Jeg føler meg ensom i forholdet vårt

[Gjest Gjest_Sara_*]

Jeg sitter her midt på natten og føler meg bare trist. jeg har bodd sammen med kjæresten min i snart et år og merker nå at jeg er ganske ensom i forholdet vårt. Jeg savner å bli tatt på, få gaver og komplimenter og ha sex. Kjæresten min er en virkelig snill mann og jeg elsker ham, men jeg føler at dette bare dør ut. Han er mye borte med jobb og trening og når han kommer hjem er det bare data og tv. det er liksom ingen kjæresteri lenger. Jeg har prøvd å ta dette opp, feks: gjør jeg noe galt, kan vi gjøre noe anderledes, kan du prøve å vise interresse... osv. Han blir som oftest bare sint eller mener jeg er masete.... Han mener alt er normalt og svarer at han elsker meg hvis jeg spør, men jeg begynner å tvile. Jeg må ha mer nærhet, hvordan skal dette gå? Hvor vanskelig er det å gi meg et kompliment eller si at han elsker meg? Hvorfor vil han sjeldent ha sex med meg? Eller i det minste gi meg litt oppmerksomhet?

[Duracella]

Ikke greit dette nei...

Du kan jo kanskje begynne med å få han litt bort i fra tv og data. Kanskje han ikke liker dette. Men prøv av og til å dra han med på noe gøy. Noe dere kan flire sammen, å bare være gla.

Tror egentlig at mange av tilfellene til at en i et forhold kan føle det slik, er at man gjør på for lite i lag. Er dette rett i deres tilfelle? For det kan nemlig hjelpe mye. Jeg har ikke slike problemer i mitt forhold, men jeg merker at hver gang vi gjør ting SAMMEN så er det liksom noe ekstra der. Spesielt om det er utendørs. Frisk luft kan gjøre underverker ! Hehe, kanskje en kjapp en i skogen og sånn (OM han er vanskelig å få med seg på ting, så kan jo du begynne med å dra alene eller sammen med venner på diverse, så kanskje han blir nysjerrig etterhvert. Eller han rett og slett savner deg hjemme, og kommer etter.. jeg vet ikke)

Tar du poenget? Komme seg ut, enten i natur eller blandt folk, på shopping, eller på en tilstelning av og til (kino, konsert etc..).

Ellers hjelper det å sette seg ned å virkelig snakke om greiene. Der begge to er åpne, og begge to snakker ut om tanker rundt dette temaet du tar opp her.

Goodie luck :D

[jente 79]

Tror nok det må en del til for å endre på forholdet. Dette kan du ikke gjøre alene, han må også være villig til å jobbe for det.

Skjønner godt at du er frustrert. Ikke noe ålreit å føle seg alene i et forhold. Dette er jo noe som kan skje i de fleste forhold i perioder, men hvis dette har vart lenge må du snakke med han.

Kanskje samlivsterapi er en løsning hvis dere ikke klarer å snakke sammen alene.

[Gjest vimselot]

Hvis du ikke har forsøkt å gjøre deg litt attraktiv (f.eks. kan det være et minus for en mann når en dame legger på seg ti kg, men jeg har opplevd det motsatte, det kalte jeg den "skjulte terror", jeg ble totalnektet sex etter å ha hoppet og sprettet og blitt ennå mer sexy)...

og om ingenting hjelper, så glem hele mannen.

Gi han et alternativ, si at du ikke er til for han, men at han også må være til for deg. Og vise det. I praksis. Praksis praksis, praksis. Roser holder ikke, kun praksis.

Glem sexen for en tid, og ikke mas om den, men forklar han at du ønsker han tilstede i ditt liv siden dere ...eh, bor sammen og er sammen.

Har dere felles interesser?

Spør, fordi jeg har oppdaget at det er veldig viktig om et forhold skal fungere, selv om man kan ha sine egne interesser&hobbyer ved siden av.

Ikke mas for mye med elsker du meg osv.

Vet ikke, er ikke den beste til å gi råd, er erke-singel.

[Gjest Gjest]

Hei. Vil bare si at jeg føler med deg. Jeg har det på akkurat samme måte i forholdet mitt. Det er fryktelig trist. Du har fått råd om å finne på ting sammen. Vet ikke om det er det samme for deg, men hos oss fungerer ikke det heller. Det er kjedelig, lite spennende og uengasjerende å gjøre ting sammen også.

Jeg har vært i dette forholdet i to år nå. Det har ikke blitt bedre, enda vi har snakket om dette flere ganger. Det ligger rett og slett ikke alles natur å ønske og være nær kjæresten. Du må bestemme deg for om det er slik du ønsker å ha det. Forklar hvor alvorlig dette er for deg. Hvis han ikke vil gi deg mer nærhet og intimitet, så er mitt råd å komme deg bort så fort som mulig. Du dør innvendig etterhvert.

[Gjest Gjest]

Han kan elske deg like høyt selv om han bruker mye tid på tv og pc. Kan hende han føler at han får ladet batteriene på denne måten. Han foretrekker sikkert å bruke fritiden på dette fremfor å dra på shopping, pusse opp badet eller å sole seg på en strand. Det er slitsomt å være i et forhold hvor man føler at man ikke kan disponere fritiden slik man ønsker.

Samboeren min bruker også en del tid på pc og tv. Jeg synes det er helt greit fordi jeg foretrekker å bestemme over min egen tid selv også. Tror ikke han hadde likt hvis jeg hadde bestemt hvordan han skulle disponere sin fritid.

Hvis du slutter å mase på han og viser han at du liker han akkurat som han er, så tror jeg det vil være bra for både forholdet og sexlysten.

[Gjest Gjest]

Gi av deg selv, og ikke forvent noe tilbake. Da skal du nok se at han åpner seg.

[Gjest Torild]

Jeg sitter her midt på natten og føler meg bare trist. jeg har bodd sammen med kjæresten min i snart et år og merker nå at jeg er ganske ensom i forholdet vårt. Jeg savner å bli tatt på, få gaver og komplimenter og ha sex. Kjæresten min er en virkelig snill mann og jeg elsker ham, men jeg føler at dette bare dør ut. Han er mye borte med jobb og trening og når han kommer hjem er det bare data og tv. det er liksom ingen kjæresteri lenger. Jeg har prøvd å ta dette opp, feks: gjør jeg noe galt, kan vi gjøre noe anderledes, kan du prøve å vise interresse... osv. Han blir som oftest bare sint eller mener jeg er masete.... Han mener alt er normalt og svarer at han elsker meg hvis jeg spør, men jeg begynner å tvile. Jeg må ha mer nærhet, hvordan skal dette gå? Hvor vanskelig er det å gi meg et kompliment eller si at han elsker meg? Hvorfor vil han sjeldent ha sex med meg? Eller i det minste gi meg litt oppmerksomhet?

Hei. Kjære deg gjør noe med det nå. Ikke vent med å reagere. Jo lengere tid det går jo vanskeligere blir det. Jeg sitter på samme måte som deg ,vi har vært sammen i 17år men det som er vanskelig startet for mange år siden. fra en som snart må gjøre noe selv

[Gjest Gjest_lollemo]

Jeg sitter her midt på natten og føler meg bare trist. jeg har bodd sammen med kjæresten min i snart et år og merker nå at jeg er ganske ensom i forholdet vårt. Jeg savner å bli tatt på, få gaver og komplimenter og ha sex. Kjæresten min er en virkelig snill mann og jeg elsker ham, men jeg føler at dette bare dør ut. Han er mye borte med jobb og trening og når han kommer hjem er det bare data og tv. det er liksom ingen kjæresteri lenger. Jeg har prøvd å ta dette opp, feks: gjør jeg noe galt, kan vi gjøre noe anderledes, kan du prøve å vise interresse... osv. Han blir som oftest bare sint eller mener jeg er masete.... Han mener alt er normalt og svarer at han elsker meg hvis jeg spør, men jeg begynner å tvile. Jeg må ha mer nærhet, hvordan skal dette gå? Hvor vanskelig er det å gi meg et kompliment eller si at han elsker meg? Hvorfor vil han sjeldent ha sex med meg? Eller i det minste gi meg litt oppmerksomhet?

Kanskje det er lurt å snkke med han om dette.

Det er samme sommin kjæreste, hn hr så mye å tenke på så deror klarer ikke.......jeg tenker å gi han max 1 måned, hvis ikke så går je fra han..vil ikke være ulykkelig hele livet.

