Sans Skrevet 29. september 2007 #1 Skrevet 29. september 2007 Hei! Jeg begynte å date en herlig mann for noen uker siden. Han er sjømann, og selvfølgelig borte en del. På mandag drar han ut igjen. Jeg er en ganske intens person selv, men er ekstremt tilbakeholden dersom jeg ikke får full bekreftelse på at dette er et forhold som KAN var - da gir jeg i så fall alt av meg selv. Nå merker jeg at jeg er i ferd med å avslutte hele greia... Han har masse å gjøre hele tiden - selvfølgelig er det ting han vil gjøre med andre, han er jo bortreist nesten halve tiden. Det forstår jeg (det stikker litt når jeg savner ham, det at han ikke alltid kan treffe meg, men sånn er det bare). Men sånn som i dag så har jeg bursdag, og allikevel kan han ikke treffe meg. Da blir jeg lei meg. Jeg har nesten ikke sett ham de to siste ukene, også drar han på mandag......... Jeg tenker at hvis han var interessert ville han ha møtt meg, i alle fall i dag. Han SIER at han er interessert, men det hjelper jo ikke mye når han ikke viser det. Overreagerer jeg? Uansett, sånn som ting er nå, og har vært de siste dagene, spørs det om jeg er der når han kommer hjem igjen om tre uker..........
Gjest Catwoman Skrevet 29. september 2007 #2 Skrevet 29. september 2007 Hvis du skal leve i et forhold med han må du nok innstille deg på at dere i peioder vil se hverandre lite, og også at han har lyst til å treffe kamerater ol når han er hjemme, og ikke bare være sammen med deg. Hvis det er noe du ikke liker, ville jeg vurdert forholdet hvis jeg var deg ja, det er ikke sikkert det passer for deg å være i et slikt forhold.
Sans Skrevet 29. september 2007 Forfatter #3 Skrevet 29. september 2007 Det er det jeg tenker og... Vil ikke tenke det, det gjør virkelig vondt. Jeg har vært i et usunt forhold, det tok slutt på forsommeren. Han jeg dater nå er den første etter eksen, og han har jo vekket meg til live. Jeg har jo blomstret opp! Det er ikke rart jeg har fått følelser for ham... Men det er altså ikke sikkert jeg klarer å være i et forhold til ham. Jeg skjønner at han må gjøre andre ting, og jeg trenger ikke se ham hver dag, men akkurat i dag, da... Jeg har jo bursdag... Også vil han ikke feire sammen med meg... Nesten så jeg begynner å gråte her jeg sitter, for jeg ble så skuffet da han sa det.
Gjest Piper Skrevet 29. september 2007 #4 Skrevet 29. september 2007 Om du nesten ikke har sett han de siste to ukene og det ikke var på grunn av jobben hans, vil jeg si at han ikke er så veldig interessert i deg. En ting er hva han sier, noe helt annet er handlingene hans. Og i dette tilfelle sier handlingen hans at han ikke er så veldig interessert, for hadde han vært det ville han prioritert deg mer enn det han gjør. Og spesielt i dag siden det er bursdagen din. Det er min tanke om dette
allover Skrevet 29. september 2007 #5 Skrevet 29. september 2007 Jeg vet ikke hvor lenge dere har kjent hverandre, men jeg tenker vel at hvis han ikke har tid til å gi deg litt oppmerksomhet den ENE dagen i året som er din, når han tom er hjemme fra sjøen, hvor høyt setter han deg da da? Du sier ikke noe om alder, barn eller ei, og andre ting.. Er han interessert NOK, eller hva? Er jeg hard nå? Det blir uansett ikke lett å ha et forhold til noen som jobber borte. Jeg har faktisk et par venninner som er gift med sjømenn, og jeg tror forutsetningen for at forholdene holder er at han prioritere de og ungene når han kommer hjem. Han treffer klart andre også, men det er aldri et spm hva pri en er! Lykke til
Sans Skrevet 29. september 2007 Forfatter #6 Skrevet 29. september 2007 Piper: Jeg tenker jo unektelig det samme som deg. Jeg får i alle fall god tid til å tenke de neste ukene! Kan godt være han vil treffe meg i morgen, men jeg vet veldig godt at han har mye han må ordne opp i når han skal reise, så da blir det ikke lange stunden. Og det er jo helt tilfeldig at jeg har morgendagen ledig - uansett, det kan jo ikke være slik at vi bare kan treffes når HAN kan......... Uff, dette var leit. Jeg hadde begynt å håpe sånn. Han er så snill når vi først er sammen. Men jeg har en følelse av at når han kommer hjem igjen, så er det ikke noe "oss" mer (i den grad det i det hele tatt har vært det). Orker ikke gå rundt og HÅPE at han skal være interessert... Og at han skal si det, uten å vise det i særlig stor grad. jaja........ leit
Gjest Gjest_Akila_* Skrevet 29. september 2007 #8 Skrevet 29. september 2007 Hei Sans! {, husker tr[den du laget n[r du var s[ forelsket. Har faktisk tenkt p[ deg og lurt p[ hvordan det har g[tt! Men jeg ser jo n[ at det ikke g[r heeelt riktige veien... Hva med [ gi han en sjanse til? Ikke v'r borte n[r han kommer hjem. men gi han en sjans til [ bevise at det er DEG han vil ha.. Og vil du virkelig ha han, s[ m[ du se frem til at det ikke blir s[ mye tid med bare dere to.. Enn[...
