Jeg klikker snart

[Gjest joplin]

ÅÅÅÅÅÅÅ, begynner å bli så dritt lei. Nå har samboers kamerat okkupert gjesterommet siden i sommer og jeg klikker snart.

Det ble slutt med kopisen og dama hans på våren i år. Først flyttet han hjem til familien på andre siden av landet, men når han kom ovenpå igjen kom han først på helgebesøk. (Vedlig koselig) Så litt lenger besøk og så i sommer lurte han på om han kunne bo hos oss til han fant noe eget. Jada. Juli gikk, i begynnelsen av august snakket han om en leielighet han kunne overta om 2 uker (jippi), nå snakker vi snart oktober og han er her fortsatt... jeg har spurt han flere ganger om leiligheten, får bare svada svar og har fått kjeft av samboer og beskjed om i ikke snakke om det mer.

Han går meg på nervene, han lever og spiser på oss (tviler på at han har betalt så mye som ett knekkebrød en gang). Han var fortrinsvis flink til å rydde, men nå er han snart like sløv som sambo. Han finner aldri på noe som helst, de få gangene han er ute på egenhånd sitter jeg bare å venter på at han kommer, sukk. Kan ikke gå naken fra badet og inn på soverommet, orker ikke å ha mine veninner på besøk. Han har slitt med en stor depresjon og skal lite til før han går i kjelleren igjen. Er slitsomt. Kan sitte en hel kveld og være fjern. Liker ikke at jeg og samboe koser/tar påhverandre. Sexlivet vårt har gått rett ned i dass. Ikke så morro å være musestille på soverommet når man har lagt seg. Før hadde vi sex når som helst, hvor som helst.

Kjenner jeg klikker snrt, har lyst til å pakke en bag og flytte hjem til han flytter ut. Vet han kommer til å flytte da, men bli mega deppa (han unnskylder seg jo hele tiden for at han er der, i veien ol, han ber jo om unnskyldning for at han lever hele tiden) Sambo kommer til å bli sur og alt blir bare kaos.

Også blir jeg litt irritert på sambo som ikke reagerer, det er hans kompis og han "dumpet" tross alt min kjære i 5 år, fordi dama hans ikke synes vi var bra nok. Men så ble han singel, og da er han tilbake.

sukk, hva skal jeg gjøre??

[Frey]

Ta med deg samboeren ut på middag og ta en slikkelig prat med ham. Be ham hjelpe kompisen medå skaffe seg time til psykolog og å finne nytt sted og bo.

[Gjenglemt sykkellås]

Det der høres forferdelig slitsomt og veldig uholdbart ut.

Hva med at du deltar aktivt i leilighetsjakten? Om han er på utkikk etter å leie, "hjelp" han med å finne leiligheter som passer. Søk aktivt på finn.no, sjekk lokalavisen daglig, oppfordre han til å gå på visning/ringe utleier og si f eks at du "gjerne blir med på visning" og lignende.

[Gjest MANN 33]

Kjenner meg godt igjen. Vi fikk også besøk av mannen til besteveninna til kona titt og ofte. Og det startet med en natt, og ble gjerne både to og tre uker. Man kan bare være høflig SÅ lenge. Jeg kastet ham på dør og sa at nok fikk være nok (det var mange årsaker, ikke betalte han noe som helst og rotet osv slik du beskriver).

Ta tak i det dag! Få han ut. Han har ingenting hos dere å gjøre. Venner er gjester. Dette er å strekke det ALT for langt. Det må sambo evne å forstå. Greit at man skal være god kamerat mot en som trenger det, men det betyr ikke at man trenger å huse dem, pleie dem og betale for dem i månedsvis. Det er gått langt over grensa. Jeg hadde aldri funnet meg i noe slikt.

[Gjest s.n]

Vet dette kan være et ubehagelig råd, men snakk med kompisen selv. Forklar at du synes situasjonen er vanskelig både for ham og for dere. Sansynligvis merker han det allerede, i og med at han er der hele tiden! Vær ærlig med at du ønsker alt vel for ham, men at det tar på sitt forhold til samboeren. Sansynligvis vil han ikke ødelegge for dere!

Si at du ikke kaster ham ut, men at du gjerne vil se litt mer aktivitet fra hams side mht å lete etter eget sted å bo - og at du gjerne kan være med på visning.

Pass på at du får til en samtale, ikke en krangel - jeg regner med du egentlig vil at dere skal være venner etter at han flytter ut og!

Så kan du nevne at han gjerne kan bidra litt økonomisk, og forklare at når det i utgangspunktet er litt irriterende at han er det, så blir det enda mer irriterende når han ikke setter brødet på bordet til tider!

