Skal barna kjøpe gave for egne penger?

[Gjest Gjest]

Barna var i dag invitert i barnedåp til en slektning av sin far. Faren hentet dem her. Vi har vært skilt i mange år.

Jeg regnet med at faren hadde ordnet med gave fra dem alle, og tenkte derfor ikke på å ordne dette selv. Det viste seg at han bare hadde skrevet sitt eget og hans nye kones navn på kortet. I følge barna forventet han at de selv eller jeg skulle ordnet med en gave fra dem. Barna opplevde det som pinlig å komme i selskapet uten gave.

Hva er deres tanker om dette? Burde det vært mitt ansvar å ordnet med gave?

[Gjest Blondie65]

Nei jeg synes ikke det.

Men det kommer jo an på hvordan man har gjort før og hvilken avtale som gjelder dere i mellom?

Selv finner jeg det rart at ikke barna var med på fars gave, eller at han hadde ordnet med egen gave for dem. Det ville jeg gjort hvis mine barn skulle på et arrangement på "min" tid og til min side av familien.

[Gjest Piper]

Syns faren oppførte seg som en drittsekk her, for siden det er hans familie er det også hans sak å fikse gave. Og hadde jeg vært deg, ville jeg sagt klart i fra til faren hva jeg mente om slik oppførsel. Og selvfølgelig forklart hva dette gjorde med barna, for det er hans jobb som den voksne å sørge for slike ting.

Fy f**** sier bare jeg, at voksne personer kan oppføre seg slik, og da også hans nye kone. Man oppfører seg ikke slik ovenfor sine egne barn, for det er rett og slett skammelig.

Og nei, det er ikke ditt ansvar å sørge for at de har med gave til hans familie, for det er hans jobb. Men siden han tydeligvis mente dette, bør du også fortelle han at da blir det hans ansvar å sørge for at barna har med gave til din side av slekten for du må jo ikke ha ansvaret for alt heller.

[Gjest Tex]

fars side, fars ansvar

og motsatt

[Gjest s.n]

Utrolig hva folk forventer... Dette var ikke ditt ansvar. Hva kostet det faren å føre på barnas navn...?

[estrella]

Fy søren så dårlig gjort av faren dems da! Hvis det er han som har de, og iallefall når det er hans slektning, og ikke din, så er det jo hans ansvar å kjøpe gave!

Når søskenbarna mine på min fars side fyller året så er det pappa og/eller stemoren min som får tak i gaver og slikt, og omvendt hvis det er søskenbarnet på min mammas side(har kun 1 der:P)..

Slik har det alltid vært hos oss, og det er det som er rettferdig overfor barna syns jeg.. :-)

[Kristin]

fars side, fars ansvar

og motsatt

Enig! Slik praktiserer vi det.

[Gjest Gjest]

Takk for svar. Har pratet litt mer med barna. Det kom frem at de også følte seg såret fordi de følte seg sviktet av faren. De mente han ikke skrev navnet deres på kortet fordi han ikke likte dem. Faren hadde også kommet med noen nedlatende og sårende kommentarer under bilturen. Jeg ser hvor lei seg de blir og synes så synd på dem.

Er enig i at det ville vært naturlig at han kjøper gaver til familien på sin side og jeg på min side.

Vi snakket litt om at vi kunne kjøpe en gave til dåpsbarnet og sende den i posten. Litt usikker på om det virker litt rart? Kanskje best å ikke gjøre mer ut av saken?

[LukaFrost]

Hvor gamle er barna? Så lenge barna ikke er voksne er det vel vanlig at foreldre fører på barnas navn på kortet? Det burde i dette tilfelle være fars oppgave å ordne gave siden det var hans side av slekta som hadde barnedåp.

[Gjest *Mim*]

Så leit at barna blir såret av sin egen far! Dette hadde jeg prøvd å ta opp på en pen måte (selv om det kunne holdt hardt).

Synes ikke du trenger å sende noen gave i posten. Hvor gamle er barna, forresten? Det er jo forskjell på en fem- og en femtenåring.