Gjest Catwoman Skrevet 30. september 2007 #9 Skrevet 30. september 2007 men hvorfor kunne han ikke treffe deg i går på bursdagen din egentlig?
W. Wallace Skrevet 30. september 2007 #10 Skrevet 30. september 2007 Nå tenker jeg du er forelsket, derfor spør jeg deg om følgende: - Hva betyr "har nesten ikke sett ham de siste to ukene"? - Betyr det at han er travel at han ikke er glad i deg? Jeg ser ikke linken mellom de to. Jeg ser for meg en mann med et liv å leve, gode venner, masse morro, ansvar, arbeidsglede og moral. - Hvor hyppig skal man, i din mening, møtes når man er i et forhold? Litt sosialt uintelligent å ikke vise deg mer oppmerksomhet på bursdagen din, selv om jeg virkelig ikke forstår hvorfor så mange mennesker verdsetter denne dagen i den grad de gjør. For meg er alle dager MINE dager.
mip Skrevet 30. september 2007 #11 Skrevet 30. september 2007 hvis han er interessert i deg,så burde han ha fått deg til å føle deg spesiell på bursdagen din.i det minste!sendt deg blomster,ringt deg,sett deg i 10 min om det så va..men gud veit hva menn tenker?selv om kvinner og menn tenker helt forskjellig så har vel begge lyst til å få den andre til å føle seg vel i forholdet?hva ellers er vitsen?lykke til;)
Gjest Mysticgirl Skrevet 30. september 2007 #12 Skrevet 30. september 2007 Jeg vil ha en manns om VIL tilbringe tid med meg. Som ikke KLARER å la være..Som bare MÅ møte meg for han er så forelsket i meg!! Og denne fyren høres ikke såå forelsket ut i mine ører....
Gjest Gjest_Turid_* Skrevet 30. september 2007 #13 Skrevet 30. september 2007 Dere har kun datet et par uker. Han kan faktisk ha lagt planer for denne hjemmeperioden før han traff deg. Jeg hadde ventet og sett hvordan det ble neste gang han kommer hjem. Da vet han jo at han har deg. At han ikke kan være hos deg på bursdagen din er selvsagt leit, men det er ikke alltid det går ann å prioritere kjæresten sin på dagen. Du bør iallfall få en skikkelig oppmerksomhet. Det hadde iallfall jeg forventet. Bor han langt unna deg?
Sans Skrevet 30. september 2007 Forfatter #14 Skrevet 30. september 2007 Hei alle sammen, og takk for svar! Han hadde i utgangspunktet ikke lagt planer for gårsdagen, men så var det noen kompiser som ville henge. Det er flott at han har venner, så det er ikke noe problem! Det var bare det at jeg hadde håpet at han ville prioritere meg.... Nåvel. W.Wallace: Å nesten ikke ha sett ham de siste to ukene, betyr at vi har sett hverandre noen timer en kveld i uken. Og at han er travel, det er kjempeflott, akkurat som du sier! Men han har ikke vært like travel hele tiden. Jeg trenger ikke se ham hver dag, for all del, men gjerne mer enn noen timer en kveld i uka.... Og jeg trenger ikke se ham så lenge heller, litt påfyll på et kvarter -tjue minutter lever jeg lenge på. Bursdagen min er viktig for meg. Turid: Vi har datet i noen uker, ikke bare et par. Begynner vel å nærme seg et par måneder, faktisk! Og planene var ikke lagt før han dro ut sist. Vi bor ca et kvarter å gå fra hverandre, men han var ikke hjemme i går. Uansett, alt ordner seg! hehe For han ringte i går kveld med dårlig samvittighet og ville komme midt på natta, det var et stykke å kjøre. Men vi skal heller feire dagen min i dag. Så jeg har "tilgitt" ham, jeg. Ble fryktelig pessimistisk i går, men se nå! :) Takk for svar!
