Gjest jerry Skrevet 1. oktober 2007 #1 Skrevet 1. oktober 2007 hei dere! jeg er ny her, så dette er spennende! vel, det har seg slik; jeg er forelsket! dette ville normalt ha vært en lykkelig situasjon. men han er gift. situasjonen er som dette: vi jobber på samme sted, og sees nærmest hver dag. jeg han nylig gått ut av et fem år langt forhold. han er gift, og har små barn. han og kona har problemer, og de er etter hva jeg har fått med meg kun sammen for barnas skyld. jeg og denne mannen startet en liten flørt for en stund siden, og det utviklet seg. vi har hatt noen kvelder både ute og hjemme sammen. vi har hatt sex, og det var helt fantastisk. følelsene jeg har for han har han for meg også. men han vet ikke om han vil skilles. dette er mest fordi han ikke vil at barna skal ha skilte foreldre, men det er vel naivt å tro noe annet enn at han ikke vil gi ekteskapet en sjanse til også. og det forstår jeg. mest av alt vil jeg at han skal være lykkelig. en så vakker familie er ikke noe jeg vil ødelegge. alikevel er det ikke noe jeg vil mer enn å være sammen med han. samtidig som jeg tenker, "vil jeg være sammen med en mann som han vært utro mot sin kone?". jeg har ikke samme forpliktelser ovenfor en familie som han, men jeg har vært med på å være utro og tar min del av ansvaret. derfor er det vel ganske urettferdig av meg å tenke den tanken, men det gjør jeg. til slutt kommer problem nummer to, som er minst like stort. jeg er 20 år, og han er 14 år eldre! dette er jo galt på alle måter, men vi elsker hverandre. synspunkter?
Gjest Britt Banditt Skrevet 2. oktober 2007 #3 Skrevet 2. oktober 2007 Dere har hatt noen kvelder sammen, og elsker hverandre allerede? Jeg hadde kommet meg vekk før det ble for komplisert.
Merneith Skrevet 2. oktober 2007 #4 Skrevet 2. oktober 2007 Så du var sammen med en fyr fra du var 15 til 20, og nå har du en 14 år eldre, gift elsker. Og han vil du være sammen med resten av livet så fort han skiller seg fra kona? Så synspunkter? Tja, til å være så ung så har du jaggu erfart mye når det gjelder forhold. For mye ville jeg sagt.
Gjest jerry Skrevet 2. oktober 2007 #5 Skrevet 2. oktober 2007 Dere har hatt noen kvelder sammen, og elsker hverandre allerede? Jeg hadde kommet meg vekk før det ble for komplisert. vi har jobbet sammen i ovet ett år, så det er ikke så tidlig
Gjest Britt Banditt Skrevet 2. oktober 2007 #6 Skrevet 2. oktober 2007 Vil du faktisk deg selv så vondt som å være elskerinna til en gift fyr? Han sier allerede at han ikke vil gå fra kona. Jeg tviler på at det kommer til å forandre seg.
Gjest *Mim* Skrevet 2. oktober 2007 #7 Skrevet 2. oktober 2007 han er gift, og har små barn. han og kona har problemer, og de er etter hva jeg har fått med meg kun sammen for barnas skyld. Denne er vel ikke akkurat ny... Kjære deg, du er forelsket og jeg skjønner godt at du ikke vil høre dette. Men jobb hardt med å komme deg unna, dette vil ikke føre til noe godt.
Gjest jerry Skrevet 2. oktober 2007 #8 Skrevet 2. oktober 2007 jeg visste jo hva jeg gikk med på da vi startet dette. og at det ikke skulle bli oss to, men jeg vil heller vite hvordan vi kunne hatt det enn å ikke vite det. selv om jeg savner det hele tiden. jeg vil vel ikke at han skal gå fra kona heller, for hans egen skyld, for dette er jo rimelig dødfødt, men jeg må bare tenke tanken "hvis..."
Gjest jerry Skrevet 2. oktober 2007 #10 Skrevet 2. oktober 2007 Nå syns jeg du er egoistisk. hvorfor nå og ikke før?