La samboeren din slippe å være mellommann i dette - han sliter vel nok med å holde konfliktnivået nede, og går imellom dere! Ta det direkte - det er alltid mye skværere!

lykke til!

[Gjest vimselot]

Ta dette direkte opp med han. Da slipper din samboer som er hans venn å være et "mellom-ledd".

Leser at du har fått mange råd, bli med han på visning og SLUTT å ta på deg ansvaret for at han er deprimert.

Hva lever denne mannen av? En inntekt må han vel ha, enten via jobb, attføring el.lign? Jeg hadde blitt rasende, men tatt det iskaldt og rolig opp med han.

Fortalt han at han skylder dere så og så mye mht til mat, og fra i DAG skal han betale for hvert måltid. Frokost 20 kroner, middag og lunsj 50 kroner, og resten 30 kroner, dvs. hundre per dag.

Jeg hadde ikke forlangt noe mer, dvs han hadde ikke måttet betale bakover i tid.

Så ville jeg spurt hva han selv anså som en rimelig betaling for hittil gratis mat. Hva han egentlig mener om dette???

Hvis han bare begynte å klage, ville jeg sagt at jeg setter inn en boligannonse for deg jeg, og jeg tenker jeg går på visning sammen med deg, for du er utålelig og dette holder ikke mer!

[Antoinette]

For en supervanskelig situasjon. Men jeg må si at samboeren din i denne saken oppfører seg som en tufs, men bor ikke gratis hos andre i 3 mnd uten at man har en avtale om utgifter etc. da er man sosialt uintelligent. Samboeren din er feig som gjenner seg bak hans depresjon og faktisk ber deg holde kjeft om saken.

Ta med samboeren din ut av huset, forklar hvordan du opplever dette og sammen må dere snakke med denne husgjesten deres for det virker jo ikke som om han har det helt bra hos dere han heller iom. at han unnskylder seg for den minste ting. Han er også direkte frekk som ikke godtar at dere tar på hverandre eller kysser, på meg virker det som om han har tatt over hele huset.

Endret 28. september 2007 av Antoinette

[Cujo]

Jeg hadde iallfall aldri akseptert å få kjeft av samboeren min p.g.a at jeg var lei av at hans kompis okkuperte gjesterommet i flere måneder !

Jeg tror problemet er at dere har tillatt for mye mens han har snyltet på dere i lengre tid.

Han betaler ikke for maten, hvilket bare dèt er helt uakseptabelt.

Det er heller ikke han som bestemmer i deres hus, han har overhodet ingenting med å påpeke om dere koser eller tar på hverandre, det er ikke hans hjem !

Han er en snylter og trives tydeligvis med det - og samboeren din er ganske så tafatt som ber deg holde kjeft og lar kompisen fortsette med snyltingen sin.

Ikke finn deg i det.

Jeg tror faktisk jeg hadde flyttet ut jeg, slik du nevnte.

Om samboeren blir sur da, så får han da bare furte, du har vært utrolig tålmodig med denne kompisen !

[Gjest Gjest]

Spent på å høre hvordan dette går! Hater folk som snylter!!

[Antoinette]

Han er virkelig en snylter, han skylder dere flere tusen for mat + husly.

[katla]

Har faktisk opplevd noe lignende.... Men da klikket det fullstendig for meg og sambo skjønte tegningen. Han forsvant faderlig fort. Litt etterpå (da mannen fikk penger mellom hendene) fikk vi 10 000 kr siden han hadde bodd hos oss og spist gratis i to måneder.

Prøv å snu på situasjonen. Hvordan hadde din samboer likt at den av dine venninner han liker minst bodde hos dere i månedsvis...... Lite tankeeksperiment som er utrolig effektivt.

[Gjest Gjest_Milla_*]

Å la en kompis bo på gjesterommet i et par uke før han skal flytte inn i ny leilighet er greit nok.

Men når det ikke er noen ny leilighet... og når han ikke betaler for noe... og når det blir flere måneder.... Da går det ikke. Det er jo å misbruke gjestfriheten til venner.

For det første må han ha en tidsplan. For det andre så må alle parter være enige i bo-arrangementet. For det tredje må han betale for sin del: og det betyr betale for mat, husleie og strøm. Og for det fjerde: Nå er nok NOK - og han kan ikke bare fortsette å bo hos dere.

Dere skulle bare hjelpe han i en overgangsfase - fremtil han skulle inn i ny leilighet. Denne leiligheten fikk han tydeligvis ikke og du har ikke engang fått vite detaljene rundt dette.

Og typen din... vet du egentlig hva han har lovet/avtalt med kompisen?