Gjest skeptisk til sjømenn Skrevet 30. september 2007 #15 Skrevet 30. september 2007 Jeg er veldig skeptisk til sjømenn som partnere generelt og det er fordi jeg har jobbet med telemarketing/spørreundersøkelser , og alle de som vi ringte til og som hadde enten mann på sjøen eller mann i nordsjøen virket alltid veldig ensomme og ville alltid snakke lenge . Er du forresten sikker på at du er den eneste for denne fyren ? Så lite tid som han har prioritert sammen med deg den siste tiden , nå rett før han skal ut igjen på sjøen kan det nesten tyde på at det kan være flere damer i" farvannet ". Det trenger jo ikke ¨å være sånn selvsagt , men jeg stoler som sagt ikke på sjømenn .
Sans Skrevet 1. oktober 2007 Forfatter #16 Skrevet 1. oktober 2007 Hei du skeptiske! At det kan skje at jeg blir ensom når han er ute, det er klart. Men det er en sjanse jeg er villig til å ta. Spesielt når vi snakker om framtiden, og han forteller hva slags far han vil være *smelt* - da kunne han tenke seg å jobbe på land for å være der for barna sine mest mulig. Uansett vet jeg at jeg er den eneste. Der stoler jeg på ham 100%. At han flørter med andre er jeg fullt klar over, men jeg tror ikke han er i stand til å føre en samtale med noen uten å "flørte", for sånn er han bare. Men når det gjelder dating og sex, så er jeg den eneste. Jeg må bare velge å stole på ham når han har en slik jobb. Hvis ikke blir jeg ødelagt. Jeg tenker som så "vi har vanvittig bra sex når han er hjemme, og det sitrer i meg bare ved tanken på ham - og det samme sier han. Når jeg klarer å holde meg til han kommer hjem, klarer han det også." Takk for svar alle sammen!
Buster Skrevet 1. oktober 2007 #17 Skrevet 1. oktober 2007 Luft er viktig i alle forhold og siden dere i oppstarten av et forhold er dere nok ikke blitt så kjent med hverandre som dere gjerne burde være for å kunne si så mye om alt enda. At han ikke kunne treffe deg på bursdagen din kan ha mange grunner og ja de kan faktisk være helt sanne og reelle. Du må respektere hans yrkesvalg og han må respektere at du ønsker en større del av ham i det han kommer hjem igjen. Du må derimot gi ham tid til å la dette bli en vane og la han få mulighet til å kunne omstille seg. Lykke til da :love:
Gjest Loni Skrevet 1. oktober 2007 #18 Skrevet 1. oktober 2007 At han flørter med andre er jeg fullt klar over, men jeg tror ikke han er i stand til å føre en samtale med noen uten å "flørte", for sånn er han bare. Der ville det røde lyset begynt å blinke for meg, ihvertfall!
Gjest jest Skrevet 1. oktober 2007 #19 Skrevet 1. oktober 2007 Der ville det røde lyset begynt å blinke for meg, ihvertfall! Ikke for meg, for flørting trenger ikke bety en kjapp en i bossoa. Det jeg sitter og lurer på er om TS og kjæresten hennes har snakket sammen, om hun har spurt hvorfor han ikke kan feire dagen hennes sammen med henne. Eller om hun barer går rundt og tror en helt masse uten grunn, hvis ja så bør hun ta en prat med han og kanskje alt dette løser seg.
Gjest Loni Skrevet 1. oktober 2007 #20 Skrevet 1. oktober 2007 Ikke for meg, for flørting trenger ikke bety en kjapp en i bossoa. For meg, så. En sjømann som ikke kan snakke med damer uten å flørte? Nei takk!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå