når alt går galt....

[Gjest ts]

Nok en smell og jeg trenger en liten utblåsning......

Føler alltid at der er noe å bekymre seg for. Forholdet til meg og min kjære må virkelig overleve mange motganger. .....

Vi er unge og nyetablerte med ny leilighet og liten hund. egentlig skal vi være stolte som har klart komme oss så langt i ung alder,uten økonomisk støtte fra foresatte. Han har hatt litt problemer med sine foreldre og det er godt for han (og form meg!) å nå være uavhengig fra dem.

Begge hadde vi ok jobb, inntil han sa opp sin gamlejobb , av div. årsaker, for ca tre uker siden. Nå må vi mer eller mindre leve på min lønn en periode men han ser etter nytt. Han tar litt små oppdrag innimellom som holder det litt bedre gående for oss. Selv om jeg har en ok lønning, så holder den ikke fult ut til oss to og våre vanlige utgifter. Så økonomien har vært et problemtema den siste tiden.

Samtidig som renta og deretter boliglånet går opp, går inntektene våre ned. Dette har resultert i at vi ser oss nødt til å selge bilen og kjøpe en rimeligere som han også kan bruke i jobben. Inngår en "bra" innbytte avtale hos en bruktbilforhandler. for en gang skyld ser det ut som om alt går vår vei.. men......neida.

Min kjære har misforstått avtalen. Han har rett og slett blitt lurt til å selge bilen altfor rimelig og kjøpt en ny bil for en altfor dyr penge....

Men ser ikke ut til å være noen vei tilbake til tross for at alt skjedde i går og der ble tilbakeholdt sentral informasjon vedr. innbyttet , kjøp/salg...

Vi får tilbake vår "gamle" bil, men "må" fortsatt kjøpe den "nye" bilen....

Som om ikke denne krisa skulle være nok... samboer er ute å kjører i ettermiddag, og bremsereima på "gamle" bilen ryker....... Enda en dyr utgift, på en bil vi ikke har råd til å beholde videre likevel.. nå har vi jo på en måte to biler en tid... hjelp!!!

Og i tillegg har han måttet se seg nødt til å blande inn sin far oppi alt dette. Faren er bilmekaniker og har mye peiling på bilhandel samt dette med å få fikset bremsereim. Han enasjerer seg veldig, men krever alltid mye penger (grisk!) og tar ikke hensyn til våre problem. Tar totalt overhånd...

Alt dette kommer etter flere andre småproblemer....

Jeg har lang jobbdag i dag , 12 timer, men i en "lederstilling" så vil ikke si annet en at jeg får avspasering tilgode. hadde overtid - betydd overtidsbetalt for meg, hadde det jo vært supert nå.

Sliten,deppa og lei... lite kos mellom meg og min kjære. Går mest i å diskutere og løse alt det "praktiske". null sex. Null tid sammen til kos. Og alt dette.

Elsker han, men akkurat nå så er jeg for oppgitt til å se utveien. Er jo i motbakke det skal gå framover, men... Akkurat nå er det egentlig godt å stå på jobb. Selv om slitsomt med full dag, er det godt å kunne distansere seg til alt som "skjer"nå.

Redd jeg hadde eksplodert på han hadde jeg vært sammen med han nå, og det vil jeg ikke gjøre. Det er nok at faren hans gjør det, dette presser han langt nok ned fra før.. snakker med han via tlf. og det holder nå. Lettere støtte han når avstand til sitasjonen.

Selv om det er han som har fått oss opp i denne situasjonen vi er i nå, så tjener vi vel best om vi jobber som i team!

Men egentlig er jeg frustrert og små redd samtidig som irritert... ååååå....

prøver samle meg og si at der må da finnes en bra utvei...

[Nabodama]

Høres ut som det tårner seg opp, ja.

Og mest fordi han har gjort noen dumme valg. Nå vet ikke jeg årsaken til at han sa opp jobben sin, og om dere var enige om det eller ikke.

Men hvorfor gjorde han ikke som de fleste av oss andre gjør, nemlig å skaffe seg en ny jobb før man går fra den gamle?

Og hva med oppsigelsestid, den er vel gjensidig? Slik at han kunne fortsatt i jobben ut oppsigelsestiden, med lønn?

Jeg vet sannelig ikke hva slags gode råd jeg kan gi, dette var litt av et rot.

[Gjest lissi32]

Huff, sender en trøsteklem hvertfall. Skjønner godt at du er frustrert nå.