Klarer ikke mer

[Gjest Moncler]

Livet mitt er helt uten rutiner. Ikke får jeg lese noe på fagene på skolen, ordenltig middag spiser jeg aldri. Ofte i dårlig humør..osv. Det var en liten periode for et år siden jeg hadde kjæreste. Jeg ble til en helt annen person den perioden, plutselig kom motivasjonen og alt tilbake. Vet ikke hva jeg skal gjøre nå, tror ikke jeg klarer å begynne å tenke på noe annet før jeg har fått meg kjæreste, men det ser ut som det kan ta lang tid til. Prøver å være aktiv på fritiden, med både ulike jobber og fritidsaktiviteter, men det er ingenting som virkelig engasjerer meg.

[Bokormen]

Du kan ikke forklare årsaken til mangel på engasjement og rutiner med at du ikke har en kjæreste. Du har selv ansvaret for eget liv og egen lykke, du kan gjøre noe med dette selv!

Sett opp en plan for lesing, for middager, for hvordan rutinene i livet ditt skal bli. Ingen vil ha en kjærste som bare går rundt og "suser", det er mye mer attraktivt med ei jente som utnytter livet til det fulle, og er fornøyd med livet sitt!

Beklager om jeg er litt krass, men dette er noe du klarer fint å rydde opp i selv En kjæreste er ikke det viktigste i verden, du må klare å være lykkelig alene også!

Lykke til

[Gjest Moncler]

Du kan ikke forklare årsaken til mangel på engasjement og rutiner med at du ikke har en kjæreste. Du har selv ansvaret for eget liv og egen lykke, du kan gjøre noe med dette selv!

Sett opp en plan for lesing, for middager, for hvordan rutinene i livet ditt skal bli. Ingen vil ha en kjærste som bare går rundt og "suser", det er mye mer attraktivt med ei jente som utnytter livet til det fulle, og er fornøyd med livet sitt!

Beklager om jeg er litt krass, men dette er noe du klarer fint å rydde opp i selv En kjæreste er ikke det viktigste i verden, du må klare å være lykkelig alene også!

Lykke til

Jeg har gjort alt det du sier. Jeg har også meldt meg om som støttekontakt, og beskshjem for en liten unge. Noe jeg gleder meg veldig til. Jobben min går også fint, trives der siden jeg møter så mange mennesker. Hver dag sier jeg til meg selv at jeg skal bli flink, være fornuftig og se positivt på livet, det funker alltid en liten stund, så kommer alle de negative tankene tilbake. Den perioden jeg hadde kjæreste jobbet jeg plutselig mye mer med skolen, og sa til om med til han at jeg ikke hadde tid til å møte han pga at jeg måtte gjøre lekser. Det var jeg som gjorde det slutt, fordi jeg ikke følte han var den rette, men var likevel et tungt valg.

[ATV]

kan være kjeresten din jeg, sånn i tankene liksom :love:

håper ting går bedre med deg da

[Gjest Moncler]

kan være kjeresten din jeg, sånn i tankene liksom :love:

håper ting går bedre med deg da

Man kan jo stå i speilet hver og fortelle seg selv hvor pen man er, fortelle seg selv hvor god middag man har laget osv, men det får liksom ikke samme virkning som når det er andre som sier det, og mener det. Også er det alle de tingene som er et mareritt å gjøre alene, men som en drøm sammen med noen. Som å sitte hjemme en fredagskveld, gå og legge seg, også er det jo ganske stusselig å planlegge fremtiden sin alene. Karriere, hus, bil og alt det der er jo flott å ha, men kjærlighet og noen å dele livet med er jo strengt tatt viktigere, spesiellt siden det ene ikke utelukker det andre.

[Gjest Nedfall]

TS:

..fra en som tilsynelatende bor på brakka.

[W. Wallace]

Du kan ikke forklare årsaken til mangel på engasjement og rutiner med at du ikke har en kjæreste. Du har selv ansvaret for eget liv og egen lykke, du kan gjøre noe med dette selv!