Gjest *nurket* Skrevet 2. oktober 2007 #11 Skrevet 2. oktober 2007 Jeg er også forelsket i en gift mann, MEN forskjellen er at han vil gå fra kona (de holdt også sammen de siste årene pga barna). Har separert seg, og skal skilles så snart de har vært separert lenge nok. Vi visste også raskt at dette var noe vi ville satse på, og da snakker vi om uker etter at vi traff hverandre. Og vi møttes mens han og kona fortsatt bodde sammen. I din situasjon derimot ønsker han ikke å gå fra kona, og da ringer det alarmbjeller hos meg.
Gjest Lady M Skrevet 2. oktober 2007 #12 Skrevet 2. oktober 2007 Unnskyld meg, men er det mulig å være så naiv? En gift mann med små barn som er lei av nattevåk, ungemas og dødstrøtt kone, finner seg en ungjente til elskerinne. Her koser han seg istedet for å rydde i eget reir. Ja stakkars deg, du må endelig bare tro at du er hans reddende engel eller heltinne. Hvis du legger bort det romantiske og de spennende ungpikedrømmene, står du igjen med en drittsekk av en mann som vil ha i både pose og sekk. Du har tråkket ut i noe du overhodet ikke aner rekkevidden av. Spark ham ut av livet ditt fort som fy og rydd heller plass til kjekke single gutter på din alder som ikke er tyngdet av familie og forsørgerrolle. Du er dessuten altfor ung til å bli stemor, hvis ekteskapet hans skulle rakne! Du har allerede vært i et langt forhold med de forpliktelser det fører med seg. Slipp deg fri og lev livet med venner på din egne alder, det kommer du ikke til å angre på. Det er ennå mange år til du trenger å tenke på ekteskap og familie. Husk at når du sitter med samboer og småunger er det ikke lenger aktuelt å stikke på byen når man har lyst, hvor mye du enn måtte ønske! Bedre å leve livet nå.
Frk Johansen Skrevet 2. oktober 2007 #13 Skrevet 2. oktober 2007 Kom deg vekk, bytt jobb. Det burde ikke være så vanskelig i disse tider. Selv om dere er aldri så forsiktige vil dere trolig bli oppdaget og hvem tror du må ta den værste støyten?? DU -du som går inn med åpne øyne og gir en mann det han drømmer om der og da for å komme vekk noen timer fra hverdagen. Nei, finn deg en på egen alder, dette er et blaff.
Amalie_85 Skrevet 2. oktober 2007 #14 Skrevet 2. oktober 2007 14 år mellom dere trenger ikke være så ille! Det er 11 år mellom sambo og meg, og jeg traff han når jeg var 20! MEN, han var allerede skilt. Og tenk deg om, vil du egentlig være sammen med han utenfor ekeskape hans, husk at hverdagen er anderledes. Det har jeg fått kjenne på! Jeg må forholde meg til hans x hele tiden, siden de har ett barn sammen. Og det er utrolig slitsomt, og jeg kan ikke tenke meg hvordan det hadde vært hadde jeg vært årsaken til bruddet. (selv om det kanskje ikke er det som ligger til grunn for han, så vil det helt sikkert føles sånn for henne) Og du er ung, og du må ta disse barna til deg. Så er det økonomi o.s.v. Og jeg tror som de andre at han ikke kommer til å forlate sin kone, men derfor vil jeg du skal tenke gjennom en del så du er sikker på at det er ikke bare hans kjærlighet som følger med visst det skulle bli aktuelt. Men mye mye mer!!!
Gjest Gjest Skrevet 2. oktober 2007 #15 Skrevet 2. oktober 2007 Trådstarter- joda, det finnes happy endings. Jeg var sammen med en gift mann, og til slutt så ble det skilsmisse og han valgte meg. Slike historier er også en del av bildet. Men: a) det er sjelden. De fleste har ingen planer om å skille seg, og de bruker "for barnas skyld" som en unnskyldning til å fortsette å være gift b) for meg (som er "heldig"), tok det likevel veldig lang tid. I mange år var jeg nummer to, den som måtte gjemmes bort, den som måtte vike, den som satt alene i helger og ferier. Det er ikke særlig sunt for selvfølelsen. c) en skilsmisse i kjølvannet av utroskap er ikke pent. Det kommer til å bli problemer i fleng. Vanskelig samvær. Eks som trenerer fordi hun er så sinna på mannen sin. Hyl og skrik og baluba. d) uansett hva som skjer, så kommer den dårlige samvittigheten til å melde seg. Du er med på å gjøre et annet menneske dypt, dypt ulykelig. Hva tenker du om det? Jeg er lykkelig nå, men det er ren flaks at det gikk sånn for meg. Og prisen har vært fryktelig høy, for alle involverte parter. Jeg er glad for at det gikk som det gikk, men jeg ville aldri gjort det igjen! Aldri! Og jeg synes, helt ærlig, at du bør trekke deg ut fra situasjonen mens den ennå er så ny. Hvis du da ikke har veldig lyst på år framover med savn, sårhet, dårlig samvittighet, brutte løfter, sinna ekser, barn som slites i skilsmissekonflikt og det som verre er. Tenk deg om. Orker du årevis med dette? Selv om du ikke er garantert et positivt utfall? Selv om han kanskje aldri kommer til å skille seg? At han er 14 år eldre enn deg er peanuts i forhold til alt det andre som følger med det å være sammen med en gift mann.
