hva skjer med dere, jenter?!

[Gjest rolf]

nå har jeg tullet meg inn på dette forumet på sykedagen min, og jeg får helt... hakeslepp...

dere finner dere i de utroligste ting! ikke alle, selvsagt, men altfor, altfor mange. og det er bare den delen av kvinne-bestanden som velger å dele sine problemer på dette forumet. hva med andre forum? hva med dem som ikke skriver på forum, men har masse last å dra på likevel?

hvorfor tillater dere at andre behandler dere så dårlig...?

jeg blir oppgitt og frustrert av å lese tråd på tråd om utroskap for n`te gang. løgnhalser. horekunder. elendige fedre (det sto det overraskende lite om!). venninner som åpenbart er etter mannen deres. hemmeligheter.

er menn stort sett drittsekker, eller finner damer seg i de rareste ting? jeg fatter ikke dette.

[Gjest Gjest]

Jenter er vel jenter, kanskje det sier sitt

[Gjest Gjest]

Ja, jeg har nesten blitt litt mannehater etter at jeg begynte å engasjere meg på kvinneguiden...Kjæresten min hater at jeg er her inne, fordi jeg blir så kritisk av det.

Og oppgitt over hvor mange tafatte og needy kvinner som finnes...

[Gjest rolf]

noen forhold går faktisk dunken selv om følelsene deinitivt er tilstede, og selv om man har det flott sammen. kanskje den ene parten må flytte med jobben, eller man plutselig trenger litt tid for seg selv... et eller annet. jeg har sett lykkelige forhold ta slutt pga bagateller.

og så sitter det drøssevis med kvinnfolk og klamrer seg fast i DRITTorhold??

jeg er ikke sammen med dama mi fordi jeg så gjerne vil gjøre henne lykkelig. jeg er sammen med henne fordi HUN gjør MEG lykkelig. vær litt egoistiske, jenter. man lever bare en gang!

[Gjest rolf]

manglet visst noen f`er i forrige innlegg... litt rask på taste-labben her.

[Merneith]

Nå er vel ikke samlivsforumet så veldig represenstativt.

På kvinneguiden er det, som navnet tilsier, nesten bare kvinner. Så man får ikke vite i noen særlig grad om hvordan menn har det. Selv om det nok er et faktum at kvinner deler mer andre enn menn. Det betyr selvsagt ikke at kvinner har mer problemer enn menn.

Jeg tror heller ikke at personer i lykkelige parforhold har behov for å skrive på dette forumet. Dermed kan det nok virke som om flesteparten av forholdene er dårlige, at flesteparten av kvinnene er "needy" og tafatte og at alle menn er drittsekker. Men det er neppe slik det egentlig er.

Og til sist så tror jeg ikke måten en takler diverse samlivsproblemer er så veldig beskrivende for personen generelt. Alle kan vel bli vippet av pinnen en eller annen gang.

[Pokahonta]

Kjære Rolf. Hadde bare verden vært fylt med flere gutter som deg, så skulle jeg jublet.

Gutter er superflinke til å være værdens beste gutter når de er på jakt etter jenta, når de desperat prøver å få tak i jenta, og i honeymoon fasen av et forhold. Da får jenta så masse oppmerksomhet, så masse glede, hun knytter seg til dem. Elsker å motta og legger alle mulig gode drømmer for fremtiden sammen med den gutten som gjør henne så umåtelig lykkelig.

Når hverdagen kommer, er det jo en liten jobb å holde på forholdet, på kjærligheten og på livet man skal ha sammen. Der er guttene ofte ikke så flinke. Frihetstrangen melder seg, egoet har ikke fått nok plass i løpet av den siste tiden. Det blir slitsomt. Tilbake sitter jenta og lurer på hvor den omsorgsfulle og oppmerksomme gutten har blitt av. Problemet er at da er jenta følelsesmessig bundet til denne gutten, og det gjør det vanskelig å bryte av. Man tror og håper at den man ble kjent med i jaktens fase og forelskelsens ubekymrede tid skal komme tilbake...

Mannfolk er stort sett svært mye mer egositisk enn jenter. Dessverre

[wondergirl]

Det er vel ikke på samlivsforumet de mest lykkelige forholdene dominerer, så du får nok et skjevt inntrykk av å lese her.

Det er ikke så mange som skriver innlegg av typen: Å, jeg har det så bra, kjæresten min er verdens beste osv - selv om de også finnes!

[Gjest gjestnr1]

Jeg har inntrykk av at tida vi lever i er ganske spesiell. Det virker på meg og de jeg diskuterer med, at det er vi jenter som har blitt jegerne, og at mange menn er litt likegyldige.

Det er VI som grubler og grubler, og sender tekstmeldinger til menn (ellers hører vi aldri fra dem), både gjør oss attraktive OG må ta initiativet.

Vi vil så gjerne ha dem at vi jobber oss igjennom utroskap gang på gang, står på hodet for å redde forholdene vi har klart å kare til oss.

Kanskje dette ikke er typisk for alle. Men i mitt miljø er det vi jenter som sliter med (ulykkelig) forelskelse, som sender meldinger vi ikke får svar på, som prøver å finne menn på alle mulige måter (hvor ER menn for tiden?), og som lider og kjemper for dem når vi endelig har fått dem.