Sett opp en plan for lesing, for middager, for hvordan rutinene i livet ditt skal bli. Ingen vil ha en kjærste som bare går rundt og "suser", det er mye mer attraktivt med ei jente som utnytter livet til det fulle, og er fornøyd med livet sitt!

Beklager om jeg er litt krass, men dette er noe du klarer fint å rydde opp i selv En kjæreste er ikke det viktigste i verden, du må klare å være lykkelig alene også!

Lykke til

Yes! Takk og pris at noen andre allerede hadde sagt det.

Slutt å plassèr kontrollen på ditt eget liv utenfor deg selv og ta ansvar for hva som skjer med deg. Selvstendige, målrettede og disiplinerte personer er attraktivt.

[Gjest Blondie65]

Man kan jo stå i speilet hver og fortelle seg selv hvor pen man er, fortelle seg selv hvor god middag man har laget osv, men det får liksom ikke samme virkning som når det er andre som sier det, og mener det. Også er det alle de tingene som er et mareritt å gjøre alene, men som en drøm sammen med noen. Som å sitte hjemme en fredagskveld, gå og legge seg, også er det jo ganske stusselig å planlegge fremtiden sin alene. Karriere, hus, bil og alt det der er jo flott å ha, men kjærlighet og noen å dele livet med er jo strengt tatt viktigere, spesiellt siden det ene ikke utelukker det andre.

Hallo?

Den eneste som kan bygge selvtilliten din varig er du selv. Problemet ditt er at du så gjerne skulle hatt kjæreste at alt som går galt skyldes at du er singel. Tull og tøys.

Jeg heiste meg selv opp fra kjelleren da jeg ble skilt. Jeg ble nødt å fortelle hun i speilet på badet et par kraftige pauli ord for den grine sippen var rett og slett et slit å leve med. Nå kan jeg ikke huske sist hun prøvde seg.

Så eh jo: Du MÅ stå i speilet og fortelle deg selv at du er pen og flott og verdig. Du må slutte å fortelle deg selv at hele livet er på hold inntil du får deg kjæreste. Det er bare tull.

Klart at det ikke er alltid like festlig å lage middag til en person eller andre "tosom" aktiviteter. Har du noen venninner som du kan bytte middagsavtale med slik at du kan slippe å lage middag hver dag?

Når det gjelder planer: du kan si til deg selv 1000 ganger at slik skal det være og slik skal det bli, men når du ikke mener det møter du motstand i første sving.

Mitt forslag er at du deler dette opp i enkelt oppgaver. Jeg vil tro at skolearbeidet er det viktigste. Lag deg en rutine for det og forplikt deg (JA foran speilet på badet) til å følge dette opplegget i 3 uker (det tar tre uker å innarbeide en vane). Når det har blitt en suksess så går du videre til neste oppgave: hvordan lage god og næringsrik middag hver dag (fordi DU fortjener det ...!). Osv. ...

[Gjest Moncler]

Hallo?

Den eneste som kan bygge selvtilliten din varig er du selv. Problemet ditt er at du så gjerne skulle hatt kjæreste at alt som går galt skyldes at du er singel. Tull og tøys.

Jeg heiste meg selv opp fra kjelleren da jeg ble skilt. Jeg ble nødt å fortelle hun i speilet på badet et par kraftige pauli ord for den grine sippen var rett og slett et slit å leve med. Nå kan jeg ikke huske sist hun prøvde seg.

Så eh jo: Du MÅ stå i speilet og fortelle deg selv at du er pen og flott og verdig. Du må slutte å fortelle deg selv at hele livet er på hold inntil du får deg kjæreste. Det er bare tull.

Klart at det ikke er alltid like festlig å lage middag til en person eller andre "tosom" aktiviteter. Har du noen venninner som du kan bytte middagsavtale med slik at du kan slippe å lage middag hver dag?

Når det gjelder planer: du kan si til deg selv 1000 ganger at slik skal det være og slik skal det bli, men når du ikke mener det møter du motstand i første sving.

Mitt forslag er at du deler dette opp i enkelt oppgaver. Jeg vil tro at skolearbeidet er det viktigste. Lag deg en rutine for det og forplikt deg (JA foran speilet på badet) til å følge dette opplegget i 3 uker (det tar tre uker å innarbeide en vane). Når det har blitt en suksess så går du videre til neste oppgave: hvordan lage god og næringsrik middag hver dag (fordi DU fortjener det ...!). Osv. ...

Jeg står i speilet hver dag og jeg gjør alt det der, faktisk står jeg og beundrer meg selv av og til. Står også tidlig opp på fridager for å jobbe med skolearbeid. Så sitter jeg med det en liten stund også mister jeg konsentrasjonen. Har så store konsentrasjonsproblemer at jeg ikke tror jeg kommer til å fullføre skolen. Kommer til å gå ut året, men ikke bestå i fagene. Går siste året på et bachelorstudie. Nå spiser jeg veldig sunt selv om jeg ikke spiser rutinemessig, og det er ikke rutinene jeg savner mest, men lysten til gjøre alle de fornuftige tingene. Det verste er vel den følelsen av at livet sklir forbi uten at man egentlig rekker å leve det.

Endret 7. oktober 2007 av Moncler

[Gjest Blondie65]

Jeg står i speilet hver dag og jeg gjør alt det der, faktisk står jeg og beundrer meg selv av og til. Står også tidlig opp på fridager for å jobbe med skolearbeid. Så sitter jeg med det en liten stund også mister jeg konsentrasjonen. Har så store konsentrasjonsproblemer at jeg ikke tror jeg kommer til å fullføre skolen. Kommer til å gå ut året, men ikke bestå i fagene. Går siste året på et bachelorstudie. Nå spiser jeg veldig sunt selv om jeg ikke spiser rutinemessig, og det er ikke rutinene jeg savner mest, men lysten til gjøre alle de fornuftige tingene. Det verste er vel den følelsen av at livet sklir forbi uten at man egentlig rekker å leve det.

Jeg tror du setter feil navn på problemet ditt. Konsentrasjonsproblemene dine høres mer ut som depresjon enn noe annet. Har du snakket med skolen/psykolog om dette? Dette ville jeg gjort og fått sykemelding slik at du slipper en eksamen der det går rett vest.

Jeg mente ikke å ikke være medfølende. Jeg forstår at du har det vanskelig - men det er du som må ta tak og søke hjelp.

[Gjest Moncler]

Jeg tror du setter feil navn på problemet ditt. Konsentrasjonsproblemene dine høres mer ut som depresjon enn noe annet. Har du snakket med skolen/psykolog om dette? Dette ville jeg gjort og fått sykemelding slik at du slipper en eksamen der det går rett vest.

Jeg mente ikke å ikke være medfølende. Jeg forstår at du har det vanskelig - men det er du som må ta tak og søke hjelp.

Mente ikke å være medfølende? Er det plutselig en negativ egenskap nå?

Jeg har vært hos psykolog, er over et år siden jeg sluttet å gå dit nå. Var der fordi jeg så og si ikke hadde noen venner. I dag har jeg jo venner, bor sammen med tre stykker. Samtidig som jeg synes det er hyggelig å ha folk rundt meg, så føler jeg at de er i veien og føler meg fortsatt ensom. Kjærester kan jeg fint ha rundt meg 24 timer i døgnet, mens venner som regel går meg på nervene hvis jeg ikke får fri av og til.

Er ikke så viktig for meg med sykemelding på eksamener, stryker jeg så stryker jeg da er det bare å betale for å ta det opp igjen. Er verre at jeg i så fall har brukt opp et par år uten å få noe ut av det.

[Gjest Jenna88]

Jeg tror ikke et forhold fungerer, dersom en person er meget ustabil og er avhengig av den andre. Ingen andre kan skape din lykke, den må du skape selv. Livet blir ikke forvandlet til et eventyr fordi du plutselig får kjæreste, og det å være sammen med noen innebærer ganske store forpliktelser. Mine erfaringer tilsier at en bør være i balanse med seg selv før en går inn i et forhold, ellers fungerer det ikke. Jeg har ei venninne som er kronisk deprimert og ble forvandlet til en sosial sommerfugl da hun ble sammen med eks-kjæresten. Hun var utbrent, brydde seg ikke om noe som helst, men etter at de ble sammen satset hun alt på ett kort; ham. Hun anså ham som hennes store kilde til lykke. Men hverdagen innhentet dem selvsagt, og hun forstod at det å være i et forhold ikke var så idyllisk som hun hadde trodd. Han slet også med egen selvfølelse, og hun stilte forferdelig store krav til ham. Trenger vel ikke å si at det forholdet gikk rett vest.

Jeg mener det blir feil å gå inn i et forhold for å overleve. Et forhold handler om å både gi og ta. Skal en mestre dette, bør en ha det greit med seg selv, psykisk.

Forøvrig skjønner jeg at du har det vanskelig, men alle verdensproblemer løses ikke ved å skaffe seg en kjæreste. Hadde livet vært så enkelt, hadde det jo ikke vært noe problem...

[Gjest Blondie65]

Mente ikke å være medfølende? Er det plutselig en negativ egenskap nå?

Jeg har vært hos psykolog, er over et år siden jeg sluttet å gå dit nå. Var der fordi jeg så og si ikke hadde noen venner. I dag har jeg jo venner, bor sammen med tre stykker. Samtidig som jeg synes det er hyggelig å ha folk rundt meg, så føler jeg at de er i veien og føler meg fortsatt ensom. Kjærester kan jeg fint ha rundt meg 24 timer i døgnet, mens venner som regel går meg på nervene hvis jeg ikke får fri av og til.

Er ikke så viktig for meg med sykemelding på eksamener, stryker jeg så stryker jeg da er det bare å betale for å ta det opp igjen. Er verre at jeg i så fall har brukt opp et par år uten å få noe ut av det.

Sorry mente "mente ikke å ikke være medfølende".

[Gjest Gjest]

Du høres akkurat ut som meg slik jeg var for en stund siden. Jeg savnet en kjæreste noe innmari og tenkte at om jeg får meg kjæreste så blir alt så mye bedre! da vil jeg sikkert komme ut av dette mørket tenkte jeg som bestod av depresjon,mangel på motivasjon,mangel på selvtillit og hele mitt elendige liv ville bli bedre. Men det er faktisk ikke sånn det fungerer! Jeg synes nesten det er litt skremmende at du skriver at dine venner blir du lei av men en kjæreste kunne du tenke deg å ha rundt deg 24 timer i døgnet..jeg ville blitt skremt om jeg skulle vært sammen med en slik person..

Hva som gjorde at jeg klarte å endre tankegangen min; terapi..Nå har jeg kommet ut av mørket og jeg savner ikke en kjærest på "den måten" jeg gjorde før..jeg er ansvarlig for min egen lykke. Ikke pokker om jeg skal være avhengig av en person for å være glad! Det er utrolig skummelt. Man er sin egen lykkesmed..Jeg tror ikke du har prøvd hardt nok enda med å trives i ditt eget selskap..finn hobbyer,møt venner ute,bli med i filmklubb eller noen lag.Du er student sier du og som oftest så har man da flust av ting å finne på i sitt lokale studentmiljø. Gå turer,lytt til musikk,les bøker,se film,lag mat med venner,besøk venner og familie.Dyrk deg selv!

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Høres ut som en depresjon ja. Var sånn jeg også en periode. Mistet gleden med å holde på med ting jeg egentlig elsket å gjøre. Alt var bare grått på en måte.

