Er fedre like flinke til å ta vare på små barn

[la Flaca]

Jeg tror ikke mannen min er noe særtilfelle, han har helt gjennomsnittlige evner som pappa. (Ekstremt kjærlig mot dem, det er ikke det) Men statistisk sett er det utrolig hvor mange fler "ulykker" som skjer når han alene har ansvar for våre to små, enn når jeg har det. Og i det hele tatt omsorgsevnen... den er liksom ikke på høyde med min. Overhodet ikke.

I går gjorde han en kjempeblunder. Vi gikk tur med den store tunge søskenvogna, fulllastet med to unger i hver sin sele, og tunge handleposer under. Skulle opp en liten veldig bratt bakke på vei hjem. I stedet for å ta ungene ut av vogna, som jeg gjør, vurderer han det dithen at det er smart å ta springfart og kjøre på alt han har for å komme opp bakken. Med det resultatet at vogna bråstopper nederst i bakken på grunn av vekta og stigningen, og velter fremover slik at ungene blir liggende med ansiktene ned i grusen og vogna over seg. Rett på tannlegevakta med blodet silende. Det skal mye kraft til for å greie noe sånt(Emmaljungavogn fra 2006). Men mannfolket her har altså et ego som gjør at han velger rå makt fremfor å ta ungene ut av vogna. En kvinne ville aldri gjort noe sånt.

En annen episode jeg ikke glemmer var da han hadde pappaperm med førstemann. Hun var ca 13 mndr. Jeg kom hjem og oppdaget at hun lyste syk lang vei. Tok feberen som viste 41! Han hadde ingen anelse om det, men klaget over at hun hadde vært så sutrete og vanskelig. Hun hadde i tillegg ullgenser på, på sommeren. Han ser ikke forskjellen på bomull og ull, han er jo mann. Og ofte kan sinnstemninger og "hvordan andre har det" gå han hus forbi. Ekstremt, men han så faktisk ikke at ungen var syk selv om hun hadde 41 i feber. (Det vil ikke si at han ikke merker seg det når hun er småforkjølet, han er ikke konsekvent sånn.)

Er det flere som er av den oppfatning at menn generelt ikke er like skikket til å ta vare på små barn som kvinner? Eksemplene jeg har fortalt her er spesielle, mannen min er vanligvis ikke så håpløs. Men jeg er ikke i tvil om at det er enorm forskjell på omsorgsevnen til mann og kvinne. Bare det å huske å ta på lue på en unge som har ørebetennelse. Leve seg inn i barnets behov - huske å gi mat og drikke hvis det er lenge siden sist. Forutse ulykker før de skjer. etc etc...

Endret 30. september 2007 av la Flaca

[ATV]

du klarer vel og lage en klage tråd på din mann uten og beskylde alle menn vel?

finnes dårlig og gode fedre akurat som det finnes dårlig og gode mødre..

[la Flaca]

du klarer vel og lage en klage tråd på din mann uten og beskylde alle menn vel?

finnes dårlig og gode fedre akurat som det finnes dårlig og gode mødre..

For et intelligent innlegg!

[Gjest Gjest_Aurora]

Jeg oppfatter ikke dette som en klagetråd på din mann, heller at du har reflektert litt over hans omsorgsevne etter gårsdagens episode.

Jeg har også sett lignende tilfeller med min mann og vårt barn.

En gang, da datteren vår hadde feber og var forskjølt ga han henne sjokolademelk og sjokolade, som resulterte i oppkast. Ikke særlig veloverveid, men heller ikke brutalt... Og vi har hatt flere lignende episoder. Men min mann er ingen dårlig omsorgsperson av den grunn. Jeg tror snarere det er jeg som er litt perfeksjonist når det kommer til jenta vår. Alt skal være perfekt, fra nattestell til kosthold osv. Men du verden så jeg kommer til kort når det gjelder å more meg med datteren vår kontra han. Han herjer, og styrer og balerer, som resulterer at hun får seg noen skikkelige latterkick. Skulle gjerne likt å hatt slike evner

[Gjest StockDama]

Jeg er faktisk enig med ATV... jeg kjenner til fler menn som er flinke med barn enn det motsatte, så kanskje mannen din er et litt spesielt tilfelle?

