Trenger råd og ikke "kjeft"-vet det er galt...

[Gjest Gjest_Forvirret_*]

Vi er kollegaer.. det startet seriøst mellom oss for 2 år siden, da ble han og kona separert. Vi var ute på lunsj og spiste middag etter jobb(var mye sammen den tiden de var separert).

...for å gjøre en lang historie kort så vil jeg bare få frem at vi er gode venner den dag i dag.. han ble sammen med kona igjen. Men hver anledning vi får(jobb fester, møttes på byen noen ganger) så kommer vi alltid tilbake til det vi har sammen, en spesiell og god følelse.. ingen av oss har følt det sånn før. Han sier han tenker på meg hele tiden, jeg forteller at jeg gjør det samme.. VI har gode samtaler sammen, og har den ekstra lille følelsen som bare vi forstår.. Har ikke gått lenger enn å kysse.. var en natt på nach med en gjeng på jobb at vi lå inntil hverandre hele natten alene, en etterlengtet natt med nærhet og god samtale (hadde ikke sex, noe jeg IKKE er interessert i pga situasjonen).

Sitter her nå da, tenker på han.. alt jeg ønsker er å være sammen med han for alltid.. Han sier det selv at han ikke har følt det sånn før, men pga situasjonen så kan han ikke bare gå.. det er vondt å vanskelig... andre dager ber han om bekreftelser som om han må vite om jeg er der dersom han skal "gå" fra kona.. dette er et inntrykk jeg får etter det han sier og spør meg om..

Hva ville dere gjort? Vet det er lett å si.. "herregud kom deg videre", "dette er teit og du er dum" osv... Men, seriøst... Dette er vanskelig. vondt å gi slipp på sin soulmate og den en virkelig liker og vil ha som sin livsledsager...

[Gjest lissi32]

Beklager, men det virker ikke som du har noe valg her? Han har valgt kona si?

[Gjest Gjest]

Gå ihvertfall ikke noe lengre enn det dere allerede har gjort! Hold det på et vennskapelig nivå, men hold øynene åpne for at det faktisk finnes allrighte single mannfolk der ute også!

[Gjest Kristin_]

Det er sikkert brutalt sagt, men hvis han ikke har gått fra konen sin til nå, tror jeg ikke han kommer til å gjøre det. Det er selvfølgelig ikke noe kult å høre, men at det "ikke passer akkurat nå" er verdens eldste unnskyldning. Jeg skjønner godt at det er vondt, men jeg tror det beste er å gi slipp på dette. Du fortjener en som kan verdsette deg 100%

[Gjest Gjest]

Det er sikkert brutalt sagt, men hvis han ikke har gått fra konen sin til nå, tror jeg ikke han kommer til å gjøre det. Det er selvfølgelig ikke noe kult å høre, men at det "ikke passer akkurat nå" er verdens eldste unnskyldning. Jeg skjønner godt at det er vondt, men jeg tror det beste er å gi slipp på dette. Du fortjener en som kan verdsette deg 100%

Takk for svar..

Ja, ønsker jo en som vil verdsette meg 100% og en som virkelig VIL være sammen med meg og bare meg. Skjønner selv at jeg må komme meg videre, prøver det også.. vi har vært der tidligere at vi bestemmer oss for å kutte ut tankene om hverandre på den måten, vi blir enige om å beholde vennskapet osv..Det går i en periode, men så faller vi tilbake til der vi er igjen.. er så slitsomt.. får et lite håp de gangene det skjer, at det skal gå opp for han at det er oss..

Men sant.. jeg må bare glemme det og se etter en singel mann som vil ha et seriøst og godt forhold med meg som jeg ønsker..

Er ikke enkelt, men jeg skal bestemme meg for det nå.. at jeg SKAL klare det og ikke falle tilbake... Er jo jeg som sitter igjen alene og har det vondt..savner og tenker på han..

[Gjest Kristin_]

At det vondt skjønner jeg jo. Men det blir verre av å mate seg selv med falske forhåpninger over lang tid og deretter bli skuffet enn å ha det vondt nå. Jeg tror at du vil ha godt av litt avstand til han en stund. I din situasjon har du jo faktisk ikke lyst å være venner, men kjærester, og da vil ikke vennskap ha noe verdi for deg, men bare være vondt. Synd men sant.

