...

[Gjest Gjest]

Her er saken..Jeg gjorde det slutt med kjæresten min gjennom mange år fordi jeg ikke var forelska i ham lengre. Jeg var den første av oss til å møte en ny, og er idag lykklig samboende med verdens herligste mann. Min x har også funnet seg ny kjæreste, og disse skal snart flytte sammen. Jeg VET at jeg ikke har følelser for xen, jeg har ikke savnet ham i det hele tatt etter at jeg gjorde det slutt, og det går helt greit å se ham med hun nye. Da føler jeg at jeg er oppriktig glad på hans vegne..merk HANS. Jeg klarer bare ikke å like henne, uansett..hun har aldri gjort meg noe, men alikavel...jeg vet jeg er helt tåpelig nå, og ikke kom og si at jeg har følelser for xen, for det har jeg ikke(nei, "lurer" ikke meg selv nå).

Hvorfor klarer jeg ikke å like henne?? Jeg vil jo så gjerne! noen som har lignende følelser/erfaringer her?

[Gjest Gjest]

Det finnes da bestandig mennesker man ikke er overbegeistret for. Men hvis man må omgås dem jobber man jo med seg selv for å være hyggelig med dette mennesket.

[Gjest ts]

nei, jeg må ikke omgåes henne på noen måte, men jeg vil gjerne kunne snakke med henne hvis vi møtes på byen eller noe..xen min ville presenter oss for hverandre, men jeg greide ikke engang å ta henne i hånden...jeg vil ikke ha noe imot henne, men klarer ikke å la være...så vil gjerne høre fra andre som har opplevd lignende

[Gjest =tentacle=]

nei, jeg må ikke omgåes henne på noen måte, men jeg vil gjerne kunne snakke med henne hvis vi møtes på byen eller noe..xen min ville presenter oss for hverandre, men jeg greide ikke engang å ta henne i hånden...jeg vil ikke ha noe imot henne, men klarer ikke å la være...så vil gjerne høre fra andre som har opplevd lignende

Ærlig talt, selv Hitler burde du være i stand til å ta i hånden. Du har nok dårlige følelser for at noen har overtatt ham.

[Gjest ts]

hmm..ja kansje det..men jeg vil jo ikke mislike henne..Hva kan jeg gjøre for å sjerpe meg?

[Bokormen]

Hva du kan gjøre for å skjerpe deg?

Tja, hva med å bare skjerpe deg, enkelt og greit.

Om du møter henne tar du deg sammen, hilser og prater normalt. Du trenger jo ikke bruke mye tid på henne.

Kan da umulig være så vanskelig å vise normal høfflighet? Du trenger vel ikke noe mer enn det? Du trenger jo ikke ha noe forhold til henne.

[Gjest Freud]

Selv om du kanskje ikke er forelsket i ham lenger, så ønsker du fremdeles å eie ham, og du vil ikke at han skal være lykkeligere enn deg. Du poengterer (uten grunn) at det var du som fant ny kjæreste først, så det er åpenbart at du nærer et inderlig ønske om at du skal være den vellykkede, mens han til nød etter en stund kan finne seg en mindre pen kjæreste (i hvert fall mindre pen enn deg.)

Denne usikkerheten kan spores til den anale fase av din barndom. Jeg anbefaler to daglige doser "bli voksen"-eliksir.