enn å dele sorgen litt med deg. Er kanskje noen uker foran deg i forhold til brudd, og tiden jobber sakte sakte. Ennå har ikke helt sjokket lagt seg helt. For det er det du får. Sjokk over at noen vil deg så vondt, blandet med sorg, sinne og redsel. Var i en bursdag i går, og er ennå stiv i skuldrene av å late som.. av å spille. Det som er best for meg nå, er å være sammen med de nære gode vennene.

Som jeg har sagt til flere her, prat gjerne med en terapaut. Det er viktig å komme styrket ut av enn sånn type livskrise som du opplever!! Det er du som skal sørge for at livet DITT blir bra videre, og det er det viktig å få tak på når du er klar for det. Men sørg, kjære venn. La deg sørge, og når du kjenner du begynner å dyrke sorgen, er deg på tide å la den gå.

Klem til deg

[Gjest Gjest_Peter_*]

Idag har jeg en svært tung dag. Det er tre-fire uker siden x´n foretrakk ei venninne fremfor meg og jeg sitter igjen i huset, som skal selges om ei uke, mens regnet velter ned utafor.

Huset er klarert for visning og jeg hører stillheten som senker seg . Det å bli forlatt/avvist/dumpa er noe av det verste som finnes. Herregud for en sorg jeg har følt. For et mareritt. Jeg har grått i ett strekk i 14 dager, gått ned veldig mange kilo i vekt og føler overhodet ingen lyspunkt. Brystbeina tyter ut og jeg klarer ikke få i meg ordenlig mat.

Han...har det så bra som aldri før sa´n. På jakt etter ny bolig med sin nye dame og stikker innom av og til for å hente stæsj som er igjen i huset vårt...hjemmet mitt....her jeg vi hadde tenkt å bo til vi blir gammel. her vi har investert 4 år av våre liv til oppussing osv. Alt som er gjort er gjort med tanke på at vi skal bli her til vi blir oldiser.Det har vi prata om mange ganger mens vi lå i senga og han strøk meg på ryggen..

men....nå raser bare alt samme. Jeg klarer ikke sitte med huset og ser hjemmet mitt, livet mitt gå i full oppløsning. Noen dager går det greit og jeg er stort sett aldri alene. Er på flukt , kjører rundt og oppholder meg hos venner og foreldre fordi jeg klarer ikke sitte inne her i det tomme stille huset som før var så full av liv.

fy f.... for en drittsekk. Jeg måtte da fatte og begripe at det at han falt for ei anna (venninna mi) betydde at han ikke var glad i meg lenger.... he?? nå skal de kjøpe hus og jeg sitter her og føler meg mentalt mishandla. har lyst å skrike og slå, men blir apatisk.

Nå er det bare å finne annet sted å bo. Ikke så lett med tanke på boligmarkedet for single. Aner ikke hvordan dette skal gå. SOm nevnt..noen dager går det bra, men i dag er alt tungt. Skal ut en tur etterpå og besøke foreldra mine. Klarer ikke sitte her mer..

Det var godt å få det litt ut, selv om det blir litt sytete.... men følelsene mangler ord.

Takk for at du ga tid til å lese...

ps; tips for å få opp humøret mottas gjerne

Jeg må bare si at jeg føler veldig med deg!! Har opplevd akkurat det samme nå men jeg slapp å flytte da heldigvis.

Det du kan trøste deg med er at den nye "lykken" mest sannsynlig er veldig kortvarig... sjeldent det der er noe suksess..

jeg er ikke noe god på å få opp humøret men en ting tenker jeg mye på og det er at alt går over til slutt. Jeg må si det til meg selv stadig vekk faktisk..

Jeg sørger med deg!!

Klem