Min far har giftet seg på nytt

[Gjest Gjest]

Han vil at jeg skal skrive under på en erklæring på at hvis han dør først,at jeg da ikke vil kreve min arv fra han før hans nye kone er død også... Ville dere ha skrevet under på dette?

[Glitnir]

Det må du jo nesten selv vurdere; Det kommer kanskje an på hvilket forhold du har til din far og hans kone, eller eventuelle andre vurderinger. Det er jo selvfølgelig også en mulighet for at han overfører sine eiendeles til henne dersom du nekter, slik at det uansett ikke er noe å hente ved et arveoppgjør. Dette er jo selvsagt risikabelt for ham ved et eventuelt samlivsbrudd.

[Gjest Gjest]

Prater kanskje med min far 2 ganger i året.

Kommer nok til å skrive under,men fant nettopp ut at det er brev fra advokaten som de har fått som jeg også skal lese. Men dette har ikke faren min nevnt noe om til meg.....så da blir jeg usikker. Men skriver hvertfall ikke under på noe før jeg har alle opplysningene...

[Pusemamma]

Hvis du går inn på www.arveoppgjor.no kan du lese alt som har med arv og gjør. Skriv aldri under på noe du er usikker på. Kontakt evnt. en advokat som kan råde deg til det du bør gjøre

[Carebear1]

En slik uskifteerklæring er veldig vanlig i slike situasjoner.

Dersom du krever din arv etter faren din med en gang, så vil jo hans kone risikere å miste sitt hjem for å kunne gjennomføre skiftet.

Du må selv vurdere om du ønsker at hun skal få disponere din arv dersom din far eventuelt dør før henne.

Jeg synes det er en forutsetning for at du signerer at du faktisk har tillitt til denne damen. Hun kan riktignok ikke disponere fritt mens hun sitter i uskifte, men dette er vanskelig å kontrollere. Og ingen kan hindre henne i å leve litt ekstra godt heller. Hun kan ha egen familie som hun tar hensyn til fremfor å ta vare på din arv.

Alt i alt må du veie din fars ønske om at hans kone skal leve godt også etter hans død, mot hvor villig du er til å kanskje få redusert arven litt... vanskelig vanskelig!

[Gjest Marne]

Nettopp dette måtte vi gjøre også, jeg og broren min. Jeg så heller ikke faren min så mye i året. Og da han giftet seg på nytt måtte vi skrive under en erklæring at vi ikke skulle kreve noe av arven før hun også gikk bort. Det var i grunn greit, hadde ikke så lyst å måtte kaste henne på gaten den dagen han døde. Min far gikk bort, og da fikk hun det for seg at hun var enearving. At ikke vi skulle arve noen ting, og at alt som hun hadde ville bli fordelt til hennes familie (hun var barnløs) til og med min fars del. Så var det jo ikke. Det var nemlig i tillegg til denne erklæringen skrevet et felles testamente, hvor det sto at min fars barn (altså oss) skulle arve 50% av hele boet deres med evt. penger i banken, den dagen hun også gikk bort. Så gikk hun også bort. Vi måtte faktsik ha advokat på saken for hennes grådige familie var ikke villig til å bare gi fra seg 50% uten videre. Det gikk ikke så langt som til rettsak, men ble løst ved at de innså at vi også var arvere. Leiligheten ble solgt, vi fikk 50% av salgssummen, og da når det skulle være sånn, så skulle vi jo absolutt måtte ta 50% av alt, ja ALT... Det var det de mente. Herregud, så mye dritt og møkk som det ligger i kjeller og loft... hehehe.. Nok om det, pengene, som vi visste de hadde på banken, var søkk borte. Familien hennes mente at det var brukt opp i tiden mellom min fars død, og hans kone. Vel, det var 3 måneder... Så mente de at resten gikk med til bisettelsen av begge to. Jaja, vi gadd ikke å krangle mer på det. Nå har vi ikke kontakt med hennes familie lenger, ikke det at det er så leit, men de har ikke brukt noe tid på å holde kontakt. Så sånn kan det gå.. End of story..

Følge det du føler er riktig, og snakke med din far om hva det vil bety når han da går bort.

[Gjest Gjest]

Det er jo selvfølgelig også en mulighet for at han overfører sine eiendeles til henne dersom du nekter, slik at det uansett ikke er noe å hente ved et arveoppgjør.

Hvis han velger dette alternativet får du ingenting. Kjedelig situasjon.

[Carebear1]

Hvis han velger dette alternativet får du ingenting. Kjedelig situasjon.

Det forutsetter isåfall at faren dør først. Og uansett vil man ha krav på 2/3 av arven (pliktdel). Men om far dør først og alt er overført til kona, så blir ikke 2/3 rare greiene.

Dør kona først vil din far ha krav på 1/4 av arven, og da vil jo du igjen arve minst 2/3 av dette når din far dør.

Uansett synes jeg ikke du skal la deg tvinge til å skrive under i frykt for at faren din skal overføre alt til kona. Snakk med din far og hans kone. Gå etter magefølelsen din!

[Gjest TS]

En slik uskifteerklæring er veldig vanlig i slike situasjoner.

Dersom du krever din arv etter faren din med en gang, så vil jo hans kone risikere å miste sitt hjem for å kunne gjennomføre skiftet.

Du må selv vurdere om du ønsker at hun skal få disponere din arv dersom din far eventuelt dør før henne.

Jeg synes det er en forutsetning for at du signerer at du faktisk har tillitt til denne damen. Hun kan riktignok ikke disponere fritt mens hun sitter i uskifte, men dette er vanskelig å kontrollere. Og ingen kan hindre henne i å leve litt ekstra godt heller. Hun kan ha egen familie som hun tar hensyn til fremfor å ta vare på din arv.

Alt i alt må du veie din fars ønske om at hans kone skal leve godt også etter hans død, mot hvor villig du er til å kanskje få redusert arven litt... vanskelig vanskelig!

Har møtt henne en gang,så har ikke noe forhold til henne i det hele tatt.

Og hun har to barn selv...så det kan jo være samme problemstillingen for dem,men de har hvertfall ukentlig kontakt!

Men hva skjer hvis min far dør først, og hun selger hus og hytte.... Da kan vel jeg fort vekk miste mye av arven?

[Rødvinspiken]

Det kan skje ja.

Din far dør, og hun bruker opp hele arven. Når hun dør er det ikke noe arv igjen.

Når man sitter i uskifte så kan man råde over hele boet uten å konsultere arvingene fra førsteavdøde. Det er derfor dere må skrive under på den erklæringen om at det er greit. Man har ikke krav til å sitte i uskifte når det er særkullsbarn inne i bildet.

Har man kun felles barn kan gjenstlevende kreve å sitte i uskifte. Men det samme kan jo skje da. Altså: Far dør, mor bruker opp hele arven før hun dør. Fortsatt ikke noe arv igjen til barna.

[Rosalie]

Jeg ville ikke latt noen jeg ikke kjenner sitte i uskiftet bo. Kald meg kald og kynisk, men uskifte krever tillit, noe jeg ikke hadde hatt til noen jeg knapt nok hadde visst navnet på.

[Gjest Gjest]

Ikke skriv under på den avtalen selv om faren din vil det. Når han dør kan konen hans bestemme seg for at hun vil beholde hele arven selv om du har rett på 50% av den. Når han dør og hvis konen fortsatt lever, hun har jo en pensjonsordning og får også en del arvepenger. Så noen tragedier med at hun blir hjemløs tror jeg ikke skjer.

Du taper bare på det selv ved å underskrive, selv om du ser lite til din far.

Vær litt smart og ta hensyn til deg selv. Lykke til

[Gjest Vampyra]

Jeg tror heller ikke jeg hadde tatt sjansen på å skrive under. Si heller til din far at dere kan heller skrive en avtale om at hun skal ha borett i leiligheten resten av sitt liv dersom han er redd hun skal miste boligen.

[Gjest Gjest]

jeg syns det er merkelig av din far å forlange at du skal skrive under på et sånnt papir jeg da.

ingenting i verden kunne fått meg til å foreslå at mitt barn skulle undertegne en sånn avtale.

jeg er også tydligvis av den kalde typen da jeg velger å sikre meg og mitt barn. ev samboer/ mann får sørge for seg og sine. sånn er det bare.

[bella domina]

Men faren vil jo ha det slik? Og det er jo fortsatt hans penger da..... SÅ lenge han lever. Han er i sin fulle rett til å selge hus og hytte og overføre alle sine verdier til sin kone dersom barna hans ikke signerer.

Jeg mener man skal få ha eiendomsrett til det man har opptjent og at ingen barn har krav på noe som helst før foreldrene faktisk er døde. Derfor mener jeg også at foreldre må få disponere sine midler fritt i tiden de lever.

Dette er din fars ønske. Med mindre han er umyndiggjort/idiot/fiendtlig innstilt overfor barna sine kan jeg ikke skjønne annet enn at det beste er å la ham få føle han har styring over egne midler, og slippe å måtte tenke på barnas faktiske prioriteringer her - mennesker eller penger.

Med ALL respekt for at jeg ikke kjenner denne ene situasjonen altså - dette er helt generelle betraktninger.

[Gjest Gjest]

Han vil at jeg skal skrive under på en erklæring på at hvis han dør først,at jeg da ikke vil kreve min arv fra han før hans nye kone er død også... Ville dere ha skrevet under på dette?

Jeg har skrevet under en slik avtale, nettopp på grunn av at det var min fars ønske at hans kone ikke måtte kastes ut av huset den dagen han døde. Jeg synes det er en helt grei ordning, så lenge partene er rasjonelle og redelige med hverandre.

Nå skjedde det i vårt tilfelle at min far døde plutselig, og veldig ung (rundt 50). Både min stemor og jeg var veldig usikre på hva vi skulle gjøre, for hun hadde ikke tenkt å sitte på arven i 20-30 år (hadde jo regnet med at han skulle leve litt lenger). Hun ville ikke det, og jeg ville ikke kreve at hun skulle betale meg ut. Løsningen kom i en "hemmelig" livsforsikring som bare faren min visste om: på den måten fikk jeg farsarven (hele forsikringsbeløpet), og hun slapp å betale en krone. Veldig deilig for oss begge.

Som sagt, har ingen betenkeligheter med en slik avtale, så lenge begge parter har respekt og omtanke for hverandre. Det er vanskeligere når forholdet er veldig fjernt eller ikke bra... da vet jeg ikke helt hva jeg hadde gjort.

[Carebear1]

Ikke skriv under på den avtalen selv om faren din vil det. Når han dør kan konen hans bestemme seg for at hun vil beholde hele arven selv om du har rett på 50% av den. Når han dør og hvis konen fortsatt lever, hun har jo en pensjonsordning og får også en del arvepenger. Så noen tragedier med at hun blir hjemløs tror jeg ikke skjer.

Du taper bare på det selv ved å underskrive, selv om du ser lite til din far.

Vær litt smart og ta hensyn til deg selv. Lykke til

Dette er jo bare tull og tøys!

[Gjest TS]

Her var det en del forskjellige svar.

Tror jeg vil prate litt mer med min far før jeg eventuelt skriver under på denne erklæringen.

[Gjest Gjest]

Jeg lever i en mine, dine og våre barn familie så denne problemstillingen har vi diskutert flere ganger. Jeg hadde blitt veldig skuffet om min datter ikke lot min mann sitte i uskiftet bo. Det er min mann, han jeg elsker og han jeg har bygget mitt liv med, om hun da ikke unner han å sitte med huset så har jeg bommet stygt på oppdragelsen hennes.

Selv mener jeg at det å tenke på arv er en uting. Mine foreldre vil etterlate seg en grei arv, men det bryr meg ikke. Jeg har selv ansvar for å klare meg selv her i livet.

Om min mann dør før meg så må jeg helt sikkert kjøpe ut hans to barn. Det regner jeg med, så vi må nok tegne en forsikring.

[Gjest Gjest]

Jeg lever i en mine, dine og våre barn familie så denne problemstillingen har vi diskutert flere ganger. Jeg hadde blitt veldig skuffet om min datter ikke lot min mann sitte i uskiftet bo. Det er min mann, han jeg elsker og han jeg har bygget mitt liv med, om hun da ikke unner han å sitte med huset så har jeg bommet stygt på oppdragelsen hennes.

Selv mener jeg at det å tenke på arv er en uting. Mine foreldre vil etterlate seg en grei arv, men det bryr meg ikke. Jeg har selv ansvar for å klare meg selv her i livet.

Om min mann dør før meg så må jeg helt sikkert kjøpe ut hans to barn. Det regner jeg med, så vi må nok tegne en forsikring.

hvorfor skal din datter måtte se langt etter sin morsarv når dine manns barn bare kan keve sin arv med en gang?

snakk om forskjellsbehandling...