Trenger råd!

[toflus]

Huff nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre her.... saken er at forholdet mellom meg og faren min er helt håpløst. Han er alkoholiker, og bare kritiserer og håner meg hele tiden, ingenting av det jeg gjør er bra nok/ eller jeg er hysterisk. Han synes synd på seg selv hele tiden, og bader i selvmedlidenhet....

I kveld toppet det hele seg, og et allerede lunkent forhold, strandet helt. :cry: På telefonen i dag så ble det full kræsj, for å gjøre en lang historie kort: "Han sa at barnet mitt fortjener å være syk, ha en kronisk sykdom, fordi han (pappaen min) har det jo så mye verre" :o Jeg ble så sinna at jeg kokte, og tilslutt tippet jeg over.....

Nå skal jeg gifte meg i oktober, og jeg GIDDER ikke ha han sammen med meg ved bordet, eller at han skal gå sammen med meg oppover kirkegulvet. Hva skal jeg gjøre for å komme meg unna dette på en myk og best mulig måte? Jeg er jo så samvittighetsfull og snill, vil jo ikke såre noen.... Unner vel ingen å føle det sånn som jeg gjør nå, og har gjort meste av livet! :cry:

Noen gode råd?

[Gjest Tex]

Sett han et helt annet sted ved bordet og velg en helt annen som eskorte.

Du kommer aldri til å få ro i sjela dersom du skal gjøre det tradisjonelt.

Husk at du skal glede deg i tiden fremover også, du bør ta en avgjørelse og forholde deg til den. Tenk om du velger å være snill pike og så skjærer det seg kvelden før...?

Og å si at barnebarnet fortjener å være syk.....

En sånn mann ville ikke jeg ha hatt ved siden av meg

på livets største dag!

[Maxine Grey]

Jeg vil gi følgende råd:

Ta ham for deg en dag han er noenlunde tilstede, fortell ham at han skal legge seg inn på kur, og at dersom han ikke selv gjør noe for å takle sin alkoholisme, blir han IKKE invitert i bryllupet og at du vil ha minst mulig med ham å gjøre. STILL KRAV og konfronter ham med de problemene han skaper. Følg ham gjerne til kur-sted eller annen profesjonell hjelp, men forlang at han gjør en egeninnsats. Dersom han i utgangpunktet er deprimert, blir det ikke bedre av å drikke, det bare forsterker depresjonen.

Tro meg, og kjør hardt! Lykke til!

[toflus]

Jeg har tidligere prøvd alt! Jeg har satt hardt mot hardt, jeg har brukt det jeg kan for å få han til å begynne på avrusing. Når det ikke funket, så har jeg ikke mer jeg kan bruke for å få han til å skjønne at han har problemer!

Men nå er jeg i den situasjonen at jeg skal invitere han i bryllupet, men jeg leter etter måter jeg kan slippe å sitte ved siden av ham på middagen. At han er der, spiller ingen rolle for meg.

[Maxine Grey]

Det var trist å høre. Du får bare ta konsekvensen av dine følelser, og det samme får han gjøre. Velg en annen som du kan stole til å følge deg opp til alteret og sitte ved siden av deg, og la din far få beskjed om dette i forkant.

Det er så uendelig trist at det skal være slik, slik all sykdom er trist og urettferdig, både for den som blir rammet og den som blir berørt.

Jeg føler med deg.

[Maxine Grey]

Og en ting til:

Du trenger ingen unnskyldning for å gjøre som du vil, bare gjør det.

Faren din vet hvorfor, selv om han later som han ikke gjør det, eller blir sinna på deg. Aggresjonen hans er vel egentlig rettet mot ham selv, tror jeg. Hev hodet, tilfredsstill dine egne behov!

[toflus]

Takk skal du ha! Ordene dine varmer skikkelig!

[Karoline]

Hvis jeg skal gi et praktisk råd må det være følgende:

Gå opp kirkegulvet sammen med din tilkommende, det er det som står i vigselsprotokollen(!)

Vi hadde også denne bordplsseringen:

Brudg.s far, brudens mor, brud, brudgom, brudg.s mor, brudens far.

Dette til tross for at jeg og min far har et godt forhold.

Jeg hadde dermed verken følge av min far opp kirkegulvet, eller han ved siden av meg under middagen, uten at noen kommenterte det!

Uansett vil jeg ønske deg lykke til, planlegg dagen slik at den blir best mulig for deg. Foreldrene dine har hatt sin bryllupsdag, nå er det din tur!

[hemmeligbrud]

Og min far er ikke invitert i bryllupet. har ikke snakket med han på minst tre år for jeg fant ut at jeg hadde det bedre enn han. Kronisk alkoholiker, lystløgner og uten samvittighet eller omsorg for andre. Slike mennesker er det ikke plass til i livet mitt, han har stjålet nok fra meg.

Så jeg blir "alene" på bryllupsdagen min...Skrev akkurat litt om det. Sønnen min skal følge meg opp og morfaren min får nok plass ved siden av min mor (som jeg heller ikke har god kontakt med). Fryktelig irriterende og vanskelig med slike familieforhold og det er på slike gledesdager de kommer til syne.

Du må slutte og tenke på andre og helelr bry seg mer om deg selv og de du er glad i, det er mitt råd. men det kan være svært vanskelig og vondt å skulle gjøre noe med det.

Ønsker deg all lykke!

(husk, hvis dere skal ha alkohol i bryllupet, så kan du nok selv tenke deg hvordan det blir med en alkoholiker der.....det spiller ingen rolle hva de evt LOVER...det er min erfaring gjennom 20 år)

[toflus]

Hemmeligbrud: Ser ut som vi har litt samme erfaring du og jeg. Takk for støtte og oppmuntring!

[Gjest Mel]

Jeg ville iallefall ha informert ham om hvordan du føler det, slik at han får en sjanse til å tenke seg om.

For rettferdighetens skyld - men mest for din egen samvittighets skyld.

Du skal slippe å tenke at du kunne gjort noe mer for å ordne opp, senere.

Jeg hadde fortalt faren min at pga hans oppførsel, så velger jeg å justere litt på tradisjonene.

Og deretter la det hele være opp til ham...

[Tvilling76]

Og min far er ikke invitert i bryllupet. har ikke snakket med han på minst tre år for jeg fant ut at jeg hadde det bedre enn han. Kronisk alkoholiker, lystløgner og uten samvittighet eller omsorg for andre. Slike mennesker er det ikke plass til i livet mitt, han har stjålet nok fra meg.

Så jeg blir "alene" på bryllupsdagen min...Skrev akkurat litt om det. Fryktelig irriterende og vanskelig med slike familieforhold og det er på slike gledesdager de kommer til syne.

Du må slutte og tenke på andre og helelr bry seg mer om deg selv og de du er glad i, det er mitt råd. men det kan være svært vanskelig og vondt å skulle gjøre noe med det.

Ønsker deg all lykke!

(husk, hvis dere skal ha alkohol i bryllupet, så kan du nok selv tenke deg hvordan det blir med en alkoholiker der.....det spiller ingen rolle hva de evt LOVER...det er min erfaring gjennom 20 år)

Har samme problemet i min familie. Derfor er heller ikke min pappa invitert. Har ikke hatt kontakt mer enn 5 ganger de siste 20 årene så jeg så heller ingen vits i at han skal få delta i mitt livs største dag hittil. Jeg følges opp kirkegulvet av mamma. Det er hun som har skapt meg til den jeg er idag. Fant det heller bedre å la være å invitere han enn å måtte bekymre meg for hvordan han oppførte seg.

Lykke til alle andre i samme situasjon.