X-up Skrevet 2. oktober 2007 #16 Skrevet 2. oktober 2007 "en så vakker familie er ikke noe jeg vil ødelegge." er det ikke det du holder på å gjøre da? Kom deg ut av dette før du ødelegger deg selv...
Gjest Heloise Skrevet 2. oktober 2007 #17 Skrevet 2. oktober 2007 Stikkord : Gift. Move on, get over it, finn en mann som kan være din og bare din. Han er er taken, optatt, gift. Kanskje han kan si "jeg går ifra kona for deg" men det skjer mest sannsynlig ikke. Lykke til!
Gjest jannoa Skrevet 2. oktober 2007 #18 Skrevet 2. oktober 2007 Forholdet til kona blir sikkert veldig mye bedre hvis hun får vite at han er utro. Og kanskje hun ikke vet at de har problemer en gang, for dette er ofte en standard unnskyldning for menn som har lyst til å prøve seg på andre. Og denne mannen sier klart ut at han ikke vil skilles, pga. barna. Beklager, dette virker ikke lovende for deg. Aldersforskjellen er ikke noe å bry seg om for det er ikke der problemet ligger for dere to. Problemet er at han er gift og at han i stedet for å jobbe med problemene sammen med sin kone så velger han å være utro med deg. Han bruker sin kone og ekteskap og barn som unnskyldning, ikke på et punkt leser jeg at han går i seg selv.
Gjest jerry Skrevet 2. oktober 2007 #19 Skrevet 2. oktober 2007 Forholdet til kona blir sikkert veldig mye bedre hvis hun får vite at han er utro. Og kanskje hun ikke vet at de har problemer en gang, for dette er ofte en standard unnskyldning for menn som har lyst til å prøve seg på andre. Og denne mannen sier klart ut at han ikke vil skilles, pga. barna. Beklager, dette virker ikke lovende for deg. Aldersforskjellen er ikke noe å bry seg om for det er ikke der problemet ligger for dere to. Problemet er at han er gift og at han i stedet for å jobbe med problemene sammen med sin kone så velger han å være utro med deg. Han bruker sin kone og ekteskap og barn som unnskyldning, ikke på et punkt leser jeg at han går i seg selv. kona vet at de har problemer, det er helt klart. grunnen til at han ikke går fra sin kone for meg, er nettopp aldersforskjellen. han tror ikke det kommer til å funke mer enn kanskje noen år, og jeg kan jo ikke garantere at det vil funke på samme måte som jeg kunne hvis jeg var på hans alder og i hans situasjon. dermed vet han ikke om det er verdt å kaste bort et liv med barna sine på. skilsmisse er et stort og brutalt skritt å ta, og jeg har forståelse for hva han sier og mener. han er ærlig mot meg, og det setter jeg pris på
Gjest =tentacle= Skrevet 2. oktober 2007 #20 Skrevet 2. oktober 2007 kona vet at de har problemer, det er helt klart. grunnen til at han ikke går fra sin kone for meg, er nettopp aldersforskjellen. han tror ikke det kommer til å funke mer enn kanskje noen år, og jeg kan jo ikke garantere at det vil funke på samme måte som jeg kunne hvis jeg var på hans alder og i hans situasjon. dermed vet han ikke om det er verdt å kaste bort et liv med barna sine på. skilsmisse er et stort og brutalt skritt å ta, og jeg har forståelse for hva han sier og mener. han er ærlig mot meg, og det setter jeg pris på Du tror at du kunne garantert at det ville funke mellom dere om du også var 34? Du blir løyet til.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå