urolig tante

[Gjest KLUMSEN]

hei

jeg har to nevøer på 4 og 8 år som jeg uroer meg veldig for moren er blitt singel og alt som står i hode på henne er å ut på byen..

8 åringen ble fredag levert til bestemor,lødagsdagen til meg og lørdagskvelden skulle gutten til sin oldermor på 83.

gutten har også tideligre blitt brukt som barnevakt for broren fordi at moren skal ut med hesten.(tenk hvis noe skulle skjer!)

4åringen er ganske vilter og har ingen diagnose men trenger å være mye ute i fris luft å løpe fra seg.

moren hater å være ute med barna sine.

allere i 8 åringens liv har der vært inne 3 forskjellige fedre.guttens far er til og fra rusmisbruk.

4åringens far kan finne på å si at onskel og tante ikke vil ha noe med deg å gjøre hvis vi sier nei til å sitte barnevakt.

moren har også kjøpt seg en hestsom all tid og penger går med til.ungene fikk ikke regntøy en mnd for hesten måtte ha nye sko.sånne ting er å inne i bilde

moren er veldig til å si til barna at de et teite og at de er et ork,bare negative tilbakemeldinger får nesten barna.

8åringen har flere ganger spurt meg om jeg egentlig må synes det er noe drit å måtte passe dem så hele tiden.

jeg synes dette er kjempe vanskelig og lurer på når vi skal gripe inn og om det er noen instanser vi kan kontakte for å få hjelpe.

for det nytter ikke snakke med moren da blr hun kjempe fornærmet og vi får midre kontakt med ungene dette vil vi jo ikke får da føler de seg fort ikke ønsket noen sted.

når skal en gripe inn eller er dette vanlig?

har noen noe tips så kansje jeg snart kan begynne å sove om natta..

[SilkeSatan]

Hmm.. Dette høres ut somen vanskelig situasjon.

Skjønner at du ikke helt vet hva du bør gjøre.

Har du snakket med din søster om dette? Evnt. hva sier hun om det?

Jeg hadde snakket med henne, og fortalt henne hva jeg hadde sett og hva jeg tenker på å gjøre hvis ikke ting bedrer seg. Det er litt harskt, men tenk på barna.

[Gjest KLUMSEN]

TAKK FOR SVAR

HUN VAR AKKURAT SOM DETTE NÅR DET VAR SLUTT MED MANN NR 2 TA TK JEG DET OPP MED HENNE HO SA DA AT JEG SOM IKKE HADDE UNGER SELV VISTE INGENTING OM SLIKE TING OG AT DET IKKE VAR MITT PROBLEM.

DA TOK DET NESTEN 1 MND FØR JEG FIKK SE UNGENE IGJEN OG DET VAR JEG SOM MÅTTE BE OM UNNSKYLDNING.

SÅ NÅ FØLER JEG AT VI TRENGER Å FÅ HJELPE UTEN FRA MEN VET IKKE HVOR VI KAN HENVENDE OSS...

MORA MI ER OGSÅ ENIG MED MEG HO KLARER IKKE SNAKKE MED SØSTREN MIN ENGANG FOR DA TROR HUN AT HO SKAL EKSPLODERE.

SÅ NOEN SOM VET NOE VI KAN GJØRE?

[Saeria]

Dette høres ut som en sak for barnevernet.

[Gjest s.n]

Ring barnevernsvakten. Du kan være anonym i første omgang, og ringe for å be om råd. Dersom de vurderer situasjonen slik vi gjør her, så bør du oppgi navn, og på den måten legge inn en bekymringsmelding. Ingen unger fortjener å leve slik! Du har plikt overfor barna å si ifra når situasjonen er uholdbar! Stå på!

[estrella]

Nå har jeg ikke så veldig mangen råd å komme med, annet enn det de andre alt har sagt, men det jeg skulle si var at når moren dems kun gir dem negative tilbakemeldinger, og forteller dem hvor mye hun ikke liker dem osv.. så ender hun opp med unger som er mer utsatt for depresjoner, lav selvtillit, angst osv.. Det har jeg faktisk lært på skolen, hehe.. At en ALDRI skal fortelle barn slike stygge ting, en kan gi dem tilbakemeldinger, men ikke på en slem måte siden barn suger alt til seg:-) (går barn og ungdom ja..)

Okei.. Dette hadde ikke så mye saken, men jeg ble bare sint når jeg så hvordan hun snakket med barna sine.. Ingen barn fortjener det:-(

[Gjest *Mim*]

Du bør absolutt kontakte barnevernet. Dette høres ikke bra ut.

Skjønner at det er tøft for deg, men husk at du må tenke på ungene, ikke på søsteren din. Lykke til!

[Gjest Gjest_Aurora]

Hun bør ikke la barna "passe" hverandre på ett så tidlig aldersnivå over lengre tid. Hvor lang tid dreier det seg om, og hva gjør og hvor er ungene når de er alene sammen?

At hun lar ungene være i trygge hender hos andre voksne når hun velger å ta seg "fri" fra dem er det ikke noe å si på. Det er ikke omsorgssvikt.

Jeg ville ringt barnevernet og lagt inn en bekymringsmelding utifra hvordan hun opptrer overfor ungene sine. Ikke alle er klar over hvordan de oppfattes av barna ved å tiltale dem på en umoden og lite reflektert måte. Det er ikke riktig, men faktum er at det skjer. Da er det bra at det fins voksne mennesker som deg i nærheten som ser dette-og tar affære. Hun trenger hjelp til å bli en bedre omsorgsperson, uten tvil, hvorvidt dette er en barnevernssak er jeg svært usikker på ettersom jeg vet for lite. Ikke kjenner jeg de involverte heller. Men, barnevernet kan gi deg gode råd om hvordan du skal gå frem for å hjelpe både ungene og henne.

Jeg ville ikke tatt dette opp med henne selv, da det er prøvd og bare får negative konsekvenser slik jeg forstår det på deg. Dere trenger en tredje person til å hjelpe dere på vei.

Ta affære.

Ønsker dere lykke til, og håper inderlig det ordner seg til det beste.

[SilkeSatan]

Ettersom du sa at hun kuttet kontakten sist du tok det opp, så ville jeg kontaktet barnevernet. Du kan være anonym, og legge inn en bekymringsmelding også, eller du kan velge å oppgi hvem du er.

Men kontakt barnevernet, de kan iallefall fortelle deg hva du bør gjøre

[Gjest klumsen]

det er jo himla vanskelig å melde sin egen søster til barnevernet da kommer jeg aldri til å kunne bli tilgitt!

men vet dere om det går ann å sende en mail til barnevernet å be om råd?

er det ikke en anna vei jeg kan be om hjelp?

synes dette er kjempe vanskelig!

[Gjest Blondie65]

Kan du ikke ringe da og be om råd, uten å fortelle hvem det gjelder eller hvem du er?

[Gjest barnevern]

Du bør kontakte barnevernet. Det vil ikke si at du "melder" søsteren din. Du kan sende en bekymringsmelding, gjerne anonymt, og så vil barnevernet ta kontakt med søsteren din og gå inn og vurdere hva slags omsorg barna hennes får.

Ofte prøver barnevernet å hjelpe "dårlige" foreldre til å gjøre en bedre jobb - til å bli "gode nok". Det er ingen automatikk i at barna blir tatt fra foreldrene, det skjer bare i tilfeller hvor det er grov omsorgssvikt og man ikke klarer å hjelpe foreldrene til å bli bedre.

Barnas hensyn er viktigst her, ikke hvorvidt søsteren din kommer til å bli forbanna på deg... Du kommer heller aldri til å tilgi deg selv hvis barna fortsetter å ha det vondt, og du ikke griper inn....

[Rosalie]

Det er ikke lett å melde inn nær slekt til barnevernet, men man har faktisk plikt overfor barna man er glad i. En voksen er ikke nødvendigvis et dårlig menneske selv om h*n ikke er noen god forelder. Mulig at at din søster trenger er veiledning. Men hvordan skal hun få det dersom ingen gjør de som kan hjelpe henne oppmerksom på det?