Gjest lissi32 Skrevet 2. oktober 2007 #1 Skrevet 2. oktober 2007 Jeg og samboeren min er hjemme sammen på 7ende måned nå og begynner å gå hverandre på nervene. Alt irriterer tydeligvis, og jeg han har kort lunte fra før pga depresjon. Han henger seg opp i en masse små bagateller hele tiden, og nå er jeg begynt på samme viset. Hva gjør man? Andre som er for mye sammen?
Ulva Skrevet 2. oktober 2007 #2 Skrevet 2. oktober 2007 Ein prøver å finne på ting på egenhånd, uten kjæresten. Alle trenger litt tid for seg sjøl til egene hobbyer, venner og tanker Me er inne i samme situasjon sjøl no, problemet for meg er at eg bor ein plass der eg ikkje kjenner så mange, så da blir heller han som er ute med venner og eg blir sittendes heime. pga dårlig økonomi har ikkje vi råd til at eg kan begynne med ein aktivitet med da første, men da ordner seg nok tenker eg
Gjest Mysticgirl Skrevet 2. oktober 2007 #3 Skrevet 2. oktober 2007 Vi har det også sånn innimellom. Jeg trenger ofte å få et avbrekk fra han og vi finner på masse sammen med venner hver for oss .Eller vi sover ikke over hos hverandre så ofte. Er kommet mer med årene dette med at jeg føler jeg må ha litt pusterom
Gjest lissi32 Skrevet 2. oktober 2007 #4 Skrevet 2. oktober 2007 Vi har det også sånn innimellom. Jeg trenger ofte å få et avbrekk fra han og vi finner på masse sammen med venner hver for oss .Eller vi sover ikke over hos hverandre så ofte. Er kommet mer med årene dette med at jeg føler jeg må ha litt pusterom Vi bor sammen og tråkker oppå hverandre hver eneste dag. Pusser opp huset så greit at vi har fri sånn sett.. Fått gjort mye. Føler noen ganger at det er du som er sammen med samboern min, siden du også får for lite sex.. Men joda vi burde gå mer ut. Hver for oss.
Gjest Mysticgirl Skrevet 2. oktober 2007 #5 Skrevet 2. oktober 2007 Vi bor sammen og tråkker oppå hverandre hver eneste dag. Pusser opp huset så greit at vi har fri sånn sett.. Fått gjort mye. Føler noen ganger at det er du som er sammen med samboern min, siden du også får for lite sex.. Men joda vi burde gå mer ut. Hver for oss. Derfor min mann er så mye borte?Kanskje deg han ligger hos når vi har pusterom
Gjest lissi32 Skrevet 2. oktober 2007 #6 Skrevet 2. oktober 2007 Derfor min mann er så mye borte?Kanskje deg han ligger hos når vi har pusterom MEN min er jo hos meg hele tiden? Får du bare en 5 minutt i ny og ne???
Gjest Mysticgirl Skrevet 2. oktober 2007 #7 Skrevet 2. oktober 2007 MEN min er jo hos meg hele tiden? Får du bare en 5 minutt i ny og ne??? Ja faktisk
Nabodama Skrevet 2. oktober 2007 #9 Skrevet 2. oktober 2007 Jeg og samboeren min er hjemme sammen på 7ende måned nå og begynner å gå hverandre på nervene. Alt irriterer tydeligvis, og jeg han har kort lunte fra før pga depresjon. Han henger seg opp i en masse små bagateller hele tiden, og nå er jeg begynt på samme viset. Hva gjør man? Andre som er for mye sammen? Vi er ikke for mye sammen, og takk og lov for det! Jeg trenger så absolutt et pusterom, og tid for meg selv, og det gjør nok han også. Er dere hjemme sammen på dagtid, eller er det bare på kveldene? Han er deprimert, og bruker mye tid på data. Hva bruker du tid på? Det første du bør gjøre er vel å komme deg mer ut. Ikke la han være eneste selskap når han ikke er i stand til å være det, eller prioriterer data framfor andre ting. Dra på besøk, få venninner med ut på en kveldstur, begynn med et eller annet som gjør deg glad. Da har du mer energi og overskudd til å ta vare på deg selv og parforholdet. Du har flere ganger skrevet at han er deprimert. Hva gjør han med det? Har han satt seg inn i hva han selv kan gjøre for å bedre situasjonen? Fysisk aktivitet er sterkt anbefalt ved depresjoner. Det kan sikkert være tøft å komme i gang for en som sliter i det daglige, men en liten tur i frisk luft daglig vil kanskje bedre situasjonen hans både på kort og lang sikt.
