Gå opp kirkegulvet....en lang vei?

[Cinderella2003]

Vi skal gifte oss i domkirka her i byen og den er STOR

Her finner du bilder http://webster.hibo.no/alu/krl/bib/KatedrORD.htm

Det er litt nervepirrende å tenke på at jeg skal vandre hele den laange veien opp til alteret...Dessuten skal det jo noe til for å fylle en slik kirke, det blir vel bare de to første benkene som er fyllt tenker jeg..

Å duverden som jeg gruer. Har sett for meg at jeg snubler i slør og kjole eller at jeg gråter og hulker som bare det (Og DET er det nok stor sjangse for) Jeg er en sånn som skjelver i beina når jeg blir nervøs, så det kommer nok til å bli en noe haltende opplevelse..

Noen andre her som vil vise frem kirka si?

Hvilke salmer har dere andre valgt? Lurer på å ha Purcell's Trumpet tune til inngangsmarsj for den hadde jeg i min konfirmasjon. Men vet ikke helt enda. Hjæælp! Tror uansett jeg kommer til å svime av når de slår opp dørene og orgelet bruser....Har aldri opplevd at bruden knekker sammen på tur opp, men en gang må vel være den første?

Nei det går vel bra....Håper frisøren serverer meg en liten dram før kirka. Eller er det veeeldig umoralsk?

Klem fra meg!

['Lilly']

Vet du at akkurat den turen opp kirkegulvet gruer jeg meg litt til også. Jeg er antakelig som deg og kommer til å STORHULKE på vei oppover. Jeg synes det er helt greit at bruder gråter, men er redd for at jeg skal knekke totalt sammen. Folk kan jo misforstå...... Ser ut som om jeg ikke vil gifte meg..... Nei, jeg gruer meg!!

Håper på mange gode råd om hvordan jeg kan klare å begrense meg til et par tårer som forsiktig renner nedover kinnene..... :cry:

[Cilla]

Jeg giftet meg også i en stor kirke, og gruet meg litt på forhånd til å gå opp den laaaange midtgangen. Det var til og med turister som var kommet for å se et norsk bryllup.

Men i det jeg gikk oppover var det helt utrolig gøy. Var veldig spent, men følte meg kjempespesiell, elsket der og da å være midtpunkt. hadde laaangt slør og det var så flott når det låg bak meg på kirkegulvet.

Er det noe jeg skulle gjort opp igjen var det det.

Har fått høre av andre at jeg var så smilende og strålende.

Gled dere, men det er lov å være litt nervøs for det!

[Frøya*0803]

Hei, Cinderella

Domkirka er kjempefin. Og om det bare er de fremste radene som er fylt, så gjør det ingenting. For det eneste du kommer til å se er vel allikevel mannen som står langt der fremme og venter på deg

Vi skal til pers i Bodin Kirke.

Lykke til! :D

[14062003]

Vet du at akkurat den turen opp kirkegulvet gruer jeg meg litt til også. Jeg er antakelig som deg og kommer til å STORHULKE på vei oppover.

Den turen opp kirkegulvet er egentlig det eneste jeg gruer meg til. Resten av dagen har jeg ganske god kontroll på og den meget utradisjonelle talen jeg må holde bryr meg ikke.

Hvem er der? Hvem skal jeg se på? Hvordan skal jeg gå? Hvor fort skal jeg gå? Og til slutt: hvor mye klarer jeg å kløne når min "far" skal overlevere meg til min kjære?

[starie]

Han som lærte meg brudesminke tipset meg i å alltid ha et smørbrød og en flaske med champagne stående slik at bruden får roet seg ned litt :D

[Cilla]

Før jeg forlot frisøren ga hun meg et tips: IKKE se på moren din når du går opp kirkegulvet. Dessverre fikk jeg øye på tanta mi, som er ganske lik mamma og har samme bunad som mamma, og trodde det var mamma............ DA fikk jeg klump i halsen da!

[Gjest Tex]

Jeg gleder meg sinnsykt til å gå oppover mot alteret!! Komer til å strigråte, men det gjør jo egentlig ingenting. Det der med å ikke se på mamma var lurt.... Må finne noe lurt å fokusere på...

Cilla: Hvilken kirke giftet du deg i...?(Har jeg vært der...?)

Cinderella2003: Jeg skal også ha Trumpet Tune av Purcell,

mens prosesjonen som skal gå foran meg skal ha

Canon in D major av Pachelbel

Åååååå som jeg gleder meg!!

[Maxine Grey]

Vet dere hvorfor alle damer og spesielt mødre gråter så fælt i bryllup?

Jo, for de vet at nå er det slutt på moroa........... Ha-ha!

Spøk til side:

Jeg tror at det går så bra, så! Kanskje det går an å øve litt på følelsene, og snakke mye med de nærmeste om det på forhånd.

Men jeg skal innrømme: det er kanskje lurt å legge en vannfast maskara......

[Gjest Anonymous]

Slapp av, dette går så fint så!

Vi hadde Mendelsohn som inngangsmarsj. Veldig vanlig, men det er den jeg forbinder med bryllup. Klarer egentlig ikke høre på den uten å få klump i halsen og tårer i øynene, men på den store dagen var dette intet problem!!

Jeg hadde bestemt meg for å konsentrere meg fullt og helt om det som skjedde, uten å tenke på at nå er alt "for sent". Når jeg ventet på at dørene skulle slås opp sier til og med kirketjeneren at jeg er usedvanlig rolig til brud å være. Musikken var ikke noe problem, for den hørte jeg ikke!! Hadde fått beskjed av presten å gå i takt med musikken, men jeg tror jeg gikk litt fort. (Har fortsatt ikke sett video fra kirken.)

Til og med dette med å se på mamma gikk fint! Faktisk felte jeg ingen tårer i løpet av hele dagen! Og jeg som pleier å bli rørt for det meste. Jeg var bare strålende lykkelig!

Så mye "moral" er det nok ikke å hente i inlegget mitt, men jeg vil nok en gang si "Slapp av og nyt dagen". Vær fokusert på det som skjer, så får dere minner å leve på.

Hilsen Lille meg

[Gjest christinamor]

Enig med Gjest her foran meg - nyt fagen, ikke vær redd for å vise følelser, om du blir rørt gjør dag ingenting. Mitt råd er å suge inn alle inntrykk, for dagen går så veldig fort! Selv husker jeg turen opp midtgangen som en nervepirrende opplevelse - følte at smilet bare var en stor grimase, beina skalv, men musikken var nydelig, og jeg prøvde å få med meg hvem som var i kirken - og det var koselig!

her er bilde av kirken vi giftet oss i , SKien kirke...

http://www.religion.no/kirker/skien/skipetl.html

Musikken ut hørte jeg ikke, og da vi skulle frem og si ja, trodde jeg beina skulle knekke under meg - så skjelven var jeg....

Men det går nok bra alle sammen, dagen kommer ikke tilbake, så ta vare på minnene!!! :D

[Augustbrud02]

Her finner du linker til ulike kirker:

http://www.kvinneguiden.no/Forum/viewtopic.php?t=28320

[Gjest gift 5 april]

Det var jo noe av det kjekkeste det da!! se alles beundrede blikk, smile til alle gjestene.. Jeg giftet meg også i en kirke som har lang midtgang, men det var en fin tur, både opp med pappa, og ned med MANNEN min.. Og tårene ble ikke et så stort problem som jeg hadde fryktet.