[Gjest Gjest]

At det vondt skjønner jeg jo. Men det blir verre av å mate seg selv med falske forhåpninger over lang tid og deretter bli skuffet enn å ha det vondt nå. Jeg tror at du vil ha godt av litt avstand til han en stund. I din situasjon har du jo faktisk ikke lyst å være venner, men kjærester, og da vil ikke vennskap ha noe verdi for deg, men bare være vondt. Synd men sant.

Helt sant.. takk takk..

Jeg må bare innse at vi ikke kan holde vennskapet på den måten, ellers kommer jeg meg ikke videre..

[Gjest Gjest]

Jeg legger merke til at du bruker betegnelsen "vi" om mye her som har med beslutninger som du må ta!

Problemet er at du ser på dette som et par, mens han mest sannsynlig tenker "JEG" i forhold til deg!

Det er essensen av problemet du har i ditt liv nå.

[Gjest Gjest_Stina_*]

Dere begynte å gå ut sammen da han var separert fra kona. SÅ gikk han tilbake til kona. Det vil si at han valgte kona selv om han kunne ha valgt deg.

Gå videre. Han lurer deg.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Dere begynte å gå ut sammen da han var separert fra kona. SÅ gikk han tilbake til kona. Det vil si at han valgte kona selv om han kunne ha valgt deg.

Gå videre. Han lurer deg.

Ja, føler han lurer meg... men han sier nå at han angrer at han ikke valgte meg da han var separert. De hadde kjøpt leilighet sammen og er fra samme sted så det var "eklest" den gangen å velge henne. Men sier nå at han angrer og at han ikke har følt det han føler for meg og han noen gang.. er vel derfor jeg har et lite håp, men det går jo litt opp for meg at det ikke vil skje ellers hadde han vel gått nå..

Tror dere det kan være en prosess han må igjennom før han evt tar steget å går eller er det bare teit av meg å tenke sånn også?

[Gjest Kristin_]

For meg hører det bare som om han vil ha i pose og sekk. Hvis han hadde ment det han sa, hadde han faktisk allerede gått fra konen. Og om han blir hos henne fordi det er "enklest" praktisk sett er det vel ikke et kjempestort pluss i boken for hans del?

[Metis]

Synes kanskje det blir gitt ensidige svar her. Det kan finnes en mulighet for at dette faktisk er en litt langdryg prosess han må igjennom før han tør å sette kroken på døren til ekteskapet sitt.

Vi leser jo stadig her inne om kvinner som befinner seg i liknende situasjoner ala "Hvem skal jeg velge?" og "Skal jeg bli eller gå?" osv, osv....

Det er ofte vanskelig å skulle bryte ut av et forhold selv om følelsene er et annet sted. Det er mye som knytter et ektepar sammen, også i de tilfeller hvor det ikke er barn. Samtidig kan mange av oss finne det skremmende å gå til noe usikkert fremfor det vi kjenner fra før.

Det jeg vil frem til, er at det kan være en mulighet for at han er inne i en forlatekona-prosess, men jeg utelukker på ingen måte at han ikke har noen planer om å dra noe sted....MEN, jeg synes det er greit å prøve å nyansere dette litt mer, for det kan være mange muligheter, og til syvende og sist, kan ingen av oss her inne vite hva den fyren grubler på! Men klart vi skal få gjette!!! )

Endret 4. oktober 2007 av Metis

[Gjest Gjest]

Synes kanskje det blir gitt ensidige svar her. Det kan finnes en mulighet for at dette faktisk er en litt langdryg prosess han må igjennom før han tør å sette kroken på døren til ekteskapet sitt.

Vi leser jo stadig her inne om kvinner som befinner seg i liknende situasjoner ala "Hvem skal jeg velge?" og "Skal jeg bli eller gå?" osv, osv....