[KræsjPink]

Jeg er helt enig med deg La Flaca. Min svoger er temmelig "blind" for ting som min søster (jeg, våre venninner, min mor etc andre hunkjønn) ALDRI kunne sett forbi. Og i likhet med deg og din mann, så skjer det flere ulykker i hjemmet når kun pappaen passer barna.

[Gjest Frk Åberg]

Det blir umulig å skjære alle over én kam på denne måten. Menn er like forskjellige som kvinner er det. Jeg tror ikke det har med grunnleggende forskjellige omsorgsevner, men det er klart at menn og kvinner som gruppe kan ha ulik måte å vurdere på. Man sier at menn tar flere sjanser i trafikken enn kvinner, og kanskje dette kan overføres på barnepass.

For noen kan det ha med interesse å gjøre. Eller hva slags rollefordeling man har utviklet. Hvis kvinnen alltid er den som passer mest på, kan det for noen bli sånn at den andre slapper mer av. Eller noen kan få kjeft hvis de prøver å gjøre noe, og at kvinnen nærmest gjør krav på en del av barnepasset. Jeg tror noen menn fort kan føle seg utenfor når kvinnen stadig maser om dette spesielle båndet mellom mor og barn, og sånn sett at begge bidrar til å gjøre mannen mer utenfor.

Men man kan også se det på en annen måte. La oss si at en far er dårlig til å ta på ungen lue, men at han samtidig lar barnet få utfolde seg mer, på en måte som er positivt for barnet. På den ene siden er det selvfølgelig bra å være påpasselig, men i noen tilfeller kan det medføre en overdreven påpasselighet, slik at det hele blir alt for overbeskyttende.

Jeg prøver ikke å unnskylde fedre (eller mødre) som ikke gidder eller som ikke tenker langt nok. Men jeg syns du fremstiller det noe lettvint.

[Gjest Emera]

Jeg har også sett en del av det som la Flaca beskriver. Klart at dette ikke gjelde alle fedre. Men ganske mange.

Noen ganger ser jeg grupper av fedre som har tatt ungene med ut på tur. Mens gutta står dypt inne i en diskusjon med sine med-fedre, er ungene høyt og lavt, en tur innom bilveien, på ei tynn greit i et tre, inne på glasstøyavdelingen og renner tulling, er ti stykker på ei huske osv... osv... Fedrene ser ikke i ungenes retning en gang. Jeg tror barnas "personlige englehær" har masse å gjøre da, gitt... For som oftest så går det jo bra, heldigvis.

Så får vi håpe at la Flacas mann har lært til neste gang.

[Hermione]

Eg er ikkje einig med deg, la Faca. Trur dette varierer veldig og omsorgsevna til far er sterkt avhengig av kor flink mor er til å la far sleppe til heilt frå fødselen av. Dersom far berre tar seg av barna 10% av tida er det klart at sjansen for tabbar og liknande er større.

Eg har vore veldig opptatt av at vi skal dele omtrent 50/50 på alt og det har gitt resultater. Mannen hadde omtrent aldri holdt ein baby før vi fekk barn, men no vil eg nesten seie at han er ein bedre forelder enn meg sjølv. Han gløymer aldri å ta på lue, gløymer aldri å gi tran, flinkare til å lage varierte og spennande matpakkar til 3-åringen, flinkare til å takle trassanfalla til 3-åringen, kan leike med ungane ute i timesvis. Det einaste han er dårlig på er å finne klær som matchar. Han kan finne på heilt utrulige farge og mønsterkombinasjonar

MEN han leikar jo litt røffare med 3-åringen enn det eg gjer. Litt sånn tulleslossing og hiving opp i lufta. Sånt gjer ikkje eg. Så sjansen for ulykker er jo litt større enn når eg les ei bok for ho. Men fytti katta så kjedelig det hadde vore viss han hadde vore like hønemor som meg.

[Tusenfryd]

Ja, kanskje min mann passer barnet annerledes enn meg. Kanskje ungen vår får mer melk enn heldig er. Men han kjefter aldri - det kan jeg gjøre. Hva er verst for barnet? er det forskjell - sånn summa summarum? Jeg har det største ansvaret hjemme av praktiske årsaker mht arbeidstid etc. Men min mann er ikke noe dårligere far enn jeg er mor. Han er en annerledes far enn jeg er mor - og ikke kom med kategoriske uttalelser om at "det ville en kvinne aldri gjør" - for det kan godt tenkes. Jeg har gjort mange dumme ting siden jeg ble mor. Jeg blir av og til irettesatt av min mann - og jeg irettesetter ham. Ingen mann kan være en god mor - men ingen kvinne kan være en god far heller. Nei, ikke skjær alle over en kam.Man kan lage et tilsvarende prikeinnlegg om mødre som kun evner å se fargen på sokkene til barna - ikke det store bildet og det store smilet deres uavhengig om bukse og sko ikke matcher - og om de er søkkvåte på bena for vannpytten var DER - og det var ikke gummistøvlene.

Man skal ikke se gjennom fingrene med ulykker som store konsekvenser, men jeg tror mange mammaer har mye å tjene på å senke skuldrene litt.

[la Flaca]

Må bare melde at jeg kommer sterkt tilbake etter leggetid, ble hektisk her nå. Flott at det har kommet så mange innlegg.

Spørsmålssstillingen her ikke er ny eller orginal. Var ikke ute etter å henge ut mannen min heller. Men ja, har reflektert en del over den merkelige sammensetningen en del fedre har. Og forskjellene mellom mamma og pappa/ kvinne og mann.

Btw; ikke kom og påstå at det ikke er forskjell på mann og kvinne. Det er jo bare tull, hvordan i all verden skulle det gått til at vi var blitt helt like når vi har så ulike roller å fylle fra naturens side?

Endret 30. september 2007 av la Flaca

[gompen]

Jeg tror det er person, ikke kjønn som tar vare på barna. Jeg tror også at siden det oftest er mødre som tar lengst permisjon når barna er små, så får de mer erfaring. Tror også det er mange mødre som "vet best" siden de har mer erfaring, og dermed ikke lar far slippe til i stor grad, slik at han faktisk kan lære av sine feil. Mor kan ha en tendens til å henge over far for at han skal gjøre ting riktig med barna.

Jeg sier ikke at dette skjer med alle, jeg vet jeg generaliserer, men det kan være noe i dette allikevel.

Min samboer har hatt hovedomsorgen for sin datter hele tiden, og han er en utmerket far! Vet like mye som meg om barnas behov etc. Det hele har vel mest med kunnskap å gjøre, ikke kjønn!

Selv om mannen din er "udugelig", betyr det ikke at alle menn er det. La ham lære av sine feil.

[Usikker]

Nå ha'kke jeg barn sjøl, så kanskje jeg skulle holde meg unna denne tråden

Men, jeg tar nå sjansen alikevel jeg........

Min bror har 3 små barn - og han er en like god omsorgsperson som barnas mor er. Men broder'n og svigerinna mi er to forskjellige personer og viser kanskje omsorgen på to forskjellige måter. Men jeg bedrømmer ingen av dem til å være en bedre/dårligere omsorgsperson av den grunn. Og når barna trenger trøst, eller har spørsmål, så går de like gjerne til far som til mor.

Og hva er riktig omsorg da? Jeg tror at mor, fordi hun er den som bærer fram, føder og ofte er den som er der (av naturlige årsaker) de første månedene raskere blir sikrere og tryggere på sitt barn enn det far blir. Far er gjerne på jobb igjen etter 2-3 uker. Far slipper ikke til - mor "tar fra" far barnet når det skriker, mor lar ikke far få sjansen til å gi trøst og omsorg på sin måte. Mor vokter "som en hauk" over sitt barn. Helt naturlig.

Når far da skal trøste barnet sitt (kanskje for første gang) så er han usikker på hvordan han skal gjøre det, han er usikker på hva barnet mener/ønsker. Han blir kanskje derfor litt "klønete" .............

Men også far trenger å få lov til å lære, lov til å feile............ Den læreperioden har mor hatt i de første månedene. Når da mor "griper inn" og tar over trøstingen uten at far får en fair sjanse........ da lærer jo barnet at "mor trøster bedre enn far".

Hvordan skal far da kunne bli trygg i slike situasjoner, hvordan skal far da kunne lære, hvordan skal barnet da skjønne/lære at far er like god til dette som mor?

Jeg tror som noen her sier at mor er en "hønemor". Men vi lar jo ikke våre menn få gjøre det på sin måte heller. Gjør vi?

Vi griper inn og tar over, gjerne med en sleng-kommentar som kanskje sårer mer enn det som er ment........ Er vel ikke krise om bleia kommer skjevt på av og til? Det værste som da skjer er jo ikke noe annet enn at klærne blir våte av tiss/bæsj.......... Tror ikke det blir noen traumatisk erfaring for barnet!!!

Stol på mannen deres - stol på at det er flere måter å gjøre ting på.

Hilsen ei uten egne barn,

men som har hatt observatør-rollen i over 40 år!!!

[momo]

Tror heller ikke kjønn har noe og si når det kommer til omsosrgsevne for barna.

Tor og det har en del og si hvor mye mor lar far få ta del i alt.

Her så er mannen min en fantastisk omsorgsperson for våre barn, minst like flink som meg.

Jeg er kronisk syk og derfor har mannen min måtte ta stor del i alt ansvaret for barna.

Vi deler på alt av ansvaret for de, men det som jeg ser er forskjellene er at han tøyser mye mer med de, enn hva jeg gjør og jeg bekymrer meg mer for de.

Og jeg velger stort sett klær til barna, da mannen ikke helt kan og sette sammen farger og mønstre på klær. Men om barna en dag går med rød stripete genser til rosa blomstrete skjørt så er jo ikke det noen krise. For han husker, lue, votter og lignende når det er kaldt.

Men sefølgelig jeg ser at det er store forskjeller der ute.

Jeg er veldig glad for og ha en så fantstisk mann og far til mine barn.

[ATV]

leste her inne en gang ( i sommer trur jeg) om ei som grua seg så utrolig til gubben skulle ha ungen alene i 2 dager, da var barnet ca tre trur jeg og han hadde aldri hvert alene med barnet før, klart hu gruer seg da!

blir litt rart synes jeg at kvinnfolk roper på likestilling, men kom ikke her og tru du som mann kan noe om barn, hvertfall ikke mer enn kvinnene kan.

i barnehagen ser jeg at far som regel stoler mere på at vi faktisk kan jobben vår og vet at barnet skal ha på regnklær om det regner osv, mens mor er ofte slik at vi får besked om at barnet skal ha på regnklær om det regner!

jepp, vi har egne store unger og vi har jobbet med dette siden før du blei mor, men passe unger, det er det kunn du som kan...

(er vel greit at jeg generaliserer her nå siden ts gjør det mener jeg)

og selv om ts tydeligvis mener jeg er utrolig dust som påpeker at det finnes gode og dårlige foreldre av begge kjønn, og at det er feil og dømme meg utifra hva hennes mann gjør, så står jeg får den meningen. jeg møter foreldre hver dag og de fleste er utrolig flinke med sinne barn, uansett kjønn, men noen er dårlige og der trur jeg fordelingen er passe 50/50

[Gjest Blondie65]

For et intelligent innlegg!

Nei for å være helt ærlig er jeg helt enig med ATV. Og jeg synes innlegg som uten argumenter peker på at andres innlegg mangler inteligens ikke akkurat vitner om så mye under topplogget heller.

Det er ingenting som tyder på at menn generelt er dårligere på omsorg enn kvinner.

Noe av den manglende evnen hos menn er kvinner som ikke slipper dem til.

Den som er mest med barnet kjenner barnet best og dermed ser denne raskere at det er noe i veien.

Når det gjelder "barnevogn" episoden skyldes det vel at han trodde han slapp unna ekstra arbeid ved å gjøre det sånn?

[Gjest Gjest_Mann_*]

Kvinner er dårligere omsorgspersoner enn menn, fordi de gjennom overbekyttelse, stakkarsliggjøring og dill lager sutrete pingler uten overlevelsestrang og selvhevdelse.

Barn som er nødt til å oppholde seg på kafe for at mor skal treffe venninner, utsettes for grov omsorgssvikt.

Barn som ikke har frekventert legevakta for å lappes, gipses eller få fjernet fremmedlegemer som har havnet i kroppens hulrom, - har en fattig barndom.

Hvorfor kan ikke mødrene skaffe seg fine porselensdukker som de kan holde på med, så kan fedrene, som er skikket til omsorgsarbeide med barn, ta jobben med levende unger?

[Far til 2]

Ikke uventet , mener jeg at en på generell basis ikke kan si at menn er dårligere omsorgspersoner enn kvinner.

Jeg tror Tusenfryd, og flere andre, er inne på noe sentralt når det påpekes at både kvinner og menn gjør "feil". Og da tenker jeg på hva vi selv mener er feil. For det er ikke lett å se seg selv og egne løsninger utenfra.

Jeg har opplevd de samme feil fra mor som det noen av dere beskriver at far har gjort. Og jeg ser at vi utvilsomt har gjort mye på forsjellig måte. Men om noen av disse hendelsene skal beskrive min ex som å være "mindre flink til å ta seg av omsorgen", er jeg usikker på.

Joda. Jeg er uenig med henne ved flere anledninger. Men jeg ser også at hun har egenskaper på områder hvor ikke jeg når helt opp til henne. Hvilke egenskaper som er viktigst er avhengig av øynene som ser. Og jeg har såpass tiltro til meg selv at jeg ikke vil beskrive meg selv som "mindre egnet" til omsorg (kansje det samme som mange kvinner vil gjøre). Det som er riktig for et barn kan være feil for et annet, - om vi ikke tar hensyn til detaljene i det vi ser eller gjør.

Konklusjon: Ja. Fedre er like flinke til å ta vare på små barn som kvinner er, hvis de får mulighet uten kritikk for alt de gjør.

[Gjest StoreSky]

Kvinner er dårligere omsorgspersoner enn menn, fordi de gjennom overbekyttelse, stakkarsliggjøring og dill lager sutrete pingler uten overlevelsestrang og selvhevdelse.

Barn som er nødt til å oppholde seg på kafe for at mor skal treffe venninner, utsettes for grov omsorgssvikt.

Barn som ikke har frekventert legevakta for å lappes, gipses eller få fjernet fremmedlegemer som har havnet i kroppens hulrom, - har en fattig barndom.

Hvorfor kan ikke mødrene skaffe seg fine porselensdukker som de kan holde på med, så kan fedrene, som er skikket til omsorgsarbeide med barn, ta jobben med levende unger?

Slik kan det også sies...

[Gjest Tulipa]

Jo - vi er forskjellige ...

Hos oss har min mann vært en kjærkommen motsetning til min til tider "overbeskyttende" holdning overfor våre sønner. Jo, han er nok mer uvøren, røffere og har en mer "det går nok bra"-holdning enn hva jeg har .. Og det har nok skjedd noen flere ulykker når far har syklet tur med ungene enn når jeg har gjort det .. Men det har aldri skjedd alvorlige ulykker - kun litt mer knall og fall enn om jeg var der og passet på dem ..

Vet du hva? Jeg er ganske sikker på at ungene har godt av å bli passet av en far som ikke er like overbeskyttende som mor ofte er .. som driter i om buksen passer til genseren eller om strømpene er forskjellige .. Så lenge de tar ansvar for de virkelige farene som kan oppstå - så spiller det ingen rolle .. Unger har ikke vondt av å falle og slå seg litt - tvert imot, så trenger de det for å herdes ..