[Gjest Gjest]

Jeg sitter her midt på natten og føler meg bare trist. jeg har bodd sammen med kjæresten min i snart et år og merker nå at jeg er ganske ensom i forholdet vårt. Jeg savner å bli tatt på, få gaver og komplimenter og ha sex. Kjæresten min er en virkelig snill mann og jeg elsker ham, men jeg føler at dette bare dør ut. Han er mye borte med jobb og trening og når han kommer hjem er det bare data og tv. det er liksom ingen kjæresteri lenger. Jeg har prøvd å ta dette opp, feks: gjør jeg noe galt, kan vi gjøre noe anderledes, kan du prøve å vise interresse... osv. Han blir som oftest bare sint eller mener jeg er masete.... Han mener alt er normalt og svarer at han elsker meg hvis jeg spør, men jeg begynner å tvile. Jeg må ha mer nærhet, hvordan skal dette gå? Hvor vanskelig er det å gi meg et kompliment eller si at han elsker meg? Hvorfor vil han sjeldent ha sex med meg? Eller i det minste gi meg litt oppmerksomhet?

Kanskje du har for lite å gjøre? Jeg blir irritert når samboeren min ikke gidder gjøre noe fornuftig som å jobbe, trene, e.l.

[Marihata]

Hei. Vil bare si at jeg føler med deg. Jeg har det på akkurat samme måte i forholdet mitt. Det er fryktelig trist. Du har fått råd om å finne på ting sammen. Vet ikke om det er det samme for deg, men hos oss fungerer ikke det heller. Det er kjedelig, lite spennende og uengasjerende å gjøre ting sammen også.

Jeg har vært i dette forholdet i to år nå. Det har ikke blitt bedre, enda vi har snakket om dette flere ganger. Det ligger rett og slett ikke alles natur å ønske og være nær kjæresten. Du må bestemme deg for om det er slik du ønsker å ha det. Forklar hvor alvorlig dette er for deg. Hvis han ikke vil gi deg mer nærhet og intimitet, så er mitt råd å komme deg bort så fort som mulig. Du dør innvendig etterhvert.

Du burde kanskje bryte forholdet du også.

Hvorfor i all verden være sammen med noen hvis man kjeder seg i hverandres selskap.

Hvis man ikke har noenting til felles kan man bare glemme hele greia spør du meg.

[Marihata]

Rådet mitt er definitivt å snakke sammen.

Eneste måten å kommunisere på like premisser er at begge er ærlige om det en føler ang situasjonen uten å anklage.

Da må en tørre å stole på hverandre.

Når du vet vet hva han trenger av egen tid og nærhet og han vet vet hva du trenger av det samme, må dere inngå et kompromiss, slik at dere møter hverandre på halveien.

Det er eneste måten for to mennesker med forskjellig behov og vilje og møtes på halvveien.

Ingen av partene kan få det akkurat som en selv vil for at begge skal ha det bra.

Han må strekke seg litt mot deg og gi mer tid, og du må fire litt ned på dine ønsker.

Kan være lurt å avtale faste dager i uka som er deres tid.

Det gjorde jeg og kjæresten, da vi hadde akkurat det samme problemet.

Han ønsket masse tid for seg selv, og jeg ønsket mer tid med ham.

Til slutt var det slik at jeg anklagde han og var misfornøyd, og han følte seg overvåket nå han ville gjøre sitt.

Vi avtalte å være sammen x ant dager, slik at han på de dagene som var han alene kunne gjøre akkurat som han ønsket uten krav, og på de andre dagene fikk vi kvalitetstid sammen der han viet oppmerksomhet til oss og meg.

Dette har funket på en helt genial måte og vi er begge sluttet å stresse og får dekket de behovene vi har, som er veldig grunnleggende behov.

Hvis han ikke vil møte deg på halv veien, har dere et problem, og vil kanksje få et problem med å løse andre problemstillinger også.

Lykke til:)

[Gjest =tentacle=]

Jeg sitter her midt på natten og føler meg bare trist. jeg har bodd sammen med kjæresten min i snart et år og merker nå at jeg er ganske ensom i forholdet vårt. Jeg savner å bli tatt på, få gaver og komplimenter og ha sex. Kjæresten min er en virkelig snill mann og jeg elsker ham, men jeg føler at dette bare dør ut. Han er mye borte med jobb og trening og når han kommer hjem er det bare data og tv. det er liksom ingen kjæresteri lenger. Jeg har prøvd å ta dette opp, feks: gjør jeg noe galt, kan vi gjøre noe anderledes, kan du prøve å vise interresse... osv. Han blir som oftest bare sint eller mener jeg er masete.... Han mener alt er normalt og svarer at han elsker meg hvis jeg spør, men jeg begynner å tvile. Jeg må ha mer nærhet, hvordan skal dette gå? Hvor vanskelig er det å gi meg et kompliment eller si at han elsker meg? Hvorfor vil han sjeldent ha sex med meg? Eller i det minste gi meg litt oppmerksomhet?

