Avstemning: Hva ville du valgt?

[Mamma til 3]

Leste dette spørsmålet i et ukeblad.

Ble nyskjerring på hva majoriteten velger.

Jeg relaterer spørsmålet til å ta sjanser, velge utradisjonelt, tørre å bryte opp/ ut. Selvrealisering mm.

Motsetningen går vel på at man vet hva man har, men ikke hva man får, er gresset noe grønnere, trygghet osv.

Jeg vet ikke selv, men syns det er et interessant spørsmål. Man kan også trekke inn årsaker til at man lever lengre, slik som å slutte å røyke, endring av usunt kosthold, mer trim osv.

" Eks: Er det verdt å dø tidlig av røking fordi man koser seg med det eller er det bedre å leve med savnet til man er 80?

[Gjest Mel]

Jeg går utifra at de 40 årene var stort sett veldig gode, og de 80 årene dømt til å være middelmådige...

Da ville jeg valgt 40 gode år.

Hva med deg da, Jente29?

[Mamma til 3]

Jeg vet ærlig talt ikke.

Det er mye å tenke på her, sett at man har hatt de 40 lykkelige åra når man har blitt 60. Tror det er få som er klare til å takke for seg da.. jeg tenker på at da har man fått barnebarn, mer tid til seg selv, muligheter til nye opplevelser mm..

Det å dø når man er 60 er jo aktuelt hvis man får eks har levd et veldig usunt liv..selv om man var aldri så lykkelig..

Men på en annen måte, hvis det gjelder å tørre å bryte ut fordi man ikke har det noe bra der man er, så er det vel kanskje verdt det.

Syns det er kjempevanskelig spørsmål..moro å få til en debatt..

[Gjest Gjesta]

Sitter og grubler over spørsmålet...hm...Det var ikke lett å ta stilling til. Jeg håper jo at jeg får et laaangt liv - men jeg vil jo også ha et lykkelig liv...Hvis jeg lever til jeg er 80, og har hatt 40 lykkelige år - DA er jeg fornøyd... ...tror jeg...Må gruble litt til...

[Tusenfryd]

Hvis jeg har lykkelige år, vil jeg ha 80. Er de bare passe, kanskje det holder med 40....

hmm... den var litt flåsete - men jeg grubler og grubler - og vet ærlig talt ikke. Man kan tro man har det passe, i ettertid ser man kanskje at man egentlig var ganske lykkelig. Eller omvendt... jeg har det bra, i ettertid skjønner jeg ikke hvorfor.

Det har noe med hva man gjør ut av det man har - og heldigvis slipper jeg å velge - men jeg har en forpliktelse overfor meg selv til å ha det så bar som jeg kan ha det! Å ta ansvar for det selv, gjøre det beste ut av det meste osv.

Det funker ikke alltid, men i så fall er det kun jeg som kan skyldes for det.

[Bettie]

Stort sett er vel livet sånn passe, er det ikke da, da?

Og hva som gjør en lykkelig vil vel også variere gjennom livet. Et barn vil oppleve lykke som noe annet enn en voksen - ikke sant? OG min erfaring er at lykken ligger i de små, hverdagslige tingene.

Og så tror jeg også det at hvis lykke er det eneste kriteriet for å leve et godt liv, så vil man ikke kunne glede seg over lykken. For å se et lys skinne klart, er det nødvendig med et mørke rundt, ikke sant? Og jeg tror det er litt sån med lykke også.

[Gjest Hulderjenta]

Fryktelig vanskelig valg å ta!! Må si meg enig med Bettie her, hun satte i grunnen ord på de tankene jeg ikke klare å få ut... Livet er ikke lykke hele tiden, så 80 år med sånn passe innebærer dermed en hel masse lykke!!

Hva som er lykke endrer seg også. Jeg kjenner en på over 90 år, h*n lever sitt liv sittende i en stol i stuen hele dagen, der sitter h*n uten å kunne gjøre noe. Vi fra jobben er innom tre ganger for dagen for å hjelpe med det nødvendigste. Og h*n synes h*n har et bra liv!

Tror at hvis man skrur ned forventningene om lykke, eller kravene om hva som skal være lykke, så får man plutselig mye mer lykke!!! For flere småting får slippe igjenom og bli opplevde/definert som lykke! :D

[Gjest care]

Følte på dette spørsmålet og fant at at jeg ikke klarte å bestemme meg. Vet faktisk ikke hva jeg ville valgt. Takk gud for at vi ikke vet hva som skjer med oss i fremtiden.

[Fakse]

Vi har (heldigvis?) ikke muligheten til å velge hvor mange år vi lever. Men vi har, i alle fall delvis, muligheten til å velge hvor lykkelige vi er. En kan selvfølgelig ikke styre "store" ting som dødsfall blandt mennesker vi er glade i, eller sykdom som rammer en selv eller de en er glad i. Men mange går rundt og har en hverdag som de selv ikke er fornøyde med, og her tror jeg mange burde ha tatt mere ansvar for sin egen lykke.

[Labella]

Jeg liker egentlig å ha det sånn passe, jeg :D Har slitt med depresjoner i store deler av livet, og setter stor pris på "sånn passe-livet"... 40 år i konstant lykke høres slitsomt ut... Dessuten så må det gå litt opp og ned for at man skal kunne sette pris på toppene - er man på topp konstant blir jo det også bare vanlig :blunke:

Uansett - glad jeg ikke må ta sånne valg...

[koldbruna]

Jeg vet ikke hva jeg ville ha valgt,men det er bedre å kanskje ikke vite også.Ingen vet jo hva morgendagen bringer med seg!!

koldbruna

[Gjest Vega]

Ja takk, begge deler!

[Tamara]

Gi meg 80 sånn passelig lykkelige år, takk!

Å være lykkelig hele tiden kan da ikke være særlig godt?

Motgang skaper karakter og litt sorg trenger man for å kjenne igjen gleden når den kommer hoppende.

*klok*

[Klips]

Hadde det bare vært meg å tenke på vet jeg ikke, men at småtten skal bli morløs som tiåring og mannen min alene med ett eller flere små barn?

Eller mamma og pappa overleve meg?

Nei det har jeg ikke hjerte til!

[Shantee]

Selvsagt ville jeg valgt 80 sånn passe år. "Sånn passe" er faktisk ikke dårlig

[Ignite]

80 sånn passe

[brum]

Jeg tror at livet mitt intil nå har vært sånn passe og det er helt greit. tror nok at jeg ville valgt 80år.