Er hun virkelig en ekte venninne?

[Gjest Gjest_Skuffet_*]

For noen måneder siden oppdaget jeg at min mann hadde vært med en annen kvinne. Det var en liten forelskelse som endte i en ons i fylla. Etter det kuttet han henne ut. Han la alle kortene på bordet og angret seg veldig og ba innstendig om tilgivelse. Jeg prøver å tilgi.

Min ungkarsvenninne gjennom mange år, er i de senere år også blitt venninne med denne kvinnen min mann var utro med. Da forholdet mellom min mann og denne kvinnen var i startfasen, fikk min venninne vite om det, men hun sa ingenting til meg!

Jeg mener hun helt klart burde sagt fra til meg eller i det minste prøvd å snakke min mann og sin venninne fra det. Hun har vært som en del av familien vår i 15 år og kjenner både min mann og våre barn veldig godt. Hun var dessuten forlover i brylluppet vårt.

Da jeg for en stund siden konfronterte henne med dette, tok hun sin venninne i forsvar og mente at venninna kunne jo ikke noe for at hun forelsket seg i en gift mann. Det virka som om hun mente det var i orden da. Og ikke nok med det, hun var hjemme hos oss og snakket med min mann om at venninna var i byen, mens jeg var på kjøkkenet et øyeblikk! Det fortalte min mann overrasket. Dette var dagen før jeg tok det opp med henne og hun visste ikke at jeg visste om utroskapen.

Jeg ble veldig arg på min venninne i ettertid og nå vil jeg ikke ha kontakt med henne mer fordi jeg mener hun har sviktet som venn. Hva mener dere, har hun sviktet eller hadde hun ikke noe med å si fra?

Hun er fremdeles venninne med denne kvinnen og skjønner ikke problemet mitt. For meg virker det som hun er helt virkelighetsfjern som kan ta så lett på et ekteskap med barn inn i bildet. Tenk om utroskapen hadde ført til ekteskapsbrudd? Hadde min venninne fremdeles vært uskyldig som hun hevder hun er?

Bør jeg tilgi henne også eller la henne fare?

[Gjest Gjest]

Jeg hadde nok ikke fortsatt et vennskap med denne damen. At det kan være vanskelig for henne og fortelle deg om utroskapen, kan jeg forstå. Mye verre synes jeg det er at hun oppsøkte mannen din for å fortelle at denne damen var ute på byen. Jeg syns heller ikke noe om at hun "forsvarer " damen han var utro med.

Hva er det med denne kvinnen som gjør det så viktig å beholde et vennskap med??

[Gjest Frysepulver]

Jeg hadde nok kanskje ikke vært like god venninne med henne dersom hun ikke ser hva man bør gjøre som venninne...

[Gjest Gjest_vikki_*]

ikke noe åspare på.. hun har sviktet på alle plan.

dags å bære ut søpple.

[Gjest StockDama]

jeg ville ikke kunne sett på henne som en venninne mer..

[Gjest Gjest]

Tja..din mann har da tross alt gjort noe verre enn hun har gjort.

[Gjest lissi32]

Regner med at din mann får så hatten passer, at du lurer på her hva du bør gjøre med denne venninnen din. For meg virker hun skadefro, og ønsker ødelegge et ekteskap. Noen takler ikke at andre er lykkelige og gjør hva de kan får å spre litt galle.

[Gjest Gjest_Skuffet_*]

Regner med at din mann får så hatten passer, at du lurer på her hva du bør gjøre med denne venninnen din. For meg virker hun skadefro, og ønsker ødelegge et ekteskap. Noen takler ikke at andre er lykkelige og gjør hva de kan får å spre litt galle.

Ja, jeg har i høyeste grad gjort opp med min mann om saken, og holder nå på å rydde bort uhumskheter fra vårt liv generelt. Blant annet en storopprydding i vennekrets og sosiale anliggende...

[Gjest Blondie65]

En ting er å ikke fortelle om pågående utroskap til en venninne. Jeg har selv vært i den situasjonen, men fikk snakket med henne om det ved en senere anledning og møtte forståelse. Det hører også med til historien at mannen fikk så hatten passet og litt til, samt at jeg prøvde å hinte om hvor landet lå uten å fortelle direkte.

Men å oppfordre en venninnes mann til utroskap? Etter min mening er man da ikke helt i stand til å se hvor lojaliteten bør ligge.

Hvem hun er venner med i ettertid kan ikke du styre, men det er klart at hvem DU er venninne med er noe helt annet.

[Gjest surikat]

Jeg hadde nok dumpet henne. Ille nok å ha en mann som svikter om ikke vennene mine skal gjøre det også, det hadde jeg ikke trengt i en vanskelig tid.

Hun har misforstått en del når det gjelder lojalitet, hun er tydeligvis lojal mot den andre venninnen nå og det sier kanskje at det er på tide å rydde i vennekretsen.

[Kattugla]

Jeg må si meg enig i alle de andre innleggene. Man trenger ikke uvenner, når man har slike "venner"..

[Gjest Frk Åberg]

Jeg syns hennes største feil var å nærmest oppfordre din mann til å treffe denne kvinnen (hvis jeg forstod deg rett, og det faktisk var det hun gjorde).

Når det gjelder å ikke si fra om utroskapen, så kan ikke jeg si at jeg i alle tilfeller ville gjort det selv. Men jeg ville nok konfrontert mannen med det, og kanskje sagt at jeg ville fortelle det hvis han ikke gjorde det, hvis hun var en nær venninne. Men ellers så mener jeg også delvis at par får ordne opp selv.

Jeg syns heller ikke man kan forvente at hun skal kutte ut hun andre. Men hun bør forstå hvordan dette føles for deg, og hun bør ta utroskapen alvorlig.

Det er bare du som kan svare på dette. Hvis dere har snakket sammen ordentlig, og det ikke hjelper, og du ikke kan være sammen med henne uten å tenke på det, så kanskje du må vurdere vennskapet. Eller dere kan ta en pause fra hverandre, og så se hva du føler om en stund når ting har roet seg? Jeg syns det er drastisk å kutte ut venner, men noen ganger må det til. Bare du og dn magefølelse kan vite hva som er riktig her.

[Gjest s.n]

Dårlige venner er ingenting å samle på...

[Gjest Gjest]

Du kommer alltid til å bli minnet på om utroskapen og problemene som fulgte, hver gang du har kontakt med henne. Du kommer også til å måtte støte på veninna hennes/ons'en til din mann når du er sammen med henne.

Det er i slike kriser man ser hvem som er de virkelige vennene. Jeg hadde nok ryddet henne ut av livet mitt. Lykke til!