Angst av uvaner

[Gjest lissi32]

Mora mi har en hau med uvaner. Blant annet slik som folk sitter når de har noe mellom tennene. Ellers spiser hun på fingrene, og gjør en hel hau med rare ting. Det går ikke ann å føre en samtale med henne uten at hun holder på med noe, og hun spiser omtrent hele tiden, også i telefonrøret.

Jeg HATER dette, og unngår omtrent min mor. Nei, det går ikke å snakke om det, prøvde det for 13 år siden, og det ble et helvete.

Ikke si bare overse det. Tenk på det verste du vet, det du irriterer deg aller mest over, slik har jeg det. Jeg blir sprø!!!

Slitsomt...

[agbre]

Når du er sammen med henne kan du prøve å speile henne. Dvs gjøre det samme som hun gjør. Kanskje ser hun det selv da?

[Gjest lissi32]

Når du er sammen med henne kan du prøve å speile henne. Dvs gjøre det samme som hun gjør. Kanskje ser hun det selv da?

Tror ikke jeg kunne gjort det... uten at det hadde blitt en vanskelig situasjon. Men hun har migrene pga spenninger fordi hun ikke kan sitte i ro med den der munnen sin. Dette har jeg sagt at hun må kutte ut om hun vil bli frisk. Gikk to minutt så var hun i gang igjen, med en unnskyldning om at hun var tørr på leppene. Hun har sittet sånn i titalls år, hun merker det kanskje ikke selv. Men hun har fått høre det mange ganger, jeg pleier spørre om noen vil ha tannpirkere.

Er det bare jeg som irriterer meg over sånne ting?

[Kitsune]

Neida, jeg vet hva du mener. Mamma ble bedre med sånne ting da hun sluttet å røyke, faktisk..

Man blir helt sprø og selv forstyrret av slike ting!

[Gjest lissi32]

Neida, jeg vet hva du mener. Mamma ble bedre med sånne ting da hun sluttet å røyke, faktisk..

Man blir helt sprø og selv forstyrret av slike ting!

Kanskje moren min begynte med alt dette da hun sluttet å røyke.

Jeg blir hvertfall helt sprø. Gjør jo at jeg ikke orker dra hjem til jul, og unngår tider jeg må henge med henne over tid. En helg går akkurat greit, men jeg blir irritabel og aggresiv av det..

[Gjest Gjest]

Er det bare jeg som ikke skjønner problemet?

Du er altså ikke mer glad i din mor enn at du vil kutte kontakta fordu hu fikkler seg mellom tenna?

Min mamma fiser ganske mye og usjenert, det er litt ekkelt, men jeg kutter da henne ikke ut av den grunn vel? Så mye er jeg vel villig til å overse for husfreden.

[Gjest lissi32]

Er det bare jeg som ikke skjønner problemet?

Du er altså ikke mer glad i din mor enn at du vil kutte kontakta fordu hu fikkler seg mellom tenna?

Min mamma fiser ganske mye og usjenert, det er litt ekkelt, men jeg kutter da henne ikke ut av den grunn vel? Så mye er jeg vel villig til å overse for husfreden.

Poenget her er at jeg ikke greier overse det. At det irriterer så mye at det gjør meg irritabel. Har ikke noe med å være glad i å gjøre i det hele tatt.

[Gjest Elastica]

Jeg har nok aldri irritert meg så mye at jeg har vurdert å kutte kontakt, men er enig i at det kan være ganske irriterende med slike uvaner. Jeg kjenner blant annet en som alltid spiser når hun snakker i telefonen, og det setter meg helt ut. Det høres rart ut, og jeg klarer ikke komme opp med noen god forklaring på årsaken, men jeg kjenner jeg blir urolig av å høre at noen tygger og smatter mens de snakker i telefonen.

[Cujo]

Hm.

Det må være noe mer enn uvaner som ligger under her i og med at du vurderer å kutte kontakt med din mor.....

Om det virkelig bare er din mors uvaner som gjør at du vurderer å kutte henne ut, ja da tror jeg det er på tide at du går litt inn i deg selv og jobber litt med dine egne problemer.

[Gjest Gjest]

Poenget her er at jeg ikke greier overse det. At det irriterer så mye at det gjør meg irritabel. Har ikke noe med å være glad i å gjøre i det hele tatt.

Da håper jeg du ser at problemet ligger hos deg og ikke henne. Det er du som lar deg irritere slik over dette, og du som har en veldig lav toleransegrense og lar deg irritere lett over små ubetydelige problemer.

Jeg håper du klarer å se verdien i det å ha en familie hvor dette er det størse problemet, du skaø se deg heldig som ikke har mer enn dette å irritere deg over ved dine foreldre. Det er fullt mulig å bestemme seg for at man ikke skal la seg irritere av dette lenger, det er ikke gjort i en håndvending men om du forandrer tankegangen om til at dette faktisk ikke er et alvårlig problem, bare et lite irritasjonsmoment så vil følelsene følge etter. Dette er helt opp til deg, og om du ikke klarer det er det ingen andre enn din skyld.