[Gjest Pax]

Jeg blir også oppgitt, men heldigvis lærer mange av sine feil, og jeg er ikke feilfri selv.

[Gjest Kristin_]

Det er nok fordi at det er dem som har problemer som skriver. Og man skriver gjerne når man er sint, og bare ser problemene fra en side (og de virker mye større enn de er). I tillegg ser jeg en del overanalysering og tolkning av all slags mulig oppførsel, og tenker man så mye på alt mulig, vil nok ting bli problematisk av den grunn.

Også på grunn av trollene som kommer her med ujevne mellomrom, selvsagt.

[Gjest =tentacle=]

Jeg har inntrykk av at tida vi lever i er ganske spesiell. Det virker på meg og de jeg diskuterer med, at det er vi jenter som har blitt jegerne, og at mange menn er litt likegyldige.

Det er VI som grubler og grubler, og sender tekstmeldinger til menn (ellers hører vi aldri fra dem), både gjør oss attraktive OG må ta initiativet.

Vi vil så gjerne ha dem at vi jobber oss igjennom utroskap gang på gang, står på hodet for å redde forholdene vi har klart å kare til oss.

Kanskje dette ikke er typisk for alle. Men i mitt miljø er det vi jenter som sliter med (ulykkelig) forelskelse, som sender meldinger vi ikke får svar på, som prøver å finne menn på alle mulige måter (hvor ER menn for tiden?), og som lider og kjemper for dem når vi endelig har fått dem.

Jeg har ikke inntrykk av at tidene er så spesielle. Det var nok også slik i "eldre tider" at kvinner siklet på menn de ikke kunne få, og omvendt. Forskjellen er vel kanskje at færre ble gående single fordi de valgte, eller ble presset til å slå seg til ro med en som var ok, men ikke drømmen. Vi trenger strengt tatt ikke partnere lenger, og da vil folk kun ha en partner hvis det overgår livet som singel. Da må det være en vi føler sterkt for, og ikke som i gamle dager at man måtte gifte seg til et godt parti eller for å leve i et arbeidsfellesskap for å få ting til å gå rundt. Eldre tiders kvinner ble også bedratt etter noter. De kunne bare ikke finne ut av det ved å sjekke mobilen eller msn-loggen hans. Kanskje kunne de høre lyder fra kammerset til hushjelpen, men hva skulle de gjøre med det? Mange kvinner var jegerne før også, eller familien var det på deres vegne. Det var helt sikkert ikke greit å verken ha skjønnhet eller medgift, eller bo i en liten dal med en håndfull ungkarer å velge blant.

Det finnes vel fortsatt noen riddere i skinnende rustning, men de er kanskje ute og jakter på jomfruer i nød, og de er jo i fåtall blant oss.

Venninnegjengen din hadde sikkert hatt bedre utfall om de justerte målgruppen sin noe.

[Gjest =tentacle=]

Også på grunn av trollene som kommer her med ujevne mellomrom, selvsagt.

Ikke minst

[Gjest Nedfall]

Når det gjelder slike ting fungerer vel KG omtrent som supportlinja til Telenor, man hører ikke noe fra dem som er fornøyde, men hvis det er problemer med "servicen", så gløder linja..

[W. Wallace]

Nok av selvsagte feilkilder på inntrykket ditt som nevnt ovenfor her Rolf.

Jeg blir overrasket over at det er så mange som faktisk tror det noensinne har vært særlig annerledes. Selv om man ikke hadde et kvinneforum for 15, 25, 50, 100, 500 eller 1000 år siden, så betyr ikke det at folk slet med lignende og/eller verre problemer da. Jeg er av den oppfatning at forholdet mellom kvinner og menn utfolder seg på samme måte nå, som det har gjort i all tid, bare at kontekst og artens utvikling gjør at det synes mer komplisert. Ja, kvinner finner seg i mye rart fra menn de virkelig liker. Har de ikke gjort det i all tid? Menn finner seg i mye rart fra kvinner de virkelig liker. Har de ikke gjort det i all tid? Var utroskap moralsk forkastelig før? Var skilsmisse og åpenhet om utroskap forbundet med skam (for begge parter) i tidligere tider?

Man får også kun en side av saken på et forum som dette. De fleste mennesker liker å vri saken til sin fordel. Det er kun subjektive fremstillinger som presenteres, av den enkle grunn at selvrefleksjon ofte er smertefullt og/eller vanskelig.

Har du aldri løyet, oppført deg som en drittsekk eller tenkt "nam, hun er virkelig lekker" om en av dine venners kjæreste? Disse egenskapene er ikke konstante.

Livet er ikke som eventyrbøkene forteller. Prinsen kommer ikke på en hvit hest og så lever man lykkelig i alle sine dager. Rosenrøde farger og søt musikk oppstår ikke plutselig og varer i all evighet. Shit happens. Nå høres jeg fryktelig negativ ut, uten at jeg ikke er det. Jeg mener bare at man bør være klar over at ting skjer. Man kan ikke leve i en drømmeverden eller prøve å kontrollere alt til enhver tid. Slipp taket litt. Lev. Får du deg en på trynet, fikser du problemet og lever videre.