Er det dere som legger frem klærne til barna når det

[Gjest Gjest]

I går overhørte jeg en samtale mellom to kvinner. Fikk med meg at de begge to pleide å legge fram ungenes klær selv, de gangene det var mannen som skulle kle på de...Jeg må si jeg ble litt satt ut! Lever vi ikke i 2007???

Hva med dere da jenter, legger dere fram klærne når mannen deres skal kle på barnet

[Nabodama]

Det har jeg aldri gjort nei.

Kanskje med unntak av hvis vi skulle noe spesielt, og det på forhånd var kjøpt inn/bestemt hva barnet skulle ha på seg. Jeg tenker da på selskap osv.

[Nigo-san]

Nå har mine kledd på seg selv fra fire-femårsalder, men før den tid la jeg aldri fram klær når far en sjelden gang skulle kle på, nei. Det klarer han da utmerket godt selv. Og nå klarer de det utmerket godt selv, så jeg synes det er rart med de som legger fram klær til store barn også, jeg.

Kanskje, som Nabodama sier, med unntak for selskap osv. Da kan det hende det er behov for litt "overstyring".

Men jeg er helt enig i at det er rart at ikke en mann skal kunne finne klær til barna selv. Han har vel hodet på plass han også, og sender ikke småjenta ut i vinterkulda med skjørt og strømpebukser. Slike mødre kan ikke ha særlig stor tillit til mannens foreldreevner...?

[Gjest Blondie65]

Vel det er vel bare å lese denne tråden det. Fars måte er ikke god nok for mange så da gjør man mest mulig selv.

[Kosemose]

Syns ikke det er så mye å ta på vei for egentlig. Hvis det er ekstremt viktig for den ene at klærne matcher og hun finner glede i å tenke ut hva barna skal ha på seg, mens mannen blåser i det, så er det vel en fordel at hun legger fram de klærne hun vil at de skal gå i?

Jeg ser liksom ikke dette som noe spesiell feminist-fanesak, eller at de lever i "utakt med sin tid" og tenker at det forteller vel bare at disse damene er kontroll-freaker på vegne av hva barna har på seg.

Mine barn finner stort sett fram klær selv, men det er nok jeg som tar det siste overblikket og som i blant sier: "nei det der kan du ikke ha på deg i dag". Det er nok også jeg som bruker å legge merke til flekker på gensere. Uten at jeg føler meg spesielt gammeldags av den grunn?

[estrella]

Pappa kan ikke sette farger sammen. Så det er alltid stemoren min som legger klærna fram på kvelden, uansett hvem som kler søskna mine..

Er jeg hjemme på ferie, og stemoren min er vekke får jeg ansvaret med å stelle ungene om kvelden og morgenen. Pappa hater å finne klær. Han setter sammen alt slags farger sammen.

En grunn til at han omtrent kun har jeans, og ensfargete skjorter.

Mamma la alltid frem klærna til brødrene mine og søsteren min. Helt til for 2 år siden. Det synst jeg var litt sykt, men han ene broren kunne ikke kle seg selv. Han tok på seg shorts og t-skjorte hvis det var 4 grader ute. For 2 år siden var han 13 år

..noen bare trenger litt hjelp av og til!

[Gjest nimbus]

Slike mødre kan ikke ha særlig stor tillit til mannens foreldreevner...?

Tror problemet oftere er "mangel" på motesans, en manglende foreldreevner... Nå har ikke jeg barn, men jeg tenker med gru på hvilke fargekombinasjoner min mann kunne ha satt sammen...!

[gaja]

Jeg legger som regel fram klærne om kvelden uansett hvem som skal kle på henne. Glemmer jeg det klarer mannen å finne klær selv også. Ofte tar han på henne mer enn jeg har lagt fram uansett, vi har litt forskjellig terskel for å fryse Fargene gir jeg beng i, så lenge alt er noenlunde helt og rent.

[Gjest Elastica]

Når mannen kler barna, er det han som finner frem tøy. Imidlertid kler de eldste seg selv, og da hjelper enten jeg eller mannen min med å finne frem tøy. Likevel er det jeg som har mest oversikt over garderoben, siden det er jeg som stort sett sørger for innkjøp, opprydning og vask av tøy.

[Gjest vsn]

Nei, det gjør jeg ikke.

Det klarer han helt fint selv. Ungene bryr seg ikke om hva de har på seg. De fleste farger går jo sammen, ser ikke problemet.

[Kayli]

Her i huset er det som regel jeg som kler barna (minsten, da - den eldste klarer seg selv), og det er alltid jeg som legger fram klær. Gjør alltid dette om kvelden for å spare litt tid om morgenen.