[Gjest TS]

Hei. Takk for støtte, godt å se at jeg ikke er helt urimelig og fæl som reagerer.

Han har vært uten jobb siden i våres, har levd på moren sin + oss og lån fra alle mulige venner . Da han og typen dro på ferie en uke i sommer, måtte han låne penger av min kjære. Han begynte å jobbe nå for noen uker siden, men skylder jo alle rundt seg penger. Poenget er at han skal overta leiligheten som søsteren bor i, hun skal flytte inn til kjæresten sin. Men det bare trekker og trekker ut i tid, for noen dager siden så sa han at det gikk dårlig med søstra og typen, sukk. Han eier jo ikke nåla i veggen, derfor skal han leie leiligheten til bestemoren sin (som søsteren nå bor i) og ikke på det "åpne" markedet.

Nå tjener både jeg og min kjære godt, så det er ikke det økonomiske aspektet som irriterer meg. Det er det at han ikke bidrar med noe som helst, og helt uten å si noe drikker vår vin og spiser vår mat. Eneste han kjøper er snus... men det har han tydeligvis penger til, så han har litt penger. Og at han da ikke bare greier å handel inn noe, det irriterer meg. Synes også han er blitt litt frekk. Forrige helg så var han og jeg å så på sambo spille kamp, så dro vi hjem sammen. Vi ble enige om å handle på veien, siden sambo ikke rakk kampen. Først mange tiner senere så kom han på at sambo hadde gitt han penger slik at han kunne handel øl til han. Da hadde jeg allerde handlet for 1300 kr, uten at han så noe som helst. grr. Og her en dag så fikk han låne bilen min, også kom han ikke hjem før langt utpå neste dag, makan til frekkhet. Men tror han skjønte at jeg ble sint da, og beklaget masse, hadde sovna på sofan blablabla.

Samboeren min har en egenskap på godt og vondt, nemelig at han verdsetter kompisene høyt (at denne kompisen har droppet kontakten med oss i 5 år, fordi dama hans synes ikke at vi var bra nok, det har han glemt). Og alle de andre kompisene er lei av han, og orker ikke å underholde han mer. bortsett fra Søsteren, så bor resten av familien langt unna. Jeg har prøvd å prate med han flere ganger på 2 manns hånd, men det hjelper lite. Da er leiligheten "straks" klar han er så takknemelig, skal vise oss hvor mye han satte pris på det, bla bla bal. Så blir han kanskje kjempelei seg, blir borte ett par dager (uten at vi hører en lyd) og jeg får kjempedårlig samvittighet. Men vet jeg må gjøre noe, akkurat når er det mest fristende å flytte hjem. Men skal han få drive meg ut av MIN leilighet???? Må iallefall ta en prat med sambo. Om jeg får han på tomannshånd da, unasett hva vi gjør så blir han stort sett med, om vi har spurt eller ei:-(

[Gjest Gjest_hm_*]

OMG!

Greit man kan bli deprimert over brudd, men det er grenser for hvor mye man skal gjøre. Og jeg tror at dere egentlig gjør han en stor bjørnetjeneste.

Ta tak i det dag! Få han ut. Han har ingenting hos dere å gjøre. Venner er gjester. Dette er å strekke det ALT for langt. Det må sambo evne å forstå. Greit at man skal være god kamerat mot en som trenger det, men det betyr ikke at man trenger å huse dem, pleie dem og betale for dem i månedsvis. Det er gått langt over grensa. Jeg hadde aldri funnet meg i noe slikt.

Kan ikke være mer enig. Dette er ikke vennskap, men utnyttelse.

Jeg har prøvd å prate med han flere ganger på 2 manns hånd, men det hjelper lite. Da er leiligheten "straks" klar han er så takknemelig, skal vise oss hvor mye han satte pris på det, bla bla bal. Så blir han kanskje kjempelei seg, blir borte ett par dager (uten at vi hører en lyd) og jeg får kjempedårlig samvittighet.

Dette og i tillegg til at han ikke liker at dere to tar på hverandre/koser med hverandre er så utrolig manipulerende!

Ikke kan jeg forstå dere finner dere i dette, men jeg synes samboeren din sin oppførsel er like ille som kompisen. Å ikke innse at dette er langt over grensa til hva som er rimelig, kjefter på deg for at du snakker om vanskelighetene (nå vet jeg ikke hvordan du sa fra, men...) Det burde være helt tydelig at dette skaper problemer for dere, egentlig dere alle tre.

[Gjest TS]

en liten rettelse. Han har jo ikke sagt at jeg og sambo ikke får ta på hverandre. Men hver gang vi gjør det, så er det sukkk, åååå, skulle øsnke jeg har kjæreste, ingen som vil ha meg, derer er så heldige, osv osv. Legger jo litt demper, i tillegg er vi jo over 30 så det er ikke heltl naturlig å sitte å kline med andre i rommet...

[Gjest Gjest]

Når skal kvinner, nei stryk det! Småjenter lære seg at å ta opp problemer med den det gjelder; i dette tilfelle sambo; er det eneste som kan løse opp flokene!

3000 ord er stillet til vilt fremmede mennesker og jeg er villig til å satse månedslønnen min på at hun ikke har tatt det opp med sin "kjæreste", som hun elsker over alt på denne jord hva det nå betyr rent grammatisk i det norske språket før hun spør "Katla, Antoinette,gjest_baker,osv..... i det uendelige om råd!

KG er blitt lekegrind for smårips med "Hotel Cesar" som mal for realiteten.

Her kommer lunsjen min og gjør en "encore"!

[Varsia]

Du må jo bare snakke med fyren...

Greit nok at han har det tungt, og trenger hjelp, men jeg tror dere hjelper han på HELT feil måte nå, ved å gi han alt han trenger. Hvordan skal han da komme seg på beina?

Han må faktisk ut i det virkelige verden snart, og da må dere kanskje bare dytte han ut dit. Ta en seriøs prat med han, si at det begynner å tære på dere. Hvis samboeren din synes det er så ondskapsfullt får du nesten ta en prat med han først, og få han til å forstå at denne kompisen trenger krav, ikke gratis mat på bordet.

Be om en konkret dato for når han flytter ut, er det med leilighet usikkert får han pinade finne seg en hybel en eller annen plass, - ut må han! Sosialen finnes også, for de som trenger det.

At han er deprimert er ikke ditt problem, det er ikke så mye DU kan gjøre med det, - men kanskje han bare trenger å leve litt utenfor leiligheten deres og slutte å synes synd på seg selv? Dessuten kan han FINT treffe samboeren din og snakke om følelser (om det er det han trenger) selv om han ikke bor hos dere. Hvis det å bli kastet ut fra dere tar knekken på han så trenger han uansett mer seriøs behandling enn det dere kan tilby.

Det viktigste er jo å formidle dette til han på en mild måte... Og lykke til!

[lulle]

Ved å synes synd på din ufrivillige samboer, og sy puter under armene hans, er dere med på å stakkarlig gjøre han. Ingen har godt at i det lange løp å bli stakkarsliggjort.Ubevisst blir han verre enn han egenlig er, og dette er jo ikke til hans beste. Alle må vi ta ansvar for våre egne liv. Du sier selv at de andre kameratene har snudd seg vekk. Hadde noen gitt han klar beskjed hvordan han fremsto utad tidligere, hadde han hatt sjans til å hente seg inn. Nå står han uten venner. - og antagelig skjønner han ikke grunnen en gang. Det er ingen grunn til å synes synd på en mann over så lang tid fordi han har gjort det slutt med dama. Skitt happens ,det vet vi alle, men man må bare gå videre. Det er tross alt når vi føler mestring vi blir sterkere. Lykke til:-)

[Scorpina]

Tråden ryddet.

Scorpina

-mod-

[katla]

Når skal kvinner, nei stryk det! Småjenter lære seg at å ta opp problemer med den det gjelder; i dette tilfelle sambo; er det eneste som kan løse opp flokene!

3000 ord er stillet til vilt fremmede mennesker og jeg er villig til å satse månedslønnen min på at hun ikke har tatt det opp med sin "kjæreste", som hun elsker over alt på denne jord hva det nå betyr rent grammatisk i det norske språket før hun spør "Katla, Antoinette,gjest_baker,osv..... i det uendelige om råd!

KG er blitt lekegrind for smårips med "Hotel Cesar" som mal for realiteten.

Her kommer lunsjen min og gjør en "encore"!

Hva i all verden gjør du inne på forumet samliv og relasjoner da??? Her er det jo nettopp diskusjoner om konflikter og utfordringer i folks forhold og ja, svarene kommer da fra ikke venninner, kolleger eller naboer, men helt anonyme, fremmede og det kan jo i mange tilfeller være en fordel.....

Nå er jo ikke denne dama et smårips, men en voksen kvinne på over 30. Hun har snakket med kjæresten, men er usikker på hvordan hun skal gripe det an for ikke å ødelegge hverken sitt eget forhold eller vennskapet mellom samboeren og kompisen.

Jeg må si for min egen del jeg synes det er interessant å lese andres betraktninger og å delta i diskusjoner om konkrete problemstillinger uten å forholde meg til det på noen annen plattform enn her.

Synes man det er så fælt foreslår jeg helt andre nettsider.