Gjest Frk Åberg Skrevet 2. oktober 2007 #10 Skrevet 2. oktober 2007 Er dere faktisk hjemme sammen på sjuende måned? Altså, ingen av dere er i jobb, og dere er sammen hele dagen? Jeg hadde fått et stort behov for egentid av sånt. Ikke rart dere går hverandre på nervene, høres helt normalt ut. Har dere venner hver for dere som dere kan treffe oftere? Dra og trene hver for dere? Gå tur? Sitte i hvert deres rom og lese?
Gjest lissi32 Skrevet 3. oktober 2007 #11 Skrevet 3. oktober 2007 Er dere faktisk hjemme sammen på sjuende måned? Altså, ingen av dere er i jobb, og dere er sammen hele dagen? Jeg hadde fått et stort behov for egentid av sånt. Ikke rart dere går hverandre på nervene, høres helt normalt ut. Har dere venner hver for dere som dere kan treffe oftere? Dra og trene hver for dere? Gå tur? Sitte i hvert deres rom og lese? Ja han er sykemeldt og jeg er student og på attføring. Så dette er ingen herlig situasjon. Nå pusser vi opp huset og har en masse å gjøre så det er bra.. Men blir til at vi blir handlingslammet av situasjonen vår, han er deppa og orker ikke mye. Jeg blir sliten av at han er deppa, så orker ikke så mye jeg heller. Men det går mot bedre tider. Han er klar til å begynne å jobbe litt igjen nå. Jeg søker jobber også for jeg vet ikke om jeg takler studiene nå. Ting har gått utover skolen.
Gjest lissi32 Skrevet 3. oktober 2007 #12 Skrevet 3. oktober 2007 Vi er ikke for mye sammen, og takk og lov for det! Jeg trenger så absolutt et pusterom, og tid for meg selv, og det gjør nok han også. Er dere hjemme sammen på dagtid, eller er det bare på kveldene? Han er deprimert, og bruker mye tid på data. Hva bruker du tid på? Det første du bør gjøre er vel å komme deg mer ut. Ikke la han være eneste selskap når han ikke er i stand til å være det, eller prioriterer data framfor andre ting. Dra på besøk, få venninner med ut på en kveldstur, begynn med et eller annet som gjør deg glad. Da har du mer energi og overskudd til å ta vare på deg selv og parforholdet. Du har flere ganger skrevet at han er deprimert. Hva gjør han med det? Har han satt seg inn i hva han selv kan gjøre for å bedre situasjonen? Fysisk aktivitet er sterkt anbefalt ved depresjoner. Det kan sikkert være tøft å komme i gang for en som sliter i det daglige, men en liten tur i frisk luft daglig vil kanskje bedre situasjonen hans både på kort og lang sikt. Jeg har blitt handlingslammet, dette skal jeg gjøre noe med. Jeg trener gratis på Spenst og burde benytte meg av det. Vi har flotte turområder i nærheten av huset vårt, bare å ta på seg skoene å gå en tur. Jeg er sliten, av hans depresjon, og av oppussing på 4 mnd nå, men jeg skal ta meg sammen og avtale å gå ut å spise med en venninne en kveld. Nå begynner vi å bli ferdig i huset, bare koseting som vi gleder oss å gjøre igjen. Ja han får hjelp, ting kan kun bli bedre nå. Tiltakslysten er borte. Blir helt lat og sliten. Nydelig høstvær ute.
Gjest milkyway Skrevet 3. oktober 2007 #13 Skrevet 3. oktober 2007 Begge oss to er i en drittperiode (som ikke har noe med hverandre å gjøre) for tiden. Det jeg ba han om å gjøre, var å si til meg at hvis han har en drittdag, må han bare si fra til meg, så skal jeg ikke tulle og teite meg, noe som fører til gneldring hvis det blir gjort på feil tid. Hjelper med sånne "ordninger", da unngår man mye styr. han takler også tull litt dårligere enn meg, jeg blir bare i bedre humør av det, mens han blir så irritert han nesten besvimer
Gjest lissi32 Skrevet 3. oktober 2007 #14 Skrevet 3. oktober 2007 ja det skal ikke være lett eller hva?? Men ja kommunikasjon kan være greit. Samme her med oss, i en drittperiode uten at det er med hverandre. Men det sliter likevel litt på forholdet noen dager, men vi har leid ut kjelleren nå til 12000 pr mnd så han er ufattelig blid om dagen
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå