skal jeg fortelle om bestefar til mamma og pappa

[Gjest jente på 15 år snart 16]

Hei jeg er 15 år og leser her noen ganger.Nå leste jeg om det som handler om å vaske seg nedentil.

jeg har et problem da jeg var 9 år var jeg å bestefar å handlet etter det dro vi hjem til han å så på film å kosa oss etter litt sa bestefar at han savnet bestemor å noen å elske(no sånt) så når jeg hadde lagt meg kom bestefar inn å satt seg ved sengekanten å spurte om han skulle fortelle eventyr så han bynte å fortell rødhette etter vært så krabba han under dyna å bynte å ta av meg trusa å ta meg på tissen jeg syntes først det var litt ekkelt men etter vært syntes jeg det var gøy og litt godt trur jeg..jeg spurte mamma og pappa flere ganger om jeg kunne sova der,dette skjedde mange ganger.bestefar døde i fjord å det er først nå jeg har begynt å skjønne at dette ikke var bra, hva skal jeg gjøre? skal jeg si det til mamma og pappa? vil ikkr at folk skal vite at bestefar var sånn fordi han var en snill mann å jeg savner han egentlig men jeg har også litt hat over han! håper på svar hilsen meg på 15 år!

[Gjest Elfrida]

Jeg kan ikke svare på om dette er noe du bør fortelle foreldrene dine, men dersom du trenger noen utenforstående å snakke med kan du kontakte Støttesenteret mot incest, http://www.sentermotincest.no/

[Gjest Gjest]

Uff! Nå fikk jeg grøsninger.. Dette var grusomt. Og for en problemstilling for deg.

Første problemet jeg tenkte på var om du feks ikke ble trodd.

Det kommer nok mye an på forholdet mellom deg og foreldrene dine, men jeg syns du skal forsøke å si det. Dette er et overgrep og kanskje det kan komme til å påvirke deg resten av livet.

Lykke til. Høres ut som du ikke har store problemer etter dette ennå ihvertfall.

Stor klem.

[Gjest Gjest]

Hei jeg er 15 år og leser her noen ganger.Nå leste jeg om det som handler om å vaske seg nedentil.

jeg har et problem da jeg var 9 år var jeg å bestefar å handlet etter det dro vi hjem til han å så på film å kosa oss etter litt sa bestefar at han savnet bestemor å noen å elske(no sånt) så når jeg hadde lagt meg kom bestefar inn å satt seg ved sengekanten å spurte om han skulle fortelle eventyr så han bynte å fortell rødhette etter vært så krabba han under dyna å bynte å ta av meg trusa å ta meg på tissen jeg syntes først det var litt ekkelt men etter vært syntes jeg det var gøy og litt godt trur jeg..jeg spurte mamma og pappa flere ganger om jeg kunne sova der,dette skjedde mange ganger.bestefar døde i fjord å det er først nå jeg har begynt å skjønne at dette ikke var bra, hva skal jeg gjøre? skal jeg si det til mamma og pappa? vil ikkr at folk skal vite at bestefar var sånn fordi han var en snill mann å jeg savner han egentlig men jeg har også litt hat over han! håper på svar hilsen meg på 15 år!

Hva føler du selv er det mest riktige for deg?

Du har jo begynt å skjønne at det din bestefar gjorde var galt. Han misbrukte deg rett og slett seksuellt, noe som er ulovlig i Norge.

Det er en vanskelig problemstilling du kommer med. Hvis du ikke har noen problemer med at bestefar bedrev incest med deg, kan det være dumt å begynne å ta opp dette nå siden det kan på en måte provosere fram ekle følelser for deg.

På den annen side tror jeg at du ikke føler deg helt vel med disse opplevelsene, å da kan det være nyttig for deg å fortelle dine foreldre om det.

Du skal også vite at det bestefar gjorde mot deg var galt, du var et barn som ble misbrukt på det mest ekstreme, å du kunne ikke gjort noe annerledes for å forhindre det som skjedde.

Men til syvende å sist så er det bare du som kan bestemme om du vil fortelle dette til noen.

[Gjest =tentacle=]

Ta en prat med helsesøster på skolen. Da kan dere sammen finne ut om det er lurt for deg å få noen å prate med om dette, og om du bør fortelle det til foreldrene dine. Bestemmer du deg for å fortelle, kan helsesøster hjelpe deg med det. Hvis du synes det kan virke vanskelig å fortelle det til helsesøster, kan du printe ut det innlegget du har skrevet og vise henne det, så vet hun hva det dreier seg om. Lykke til

[Gjest Silmarill]

Hei.

Det var incest som foregikk mellom deg og bestefaren din. Seksuelle handlinger mellom bestefar og barnebarn er helt ulovlig etter norsk lov. Det er alltid den voksne sitt ansvar å sette riktige grenser i forhold til hva de foretar seg overfor barn. Bestefaren din har utsatt deg for alvorlige overgrep over lang tid. Dette var fryktelig galt gjort av han selv om han ikke brukte vold og selv om du er med på det "frivilllig"

Mange som har opplevd incest har det på samme måte som deg at de har både positive og negative følelser i forhold til den som har begått overgrep mot dem.

Jeg anbefaler deg at du snakker med en utenfor familien i første omgang. Og så kan du få hjelp til og fortelle foreldrene dine om det som har skjedd om du føler for det.

Du kan kanskje snakke med helsesøster på skolen eller en lærer eller en annen voksen som du stoler på. Jeg tror også at du trenger psykologhjelp for å sortere og forstå det som har skjedd med deg på en slik måte at du kan gå videre i livet uten problemer.

Det er viktig at du snakker med noen om det som har skjedd. Det var sikkert også en lettelse for deg å skrive ned dine tanker om dette slik du nå har gjort her inne.

Det er mye viktigere å ta hensyn til deg selv og oppsøke hjelp enn det er og beskytte minnet etter bestefaren din.

Du skal leve i mange år og trenger å bearbeide det som har skjedd med deg slik at du ikke må slite unødig lenge og mye med etterreaksjoner. Helsepersonell har taushetsplikt, så du risikerer ikke at noen utenom får vite noe negativt om bestefaren din selv om du oppsøker hjelp.

Det som har skjedd er ikke din skyld, og husk det føles alltid verst å grue seg til ting, det kommer ikke til å bli så ille som du frykter.

Barn og unges kontakttelefon er 800 33 321

Lykke til vennen

Edit:skrivefeil

Endret 2. oktober 2007 av Silmarill

[DDuck]

Uff... Fikk skikkelig vondt magen jeg av å lese dette..

Det er jo ikke riktig på en flekk det bestefaren din har gjort mot deg, men ingen kan ta avgjørelsen om du skal fortelle det til foreldrene dine..

Men du har jo tatt et stort steg bare med å få det ut her da

Lykke til med avgjørelsen

[Gjest Gjest]

Helsepersonell har taushetsplikt, så du risikerer ikke at noen utenom får vite noe negativt om bestefaren din selv om du oppsøker hjelp.

Ikke for personer under 16 år (i enkelte tilfeller 18). Der skal det brukes skjønn. Hvordan denne saken vil bli vurdert aner jeg ikke. Men siden det ikke er snakk om gjentagelsesfare vil det eventuelt være store psykiske problemer kan være en årsak til at taushetspliten kan bli satt til side.

Nå sier jeg ikke at hun ikke skal oppsøke helsesøster el, men jeg vil ikke at hun skal gå ut fra at taushetsplikten der er 100 % når det faktisk ikke er tilfellet (med mindre regelverket er endret svært nylig, noe jeg tviler på)

[Gjest Gjest]

http://lovdata.no/all/tl-19990702-063-003.html

[Gjest Silmarill]

Ikke for personer under 16 år (i enkelte tilfeller 18). Der skal det brukes skjønn. Hvordan denne saken vil bli vurdert aner jeg ikke. Men siden det ikke er snakk om gjentagelsesfare vil det eventuelt være store psykiske problemer kan være en årsak til at taushetspliten kan bli satt til side.

Hei,

joda du har rett i dette med taushetsplikt og under 16 år, men du har like rett i at det av og til brukes skjønn!

Loven sier også at om kvinnen (barnet) er under 16 år skal innehaver av foreldremyndigheten eller vergen gies anledning til å uttale seg/informeres, men mindre særlige grunner taler i mot det.

Generelt anbefales det at man informerer foreldrene sine og i de fleste tilfeller vil foreldrene støtte datteren (barnet) sin/sitt.

Men dersom du har sterke grunner for å ikke informere foreldrene dine er det overlegen - i dette tilfelle "sjefen" til evt. helsesøster som tar avgjørelsen om de skal informeres eller ikke.

Her, i denne saken blir det et definisjonsspørsmål/skjønn som du også mer eller mindre påpeker! (faktisk med den begrunnelse du selv skrev)

OK? Kan sikkert fjerne helsesøster fra det første innlegget altså.

Blir så dumt å evt. fortsette diskusjon om dette i en såpass alvorlig tråd!

Edit:skrivefeil som vanlig

Endret 2. oktober 2007 av Silmarill

[Gjest =tentacle=]

Hei,

joda du har rett i dette med taushetsplikt og under 16 år!

Loven sier også at om kvinnen (barnet) er under 16 år skal innehaver av foreldremyndigheten eller vergen gies anledning til å uttale seg/informeres, men mindre særlige grunner taler i mot det.

Generelt anbefales det at man informerer foreldrene sine og i de fleste tilfeller vil foreldrene støtte datteren (barnet) sin/sitt.

Men dersom du har sterke grunner for å ikke informere foreldrene dine er det overlegen - i dette tilfelle "sjefen" til evt. helsesøster som tar avgjørelsen om de skal informeres eller ikke.

Her, i denne saken blir det et definisjonsspørsmål som du også mer eller mindre påpeker!

(med den begrunnelse du selv skrev)

OK? Kan sikkert fjerne helsesøster fra det første innlegget altså.

Blir så dumt å evt. fortsette diskusjon om dette i en såpass alvorlig tråd!

Foresatte har ingen umiddelbar rett til betroelsene til en ungdom på 15, og det er jo det dette dreier seg om først og fremst, mer enn et helsespørsmål. Faren for nye overgrep er ikke tilstede, og det vises ikke til psykiske problemer som foreldrene må håndtere nå. Jeg vil derfor tro at helsesøster vil gi råd om å fortelle for å få støtte hjemme, men ikke at hun vil overprøve et eventuelt nei fra jenta på dette, så sant hun ikke har tydelige psykiske problemer som ikke kan avhjelpes uten at foreldrene er nøyaktig informert.

[Gjest Silmarill]

Foresatte har ingen umiddelbar rett til betroelsene til en ungdom på 15, og det er jo det dette dreier seg om først og fremst, mer enn et helsespørsmål. Faren for nye overgrep er ikke tilstede, og det vises ikke til psykiske problemer som foreldrene må håndtere nå. Jeg vil derfor tro at helsesøster vil gi råd om å fortelle for å få støtte hjemme, men ikke at hun vil overprøve et eventuelt nei fra jenta på dette, så sant hun ikke har tydelige psykiske problemer som ikke kan avhjelpes uten at foreldrene er nøyaktig informert.

Takk!

Presis det jeg mener også tentacle

[Gjest Gjest]

Hei,

joda du har rett i dette med taushetsplikt og under 16 år, men du har like rett i at det av og til brukes skjønn!

Loven sier også at om kvinnen (barnet) er under 16 år skal innehaver av foreldremyndigheten eller vergen gies anledning til å uttale seg/informeres, men mindre særlige grunner taler i mot det.

Generelt anbefales det at man informerer foreldrene sine og i de fleste tilfeller vil foreldrene støtte datteren (barnet) sin/sitt.

Men dersom du har sterke grunner for å ikke informere foreldrene dine er det overlegen - i dette tilfelle "sjefen" til evt. helsesøster som tar avgjørelsen om de skal informeres eller ikke.

Her, i denne saken blir det et definisjonsspørsmål/skjønn som du også mer eller mindre påpeker! (faktisk med den begrunnelse du selv skrev)

OK? Kan sikkert fjerne helsesøster fra det første innlegget altså.

Blir så dumt å evt. fortsette diskusjon om dette i en såpass alvorlig tråd!

Edit:skrivefeil som vanlig

Du, vi er helt enige

Fra min side var det kun ment som en presisering pga at jeg vet det er svært mange som antar at uansett hva de forteller helsesøster/lege så har de 100 % taushetsplikt, uansett situasjon, og ikke ment som for å starte en lengre diskusjon. Så fra min side er dette avsluttet

[Gjest Jente 15 år trådstarter]

Takk for alle fine svar! det var bra at noen forstod det jeg mente. jeg har ikke fortalt det til noen.Har bare tenkt på at jeg må snakke med noen og da har jeg bare tenkt på mamma og pappa. men jeg kan jo snakke med noen andre om det. Jeg kan snakke med musikklæreren min. hun er en jeg har betrodd meg til før om noe annet .Bare hun ikke sier noe til mamma og pappa for det blir så ekkelt.det er det jeg ikke vil.

Tenker ofte på dette med bestefar men bare i perioder.blir kvalm på han men samtidig så blir jeg lei meg for at jeg tenker stygt om han for jeg savner han veldig for han var jo bare snill også.Jeg gråt når jeg skrev her inne for jeg har ikke fått dette ut orntlig før her i dag her inne. Har lest alle svarene her. Tusen takk for hjelpen. I morgen skal jeg snakke med musikklæreren min. det vil jeg gjøre for jeg tenker ofte på dette.Jeg trenger å få snakket om denne opplevelsen for den plager meg liksom hele tiden selvom det ikke er hele tiden. Jeg er glad for ar jeg tørte å skrive her selvom det var ekkelt også.tror dette kan være løsningen!

Takk for hjelpen dere gav meg.Hilsen meg på 15 år!

[katla]

Vil bare ønske deg lykke til med dette. Husk at det som skjedde overhodet ikke er din feil.

[la Flaca]

Blir veldig glad på dine vegne fordi du fant Kg og endelig skal begynne å få det som har skjedd ut av verden.

Skjønner godt at det føles skikkelig ekkelt å tenke på, men noe som er utrolig viktig, som du må gjenta for deg selv helt til du tror på det selv er; det er ikke du som er ekkel!

Flott at du har en lærer å betro deg til. Lykke til. *klem*

[Gjest =tentacle=]

Bestefaren din var sikkert snill det meste av tiden, men han var ikke bare snill. Det er ikke snilt å bruke et barn til å tilfredsstille sine seksuelle ønsker, det var veldig egoistisk og veldig galt av ham. Han var voksen, og bestefaren din, og du skulle selvfølgelig kunnet være alene sammen med ham og hatt det koselig uten at han skulle utnytte kroppen din. Det går an å være sint og skuffet over noen og glad i dem på samme tid, men det er klart at de to bildene kjæsjer i hodet ditt. Det kan det være viktig å snakke med noen om, så du får satt de opplevelsene på plass og de ikke svirrer rundt og påvirker deg når du skal ha glede av din egen seksualitet og kunne stole på nye mennesker i livet ditt. Dette er erfaringer som ingen barn skulle hatt, men likevel tror jeg at det vil gå kjempebra med deg. Håper du finner en som er god å snakke med

[Gjest Gjest]

Kjære vene, jeg håper virkelig du får snakket med noen om dette. Dette er IKKE din feil, og det er IKKE greit å gjøre slik mot deg uansett om du sier det på en måte var frivillig. Du kunne ikke vite at det var feil, det var hans oppgave å sørge for deg, og ikke gjøre deg vondt. Voksne skal beskytte barn.

Jeg ville nok fortalt det hjemme om jeg var sikker på å bli trodd. Hvis du ikke er sikker på det ville jeg fått hjelp av en annen voksen som tror deg. Det kan være vanslig for noen å tro på at noen de var glad i kunne gjøre noe slikt. Men kanskje det er slik at han også har gjort det mot barna sine, og dda blir det lettere å bli trodd. (Ikke det at jeg tror det har skjedd, det vet jeg ingenting om)

Jeg håper virkelig at du kommer deg igjennom dette....