Han bruker fritiden sin til avslapning, og TV og data krever ikke noen spesiell oppmerksomhet fra ham, det er bare tidsfordriv. Hvis han skal gjøre noe med deg, må han være tilstede i øyeblikket og gi og ta imot noe. Han føler ikke behov for mer enn hva status er i dag.

Behovene dine kommer neppe til å forsvinne bare fordi han ignorerer dem. Han mener at burde tilpasse deg hans kontaktbehov. Det ville bety at han fikk så mye kontakt han ville, mens du ville gå i underskudd på kontakt og føle deg ensom. Han vil heller ikke tilpasse seg, for han mener det vil sette ham i et energiunderskudd. Hvis dere skal klare å balansere dette, må dere begge gi og ta litt. Noen ganger er gapet for stort til at man kan leve med kompromissene, men det vet bare dere om er tilfellet for dere. Snakk med ham, og vær klar på at om han vil at du skal være der, må han også "være der" litt mer enn han egentlig selv føler behov for. Parforhold handler ikke bare om minste felles multiplum.

[Gjest kvinne 32]

Jeg sitter her midt på natten og føler meg bare trist. jeg har bodd sammen med kjæresten min i snart et år og merker nå at jeg er ganske ensom i forholdet vårt. Jeg savner å bli tatt på, få gaver og komplimenter og ha sex. Kjæresten min er en virkelig snill mann og jeg elsker ham, men jeg føler at dette bare dør ut. Han er mye borte med jobb og trening og når han kommer hjem er det bare data og tv. det er liksom ingen kjæresteri lenger. Jeg har prøvd å ta dette opp, feks: gjør jeg noe galt, kan vi gjøre noe anderledes, kan du prøve å vise interresse... osv. Han blir som oftest bare sint eller mener jeg er masete.... Han mener alt er normalt og svarer at han elsker meg hvis jeg spør, men jeg begynner å tvile. Jeg må ha mer nærhet, hvordan skal dette gå? Hvor vanskelig er det å gi meg et kompliment eller si at han elsker meg? Hvorfor vil han sjeldent ha sex med meg? Eller i det minste gi meg litt oppmerksomhet?

Sånn du beskriver det kan jeg nesten forstå ham. Selv er jeg en kvinne med langt over gjennomsnittelig behov for oppmerksomhet og kontakt, så jeg kan identifisere meg med deg på det området. Men du skriver at du vil ha gaver, sex, bli sett på, og det du har gitt tilbake er "jeg har prøvd å ta det opp".....Altså mas som vi kvinner urettmessig ofte blir beskyldt for å bedrive. Du jå jo gi ham gaver også? Hvorfor ikke sette deg ned med ham sammen med dataspillene? TV? se en spennende film sammen? Det virker som om du forventer at det eneste du må gjøre er å mase nok, mens han da skal gi tilbake med masse oppmerksomhet på din person, sex og gaver. Sånn virker ikke livet frøken.

Hvis du ikke har forsøkt å gjøre deg litt attraktiv (f.eks. kan det være et minus for en mann når en dame legger på seg ti kg, men jeg har opplevd det motsatte, det kalte jeg den "skjulte terror", jeg ble totalnektet sex etter å ha hoppet og sprettet og blitt ennå mer sexy)...

og om ingenting hjelper, så glem hele mannen.

Gi han et alternativ, si at du ikke er til for han, men at han også må være til for deg. Og vise det. I praksis. Praksis praksis, praksis. Roser holder ikke, kun praksis.

Glem sexen for en tid, og ikke mas om den, men forklar han at du ønsker han tilstede i ditt liv siden dere ...eh, bor sammen og er sammen.

Hvorfor er han til for henne, men hun ikke for ham? Det passer godt inn i hvordan TS tenker slik jeg tolker det også, men det er vel neppe et godt råd å gi på veien? Det er jo de facto feil.