Jeg antar dette er en spøk egenltig, om det ikke er det er dette et hån mot alle som har virkelige familieproblemer. Du skal prise deg lykkelig for at du har en mor du er glad i i utgangspunktet, og som ikke har større feil enn det du skisserer her.

[Gjest Silmarill]

Om din mor har en uvane hun har gjort i over 13 år så er det vel henne det er synd på!

Det kan være en tvangslidelse (tvangshandling) hun har som hun faktisk trenger hjelp til for å slutte med! I såfall om det er det så blir det bare vondt værre om de rundt henne komenterer dettte i sinne og agresjon!

Om du tok opp dette med henne for 13 år siden er det vel på tide å snakke med henne igjen om dette!

Ikke på en agresiv måte, men på en forstående og spørrende måte!

Det er tross alt mamman din og det kan være at hun lider under dette selv for alt hva du vet!

Klart du klarer å overse dette uten å bli agresiv dersom du har viljestyrke nok, og uansett hva som er årsaken til at hun gjør som hun gjør. Husk at det også kan være nervøse "rykninger" eller at hun bare er sånn.

Vis din mor at du er glad i henne og godtar henne som hun er!

Du kan ikke fortsette med å være irritert på moren din livet ut!

Snakk med henne du og lykke til

Endret 29. september 2007 av Silmarill

[Gjest lissi32]

Om din mor har en uvane hun har gjort i over 13 år så er det vel henne det er synd på!

Det kan være en tvangslidelse (tvangshandling) hun har som hun faktisk trenger hjelp til for å slutte med! I såfall om det er det så blir det bare vondt værre om de rundt henne komenterer dettte i sinne og agresjon!

Om du tok opp dette med henne for 13 år siden er det vel på tide å snakke med henne igjen om dette!

Ikke på en agresiv måte, men på en forstående og spørrende måte!

Det er tross alt mamman din og det kan være at hun lider under dette selv for alt hva du vet!

Klart du klarer å overse dette uten å bli agresiv dersom du har viljestyrke nok, og uansett hva som er årsaken til at hun gjør som hun gjør. Husk at det også kan være nervøse "rykninger" eller at hun bare er sånn.

Vis din mor at du er glad i henne og godtar henne som hun er!

Du kan ikke fortsette med å være irritert på moren din livet ut!

Snakk med henne du og lykke til

Takk for godt svar. Det ligger selvsagt mer enn dette bak, jeg er mellomste datteren og har vært hakkekyllingen til min mor hele livet. Jeg har aldri vært bra nok. Kanskje dette har gjort at jeg har tatt litt avstand. Jeg trenger liksom ikke å bli mer tråkket på enn jeg har blitt allerede.

Forholdet til min mor er ganske anstrengt. Hun tvinget meg å flytte til utlandet da jeg var 17 og jomfru. Der ble jeg voldtatt, noe som har ført til at jeg har fucka til hele livet, utdannelse, jobb, familierelasjoner osv. Hun har kanskje skyldfølelse for dette, aner ikke... I allefall, ting er vanskelig. Hun har hatt en vanskelig barndom som igjen går utover oss barna.

Ingen her trenger å si at jeg ikke har verre problemer med min familie, faren min er alkis og jeg har vokst opp med begrenset kontakt med han. Så vil ikke si dette er et lite problem.

Dessuten er det veldig vanskelig å snakke med noen som ikke har noen forståelse. Noen ganger føler jeg hun er blottet for empati. Hun klarer ikke sette seg inn i min situasjon. Kan det være at hun ikke takler at jeg har det vondt, at hun dermed tar avstand?

Hun skal vite absolutt alt, men takler sjelden svaret hun får. Da er hun liksom ikke kompetent til å involvere seg.

Så nei dette er langt fra spøk!

[SilkeSatan]

Til lissi32: Jeg vet litt hvordan du har det, bakgrunnsmessig. Nå har jeg ingen mor med irriterende uvaner.. Men kan sette meg inn i situasjonen.

Men jeg synes det er litt drøyt at du på grunnlag av "bare" hennes uvaner, skal kutte all kontakt med henne. Jeg ville fortalt henne det, og etterpå lært meg og leve med hennes uvaner. Du kan jo ikke bare kutte ut folk fordi de har en uvane du ikke liker.

Har du noen gang hatt en kjæreste med en uvane, gjorde du det slutt med han bare på grunnlag av den uvanen? Sammenligner ikke din mor med en potensiell kjæreste altså, men litt av samme greia.

Jeg ville uansett prøvd å leve med hennes uvane. Og hun har kanskje dårlig samvittighet ovenfor deg, og de valgene hun har tatt som angår ditt liv, og har kanskje problemer med å snakke om slike ting. Det har iallefall min mor..

[Gjest Gjest_Julie_*]

Det høres ut som om din mor har andre bakgrunnspreferanser enn det du selv ønsker for deg. Det kan ikke være lett å bo sammen med en person som er såvidt forskjellig fra en selv - familie eller ikke.

Det eneste som du faktisk kan gjøre noe med er ditt eget liv når du bor for deg selv og velger hvordan du selv ønsker å ha det. Man bør ikke kaste bort energien sin på å forandre andre. De er som de er og vil ikke forandre seg.