[Gjest Gjest]

Barna er 15 og 17. De går på skole. De jobber litt noen kvelder og helger, men tjener bare noen hundrelapper som blir brukt til lommpenger. Faren har svær god økonomi.

[Gjest Gjest]

Jeg vil tro du kan berolige barna med at foreldrene til dåpsbarnet nok ikke reagerte i det hele tatt. Men at de bare ikke var ført på kortet ved en tilfeldighet.

Men det er jo helt tåpelig av mannen da!!!!!!

det er absolutt hans sak å kjøpe en gave som kan være fra barna eller føre dem på samme kort.

Jeg ville gitt han en liten overhaling for den der. Ikke pga deg selv, men pga barna. Fortell han hvor såret de ble, og spør han om han så på det som deres eller din oppgave...

[Gjest Ballerina]

Fy søren for en far!! Jeg skjønner at barna dine ble såret, det hadde jeg selv blitt.. Er selv skilsmissebarn og mamma har alltid hatt mitt navn med på de gavene hun gir til sin side og slik gjør også pappa. Mamma gjør det fremdeles og sier hun blir til å gjør det så lenge jeg er student. Som hun sier, det er jo tanken som teller, og hvis mitt navn står oppført på kortet så har jeg tenkt på dem

Men for å si det sånn; da jeg var 15 eller iallfall 17 så hadde jeg jo gitt beskjed til min far (mest mulig i ettertid og på en sms) at dette her likte jeg ikke... men kanskje best å ikke gjøre noe med det. Jeg syntes det var en god idé å sende en liten dåpsgave i posten

[kamela]

Helt og holdent fars ansvar etter min mening, synes ikke dine barn/du skal tenkte på å sende presang i ettertid.

Ta det opp med faren og forklar at de er lei seg, og håp at han lærer noe av det.

[Gjest Elastica]

Enig med absolutt alle de andre - dette var ikke ditt ansvar. For øvrig veldig dårlig gjort av faren.

[Gjest Gjest]

Det er ikke ditt ansvar.

Far burde vært i forkant av problemet og avklart med barna hvordan det ble med gave. De er ikke for unge til å kunne spleise på en gave fra de to, men faren burde da ha sagt fra at han forventet at de gjorde det slik. Barna er også store nok til selv å ta initiativ til å snakke med far om dette på forhånd. De vet at slike anledninger befordrer gave, og kunne sjekket det ut med far.

[Gjest Tex]

litt enig med sistemann her, barna er da så store at de kan ta dette opp med far selv nå

[Betsy]

Det er ikke ditt ansvar.

Far burde vært i forkant av problemet og avklart med barna hvordan det ble med gave. De er ikke for unge til å kunne spleise på en gave fra de to, men faren burde da ha sagt fra at han forventet at de gjorde det slik. Barna er også store nok til selv å ta initiativ til å snakke med far om dette på forhånd. De vet at slike anledninger befordrer gave, og kunne sjekket det ut med far.

Tja, dersom det hadde vært meg i en alder av 15/17, ville jeg nok tatt det som en selvfølge at jeg hadde vært med på familiegaven...

[Gjest =tentacle=]

Tja, dersom det hadde vært meg i en alder av 15/17, ville jeg nok tatt det som en selvfølge at jeg hadde vært med på familiegaven...

Og du ville uansett være gammel nok til å lære at far ikke sympatiserte med ditt standpunkt om at han og hans nye ektefelle skal dekke gaver "fra deg", uten at du har bidratt med verken penger, ide til gave, kortskriving eller uttalt interesse for at det i det hele tatt blir skaffet noen gave.

[Gjest Piper]

Og du ville uansett være gammel nok til å lære at far ikke sympatiserte med ditt standpunkt om at han og hans nye ektefelle skal dekke gaver "fra deg", uten at du har bidratt med verken penger, ide til gave, kortskriving eller uttalt interesse for at det i det hele tatt blir skaffet noen gave.

Foreldre har økonomisk ansvar for barna til de er 18 år gamle, og jeg syns det blir smålig av far å gjøre det på denne måten.