[Gjest Moncler]

Det er ikke sånn at jeg sitter og murer meg inne. Begynner stadig vekk med nye kurs og hobbyer, og er alltid veldig engasjert i nye ting. Men det er ingen ting som fanger min interesse i lengden. Når jeg sier at jeg kan være sammen med en kjæreste 24 timer i døgnet, betyr ikke det at vi skal være sammen hele tiden, viktig å gjøre ting fra hverandre og jeg vil aldri nekte en gutt å gjøre sine egne ting. Mener bare at han ikke går meg på nervene selv om han er rundt meg hele tiden. Psykologen min mente at det ikke er depresjon jeg har ettersom jeg fungerer så bra i dagliglivet. Hun tror heller det henger igjen etter dårlige opplevelser av ensomhet i ungdomstiden. Dette er ikke noe som har oppstått siste tiden, er snakk om flere år tilbake. Har hatt et par lange forhold bak meg, men var ikke så lykkelig da heller, men det var fordi jeg ikke hadde noen venner den perioden. Jeg vil ha begge deler, både venner og kjæreste.

[Gjest Gjest_Peter_*]

Hei

Er litt enig med deg jeg. Har alltid trivdes mye bedre de gangene jeg har vert i forhold. En kjæreste som står deg kjempenært betyr masse for min mentale helse.

Mange sier at en kjæreste ikke betyr alt og at du må finne deg selv og alt det der.. Ja greit nok det men uansett hvor lenge jeg er singel kan det ikke måle seg med de periodene jeg har hatt en kjæreste..

mvh Peter

[Gjest Moncler]

Hei

Er litt enig med deg jeg. Har alltid trivdes mye bedre de gangene jeg har vert i forhold. En kjæreste som står deg kjempenært betyr masse for min mentale helse.

Mange sier at en kjæreste ikke betyr alt og at du må finne deg selv og alt det der.. Ja greit nok det men uansett hvor lenge jeg er singel kan det ikke måle seg med de periodene jeg har hatt en kjæreste..

mvh Peter

Godt å høre at noen føler det samme som meg. De fleste jeg vet om som sier at de helst vil være singel har enten vært alene maks 6 mnd i strekk eller så er de sånne som alltid får masse tekstmeldinger og invitasjoner fra det motsatte kjønn.

[Gjest Gjest_anonym_*]

Livet mitt er helt uten rutiner. Ikke får jeg lese noe på fagene på skolen, ordenltig middag spiser jeg aldri. Ofte i dårlig humør..osv. Det var en liten periode for et år siden jeg hadde kjæreste. Jeg ble til en helt annen person den perioden, plutselig kom motivasjonen og alt tilbake. Vet ikke hva jeg skal gjøre nå, tror ikke jeg klarer å begynne å tenke på noe annet før jeg har fått meg kjæreste, men det ser ut som det kan ta lang tid til. Prøver å være aktiv på fritiden, med både ulike jobber og fritidsaktiviteter, men det er ingenting som virkelig engasjerer meg.

Hei du! Jeg er enig med deg:) Jeg har vært singel alltid..dvs i 20 år..og det begynner å bli ganske kjipt. Rett og slett. Jeg har masse venner, heldigvis fortsatt noen single som jeg har mye gøy med, og er så og si min egen lykkes smed som mange her har nevnt. Det funker det, MEN, det er det faktum at jeg mangler EN person, som jeg vet alltid er der for meg, som jeg vet bryr seg om meg og at jeg er den vitkigste i en annen persons liv!! Rett og slett føle seg elsket..(haha for en klisje)

I de periodene jeg har hatt en opptur med en flørt (desverre ganske sjelden) har alt du nevner gått så utrolig mye bedre for meg også. Til og med null stress å stå opp om morran;-p

Rart..men sant.

Jeg tror heller ikke at ALT ordner seg hvis man får en kjæreste, det er rart med det; det er alltid noe som skal være galt. er det ikke det ene er det det andre på en måte. Når man får oppfylt et ønske, så merker man andre ønsker og behov som da må bli dekket for at man skal ha det bra..hvis du skjønner.

Men likevel skjønner jeg veldig godt hva du mener...

Men slenger meg også litt på de andre svarene her; hvis du prøver å gjøre så mye som mulig ut av livet ditt nå, så er det også større sjans for at du er klar som et egg når du plutsleig møter en fyr!

Jeg prøver å tenke at jeg må...f.eks; trene, være fiks og fin så jeg er klar for en mann når som helst! Det hjelper kanskje litt:)