Tror ikke far vet hva som finnes av klær i skapene en gang...

[momo]

Har aldri lagt fram klær til far da det er han som skal kle på barna. Han klarer da det fint selv, og skulle det kræsje i farger så gjør ikke det meg så mye.

[Helga]

I går overhørte jeg en samtale mellom to kvinner. Fikk med meg at de begge to pleide å legge fram ungenes klær selv, de gangene det var mannen som skulle kle på de...Jeg må si jeg ble litt satt ut! Lever vi ikke i 2007???

Hva med dere da jenter, legger dere fram klærne når mannen deres skal kle på barnet

Jeg legger alltid fram klær kvelden før selv om det er mannen som nesten alltid kler på henne. Men dette ber han om selv, han synes det er vanskelig å se hva som passer sammen. Spesielt fordi han er trøtt om morgenen. Men han klarer det fint hvis han må

[Gjest Gjest]

Mannen kler aldri på ungene, det gjør de selv.. de er 3 og 5 år gamle. På hverdagene finner jeg frem klær til de, kun fordi det er barnehagedag og det ikke er alt som egner seg. Men de er begge to med på å bestemme til en hvis grad hva de skal ha på seg. I helgene skifter 3 åringen ca 100 ganger selv, og da finner hun også klærne hun vil ha. Hvis mannen er alene med ungene i helgen (jeg jobber annenhver helg) og de skal noe så ber han meg om å finne klær som passer seg, han er litt opptatt av at de skal se fine ut når han tar de med steder. Nå på høsten/vinteren så ber han meg også om å finne frem yttertøyet, han har ikke temperaturmåler innebygd og går i t-skjorter på vinteren. Men de kler altså på seg selv, treåringen har gjort det siden hun begynte i barnehagen.. var vel litt over året da. Hvorfor kler dere på barna deres?

[løve70]

Nei, jeg legger ikke frem klær dersom det er mannen som skal kle på barnet. Nå pleier hun som regel å finne klær selv da, men jeg la ikke frem klær når hun var mindre heller. At det ble noen rare kombinasjoner av og til skal ikke stikkes under en stol, men så lenge ungen hadde klær som passet til været, så fikk det heller være at klærne ikke matchet

[pellegrino]

Prikkegenser og stripebukse...

...so what!

Jeg er ikke så flink, jeg heller.

[Nigo-san]

Tror problemet oftere er "mangel" på motesans, en manglende foreldreevner... Nå har ikke jeg barn, men jeg tenker med gru på hvilke fargekombinasjoner min mann kunne ha satt sammen...!

Ok, om det er frykten for at ungene ikke skal matche som er problemet, så kan jeg kanskje være med på det (skjønt, hva er vanlige barnehageklær? Strømpebukse, jeans og genser, så SÅ vanskelig kan det da umulig være). Men her i huset bestemmer ungene som sagt selv fra ganske tidlig av, så jeg tenker omtrent som dette:

At det ble noen rare kombinasjoner av og til skal ikke stikkes under en stol, men så lenge ungen hadde klær som passet til været, så fikk det heller være at klærne ikke matchet

Med et unntak for spesielle anledninger som krever litt finklær, så synes jeg ikke det er så fryktelig viktig at de går sånn og slik kledd- så lenge klærne er hele og rene. Og jeg synes vel egentlig at både barna og mannen gjør en like grei jobb som meg (med visse festlige unntak, som da småtten insisterte på at shorts med tykk strømpebukse var supert å gå i i mars....)

[tuji]

Jeg legger ikke fram klær for ham, men det er lett å se når pappa har kledt på datteren. Da er det ingen farger som passer sammen, og håret henger (på det beste) i en slapp hestehale. Faktisk har han aldri kjøpt ett eneste plagg til henne, men akkurat det plager meg ikke, for jeg digger å shoppe.

[Helen]

Når minsten gikk i barnehage og det var far som leverte fordi jeg begynte tidligere enn han på jobb la jeg alltid frem klær. Det gjorde jeg fordi far ville ha det enklest mulig om morran, han orket ikke å finne frem klær. De gangene han gjorde det ble det noen rare kombinasjoner, da jeg kommenterte det skulle hverfall ikke finne frem klær selv

[Gjest Moncler]

Jeg har ikke barn selv, men har hatt samboer. Han eide ikke smak når det gjald klær. Derfor la jeg fram klær til han når vi skulle på fest eller noe sånt. Han fikk også forbud mot å kjøpe klær til seg selv uten at jeg var med.