Det er ofte vanskelig å skulle bryte ut av et forhold selv om følelsene er et annet sted. Det er mye som knytter et ektepar sammen, også i de tilfeller hvor det ikke er barn. Samtidig kan mange av oss finne det skremmende å gå til noe usikkert fremfor det vi kjenner fra før.

Det jeg vil frem til, er at det kan være en mulighet for at han er inne i en forlatekona-prosess, men jeg utelukker på ingen måte at han ikke har noen planer om å dra noe sted....MEN, jeg synes det er greit å prøve å nyansere dette litt mer, for det kan være mange muligheter, og til syvende og sist, kan ingen av oss her inne vite hva den fyren grubler på! Men klart vi skal få gjette!!! )

Takk for svar til deg også! Hyggelig du ville skrive og enig i at det er greit å se det fra andre synsvinkler også. Tenkte i det jeg skrev denne tråden at de svarene jeg ville få ville være rettet en vei.. så det var hyggelig du ville skrive og si dine tanker og meninger rundt dette. Jeg er bare så lei av å ha håp om meg og han... henge meg opp i de positive tegnene han gir meg, og "være hos han" følelsesmessig. Han er jo gift og "satt" med henne.

F.eks så sa han til meg for noen dager siden at han skjønner at noe er galt i ekteskapet siden han kan gjøre slike ting bak ryggen hennes.. han er IKKE typen til å være utro.. og er ganske overrasket selv, sier han ikke har det lett siden han tenker på meg hele tiden og føler for meg.. men samtidig at ting skulle vært annerledes for at det kunne blitt meg og han. Har gir meg på en måte ulike signaler... Alt jeg vil er jo å være sammen med han, men hvis jeg ikke kommer meg videre så "mister" jeg jo andre muligheter på veien.. hmmm...

-Sånn her surrer tankene mine.. for og imot..

[Gjest Gjest]

.....da har jeg sendt litt mld igjen. Han ba meg høre på en sang med fin tekst.. handlet om "tilgivelse".. Skrev bare tilbake at det er synd det er vondt å like deg så godt, at jeg egentlig skulle vært lykkelig når man hadde sånne følelser.. Så fikk jeg tilbake at det er trist det er sånn, at han skulle ønske situasjonen var annerledes..osv..

NEI, NÅ GIDDER JEG IKKE SITTE HER Å VÆRE DEPPA... Skal smile og tenke at jeg er fri og snart kommer til å møte en som VIL ha meg og bare meg.. .. må jo bare komme meg videre.. selv om jeg gjerne skulle gått videre med han.

Noen ganger lurer jeg på hva som er meningen med å oppleve slike ting, jeg tror det er en mening med ting som skjer.. at man skal lære noe av erfaringene, men dette skjønner jeg ikke hva jeg skal lære av..

[Metis]

Du høres ut som om du er moden for å gå videre, gjør det!

Og ja, jeg tror også at man lærer av av alle erfaringer, men det blir gjerne ikke synlig før etter lang tid hva lærdommen i hver enkelt episode var.....Kanskje du vil lære deg å verdsette deg sjøl høyt? Vite at du fortjener kun det beste? Hm....Hvem vet?

Skal ikke gi deg noen forhåpninger om noe mellom deg og denne fyren, men underet har skjedd før, og av og til "våkner" den andre litt, når den ene går videre i livet. Men, en forutsetning for dette, tror jeg, er at du oppriktig og ekte går videre. Og da kan det jo også ende opp med at du treffer en annen og faktisk velger bort denne fyren du er hekta på idag!!!! Drømmesituasjon eller? Snakker av erfaring....hehe!!!

Uansett! Jeg kan umulig vite hva som skjer eller hva som vil være det beste for nettopp deg, men tenk fremover, tenk nytt og tenk på deg selv, så ordner skjebnen resten..........

[Gjest lillebøll]

Jeg tror jeg ville prøvd å finne en annen mann som kunne gi meg hele seg, og ikke bare biter han sparer på.

Når jeg ønsker at noen skal elske meg vil jeg ikke dele. Jeg vil ha ALT.

Småbiter blir som rester. Ikke like bra som skikkelig mat.

[Gjest Gjest]

Du høres ut som om du er moden for å gå videre, gjør det!