[Gjest =tentacle=]

Sånn du beskriver det kan jeg nesten forstå ham. Selv er jeg en kvinne med langt over gjennomsnittelig behov for oppmerksomhet og kontakt, så jeg kan identifisere meg med deg på det området. Men du skriver at du vil ha gaver, sex, bli sett på, og det du har gitt tilbake er "jeg har prøvd å ta det opp".....Altså mas som vi kvinner urettmessig ofte blir beskyldt for å bedrive. Du jå jo gi ham gaver også? Hvorfor ikke sette deg ned med ham sammen med dataspillene? TV? se en spennende film sammen? Det virker som om du forventer at det eneste du må gjøre er å mase nok, mens han da skal gi tilbake med masse oppmerksomhet på din person, sex og gaver. Sånn virker ikke livet frøken.

Hvorfor er han til for henne, men hun ikke for ham? Det passer godt inn i hvordan TS tenker slik jeg tolker det også, men det er vel neppe et godt råd å gi på veien? Det er jo de facto feil.

Hvor skriver hun at hun ikke gir ham noe av den type oppmerksomhet hun selv etterlyser hos ham?

Eksen min syntes at jeg var for krevende, men det betydde IKKE at han savnet mer initiativ fra meg, såvidt jeg har skjønt. Han ville ha mer fred, ikke mer interesse.

[Gjest Mysticgirl]

Jeg sitter her midt på natten og føler meg bare trist. jeg har bodd sammen med kjæresten min i snart et år og merker nå at jeg er ganske ensom i forholdet vårt. Jeg savner å bli tatt på, få gaver og komplimenter og ha sex. Kjæresten min er en virkelig snill mann og jeg elsker ham, men jeg føler at dette bare dør ut. Han er mye borte med jobb og trening og når han kommer hjem er det bare data og tv. det er liksom ingen kjæresteri lenger. Jeg har prøvd å ta dette opp, feks: gjør jeg noe galt, kan vi gjøre noe anderledes, kan du prøve å vise interresse... osv. Han blir som oftest bare sint eller mener jeg er masete.... Han mener alt er normalt og svarer at han elsker meg hvis jeg spør, men jeg begynner å tvile. Jeg må ha mer nærhet, hvordan skal dette gå? Hvor vanskelig er det å gi meg et kompliment eller si at han elsker meg? Hvorfor vil han sjeldent ha sex med meg? Eller i det minste gi meg litt oppmerksomhet?

Ja når skal enkelte menn forstå at det ikke bare er å vise en positiv side i begynnelsen av forholdet, men også etter at de har fått dama de vil ha??

Dette er et klassisk problem,som alt for ofte opptrer når hverdagen kommer!

Nærhet , komplimenter,sex og kos hører hjemme også etter at den første forelskelsen har lagt seg..

Hvem har ikke opplevd dette?

Ja og hvem har ikke gått også kanskje av samme grunn?

Vi føler oss ikke verdsatt lengre..

Men kanskje det er motsatt også?

Kanskje vi bare forventer at mannen skal ditt og datt, mens vi selv kanskje også burde prøve litt mere?

Er veldig lett å bare se på mannens feil og mangler, mens det egentlig er like mye kvinners feil..

Han er jo glad i deg, men for han så er det nok med at han har fått deg , han får mat på bordet og kanskje sex når han vil selv?

Og han får slappe av fremfor tv og dataen. Men han glemmer en viktig ting..nemlig DEG!

Det er så lett og gå i den felle. Men prøv du å være ekstra blid og hyggelig slik du var i begynnelsen av forholdet. Ikke mas så mye på han og ikke klag over situasjonen. Menn hater som sagt sutrekjerringer. Prøv du og være den som tar initiativ og den som inviterer til kos, uten å legge press på han. Kanskje det nytter?

[Marihata]

Ja når skal enkelte menn forstå at det ikke bare er å vise en positiv side i begynnelsen av forholdet, men også etter at de har fått dama de vil ha??

Dette er et klassisk problem,som alt for ofte opptrer når hverdagen kommer!

Nærhet , komplimenter,sex og kos hører hjemme også etter at den første forelskelsen har lagt seg..

Hvem har ikke opplevd dette?

Ja og hvem har ikke gått også kanskje av samme grunn?

Vi føler oss ikke verdsatt lengre..

Men kanskje det er motsatt også?

Kanskje vi bare forventer at mannen skal ditt og datt, mens vi selv kanskje også burde prøve litt mere?

Er veldig lett å bare se på mannens feil og mangler, mens det egentlig er like mye kvinners feil..

Han er jo glad i deg, men for han så er det nok med at han har fått deg , han får mat på bordet og kanskje sex når han vil selv?

Og han får slappe av fremfor tv og dataen. Men han glemmer en viktig ting..nemlig DEG!

Det er så lett og gå i den felle. Men prøv du å være ekstra blid og hyggelig slik du var i begynnelsen av forholdet. Ikke mas så mye på han og ikke klag over situasjonen. Menn hater som sagt sutrekjerringer. Prøv du og være den som tar initiativ og den som inviterer til kos, uten å legge press på han. Kanskje det nytter?

Veldig bra forslag det siste.

Vi er vel heller ikke den dama mannen ble sammen med i forelskelsesrusen.

Han må tenke på det du trenger, men da må du også tenke på hans behov.

Prøv å vær blid, og foreslå konkrete ting dere kan gjøre.

Litt lettere for enn mann med et tydelig forslag;)

Hvis du bare sutrer og gir uttrykk for at dere ikke gjø noe sammen, istedet for å foreslå noe selv, kan hende han blir lei av klaginga.

Vi ønsker at mannen skal ta intiativet og gjøre noe romantisk, men så glemmer vi at vi kan gjøre det samme og inntar i stedet offerrollen.

Jeg vet, fordi jeg har gått i samme fella selv;)

[Gjest Gjest]

Prøv du og være den som tar initiativ og den som inviterer til kos, uten å legge press på han.

Problemet er vel at hun tar mer enn nok initiativ, og at han ikke gjør det. Hvis man alltid er den som tar initiativ til kontakt, vil man vel etterhvert føle at den andre ikke er særlig interessert.

La oss si du er interessert i en person, og viser dette på alle mulige måter. Får du ikke positiv tilbakemelding og respons så vil du vel etterhvert gi opp, eller? Slik er det i forhold også. Er man ikke interessert så er man det ikke. Og er man det, ja, så vis det da mann!

[Gjest Mysticgirl]

Problemet er vel at hun tar mer enn nok initiativ, og at han ikke gjør det. Hvis man alltid er den som tar initiativ til kontakt, vil man vel etterhvert føle at den andre ikke er særlig interessert.

La oss si du er interessert i en person, og viser dette på alle mulige måter. Får du ikke positiv tilbakemelding og respons så vil du vel etterhvert gi opp, eller? Slik er det i forhold også. Er man ikke interessert så er man det ikke. Og er man det, ja, så vis det da mann!

Nei jeg leste ikke noe om at hun tar initiativ?

Kun til å snakke og klage på problemet?

Jeg mener at dette vil ikke gagne for menn vil ikke høre på "klagekjerringer"

Da er det viktigere at hun inviterer til kos og prøver å være blid og hyggelig slik det var i begynnelsen av forholdet. Dette kan hjelpe på..

Og om han ABSOLUTT ikke er interessert så er jo det ikke vits å fortsette forholdet uansett!

Endret 9. oktober 2007 av Mysticgirl

[Gjest Don Giovanni]

Dette er vel ganske velkjente greier. Tror alle har vært gjennom noe tilsvarende. Jeg tror det handler om det vi kaller å "vokse fra hverandre". I dette tilfellet, og mange andre er det vel kanskje ikke snakk om noen vekst, men kanskje mer en stagnasjon i den ene partens følelser i forhold til den andre? Det kan også være at når forelskelsens rus har lagt seg så svarer ikke ene part til forventningene? Mange menn og kvinner endrer adferd når den første rusen er lagt seg. Bare tenk på hvor kostbare enkelte kvinner kan gjøre seg, for så fort man er i forhold å bli stikk motsatt! Man forventer en litt tilbakeholden rolig personlighet og får en ........

Ting endrer seg, følelser endrer seg. Det betyr ikke at man mister følelsene alltid, men noen ganger gjør det det. Derfor tror jeg det er så viktig å ta en alvorlig prat om dette tidlig. Og ikke på en sånn måte at du hinter i forbifarten som mange har en tendens til å gjøre. Vent til du vet han kommer hjem en kveld uten andre planer, be han sette seg ned for nå skal dere prate ordentlig. Gjør noe ekstra utav det sånn at han ser at dette mener du alvorlig.

Når menn er happy og slår seg til ro så forsøker man å slappe av i forholdet og være seg selv. Mange av oss er alt for lite flinke til å skjønne at et forhold må pleies hvis det skal vokse. Jeg innbiller meg det samme gjelder for kvinner men det skal jeg ikke uttale meg om. Hvis mannens måte å slå seg til ro på blir litt for mye av det gode er dette noe som kan endres. Men det endres ikke av seg selv.