Samboere

[Gjest Sverige]

Hei.

Håper noen kan bidre med innspill her.

Har akkurat flyttet til Sverige for å bo med mannen i mitt liv, og fått jobb her.

Han studerer, men har en leilighet som betales av han/ foreldre. han jobber i tillegg til studier, men alt av lönn går inn en familiebedrift som han tar penger ut i fra. Han tar veldig sjelden ut annet enn husleie og penger til bil. Han holder bil, og jeg stort sett alt annet + halve husleien.

Vi har planer om å kjöpe ny bil til våren, og han ville kjöpe den gjennom familiefirma av skattemessige årsaker, men det har jeg avverget. Jeg vil absolutt ikke eie noe med hans familie, så den kommer til å kjöpes av oss.

Min jobb er ikke spesielt godt betalt, jeg pendler for ca. 2500 pr måned, og har et studie lån som jeg betaler ca. 2000 på hver måned. Det sier seg selv at jeg ikke sitter igjen med mye pr måned.

Utbetalt ca. 13.000 pr mnd (svensk lönning..)

Pendel: 2500

Husleie: 3000

Lån: 2000

Telefon: 1000

Mat/ström/nett: 3500

Jeg kjenner at jeg skeptisk til å betale alt av mat og löpende utgifter uten å väre medeier i leigligheten. Dette er uaktuelt ettersom familien også eier.

Synes det er greit at jeg betaler noe mer ettersom jeg jobber og han studerer, men jeg ikke sitter igjen med noe dersom det skulle bli slutt, og det er uholdbart.

Noen som har forslag på hvordan dette kan löses?

Takknemmelig for alle innspill:)

[Gjest Blondie65]

Dere bør dele alle utgifter som ikke direkte går til verdiøkning av leiligheten.

Eks. strøm, mat, innboforsikring, etc. Nedbetaling av leiligheten er hans oppgave så lenge du ikke eier en andel. Men rentekostnaden bør dere dele på siden det er en løpende utgift.

[Gjest Sverige]

Dere bør dele alle utgifter som ikke direkte går til verdiøkning av leiligheten.

Eks. strøm, mat, innboforsikring, etc. Nedbetaling av leiligheten er hans oppgave så lenge du ikke eier en andel. Men rentekostnaden bør dere dele på siden det er en løpende utgift.

Det var noe sånt jeg antok.

Mitt lille problem er at min far sier at når han er ferdig utdannet(veterinär) vil han kunne bidra med vanvittig mye mer enn jeg tjener nå, og det vil tjene meg i fremtiden. Han mener altså at jeg skal backe opp han nå en periode. Og ja, jeg forstår denne tankegangen, men blir det slutt sitter jo jeg med skjegget i postkassen om man kan si det sånn.

Jeg vil virkelig ikke väre gjerrig eller urimelig, men föles utrygt sånn det er nå.

Det skal også sies at jeg har mer lån enn han, men også en ganske stor formue(arv samt aksjer i eiendom forvaltet av familien)

Skal dette spille noen rolle når man vurderer vår ökonomiske situasjon?

Nå höres jeg utrolig uintellingent og naiv ut her, men dette er veldig nytt for meg, jeg er vant til å tenke i "meg" perspektiv.

Takk for innspil

[Rosalie]

Så lenge dere bor i hans leilighet, så skal ikke du betale mer enn han, nei. Det du da i realiteten gjør, er å betale på hans verdiøkning, som du ikke får noe igjen for dersom det blir slutt. Ergo betaler han evt lån og faste utgifter selv, mens dere deler husleie, strøm og husholdningsutgifter i 2.

Jeg ville heller foreslått at a) du kjøper deg inn i leiligheten (50%) eller b) dere kjøper noe sammen. Så er alt tullet om mitt, ditt, vårt ute av verden. Også deler dere alle andre utgifter i 2. Den dagen mannen din tjener mye mer enn deg vil dere nok skjevdele, men den tid, den sorg.