Og ja, jeg tror også at man lærer av av alle erfaringer, men det blir gjerne ikke synlig før etter lang tid hva lærdommen i hver enkelt episode var.....Kanskje du vil lære deg å verdsette deg sjøl høyt? Vite at du fortjener kun det beste? Hm....Hvem vet?

Skal ikke gi deg noen forhåpninger om noe mellom deg og denne fyren, men underet har skjedd før, og av og til "våkner" den andre litt, når den ene går videre i livet. Men, en forutsetning for dette, tror jeg, er at du oppriktig og ekte går videre. Og da kan det jo også ende opp med at du treffer en annen og faktisk velger bort denne fyren du er hekta på idag!!!! Drømmesituasjon eller? Snakker av erfaring....hehe!!!

Uansett! Jeg kan umulig vite hva som skjer eller hva som vil være det beste for nettopp deg, men tenk fremover, tenk nytt og tenk på deg selv, så ordner skjebnen resten..........

Takk for et godt og fint svar

Jeg skal gå videre, har bestemt meg for det nå! Vil ikke ende opp å være ulykkelig når jeg egentlig er i min beste alder..Blir snart 28år, så alt ligger jo forand meg med alle gode år.. mange erfaringer man må igjennom i løpet av livet.. Setter nok ekstra pris på å møte HAN da jeg gjør det..

[Gjest Gjest]

Jeg tror jeg ville prøvd å finne en annen mann som kunne gi meg hele seg, og ikke bare biter han sparer på.

Når jeg ønsker at noen skal elske meg vil jeg ikke dele. Jeg vil ha ALT.

Småbiter blir som rester. Ikke like bra som skikkelig mat.

Er så enig med deg.. Takk for gode ord. Ser det tydlig da du skriver det..

Vil jo ha ALT jeg også.. ikke bare noen små biter som du sier.. igjen, takk

[Gjest en som har vært der du er]

Jeg har vært gjennom det samme som deg og sitter nå her med mannen i mitt liv:) Vi har nå snart bodd sammen i 3 år og vi har det fantastisk sammen, men ville ikke vært der vi er nå hvis det ikke var for at min mann er som han er.. Han tok en tung avgjørelse, sånne ting er jo aldri lett for noen og man må være villige til å virkelig kjempe for kjærligheten. Tror man innerst inne vet når det er verdt det.

Vi snakket mye om hva vi skulle gjøre og jeg godtok ikke at han "ikke visste hva han skulle gjøre" og "det er jo deg jeg vil være sammen med" samtaler, de hadde jeg lest nok om i håpløse ukeblad historier og du kommer ingen vei du vil kun føle deg brukt.

Kan ikke si hva du bør eller må gjøre for alle er vi jo forskjellige, men jeg kan kan fortelle hva jeg gjorde og det var å sette en grense og stille et ultimatum og det gikk jo som jeg håpet. I mange sånne tilfeller etter det jeg forstår går det andre veien, men jeg tror det kommer mye an på mannen.. Og det skal jo være sagt at det er tungt og usikkert å legge en mulig fremtid i hendene på en annen person..

Håper du får en fin helg og at det løser seg for deg på best mulig måte

[Gjest En som er der du er]

Hei.

Jeg er også samme situasjon som deg, så gode råd vet jeg ikke om jeg er god på. Jeg tror ofte ting tar lang tid... at det er lange prosesser som skal gåes igjennom i alle fall når det er barn involvert. Jeg har gitt min "mann" et ultimatum... altså en dato. Da har det gått mer enn et halvt år, og dersom han ikke går da tror jeg ikke at jeg får han og velger og gå videre. Mine gode venninner har lovet å støtte meg og være strenge med meg dersom han ikke gjør noe innen datoen.

Jeg tror nok ikke at din mann vil være gift med denne kona i all tid, men spørsmålet er vel bare da hvor du er hen i prosessen din.

Forsøk og gå videre, jeg vet det er drit vanskelig, men forsøk.... ikke svar på mailer, sms og prøv og vær litt kostbar. Kanskje han får opp øynene.

Lykke til!! Føler med deg og vet at det er vanskelig.