fy flate så kjipt det er å bli sveket

[Gjest LindaMaria76]

Ja da ble det slutt med typen. Etter syv år fortalte han at han ikke elsker meg mer, ikke er forelska og har ingenting å gi meg videre. Ble mildt sagt sjokkert og skjønte ingenting. Vi har kjøpt hus og pussa opp . VI er så å si ferdig etter å ha investert mye penger i en kjempefin bolig. Jeg elsket hjemmet mitt.

FAnt så ut etter en uke at han var blitt sammen ei venninne av meg og at de har møttes i det skjulte. Selvsagt måtte jeg forstå at dette har utvikla seg over tid, var ikke planlagt. Det at han falt for en annen bekrefta jo at han ikke elska meg lengre. Jeg måtta jo skjønne det. Han glemte å fortelle meg om de hemmelige møtene de hadde i hjemmet mitt når jeg var borte, de impulsive skogsturene, at de har hatt sex.

Jeg gikk rett ned i kjellern. Har nå mista huset mitt ( må selges. Klarer ikke sitte med det alene), samboern min og ei "venninne". Har gått ned 7 kilo ( og er utrolig spe og tynn fra før. Ser ikke ut nå) og føler virkelig at livet har reist seg opp og klaska meg midt i trynet. Jeg føler likevegyldighet og bitterhet. At jeg kunne være så blind og ta sånn feil. Vi som planla barn og fremtid. Nå skal de flytte sammen og han har det " utrolig bra". Har lyst å rive av han huet. Kjenner han overhodet ikke igjen lenger. Han oppfører seg nesten som om ingenting er skjedd. han kan jo ikke noe for at han ikke er glad i meg lengre....øh.

Har klart å kare meg gjennom denne perioden ved hjelp av gode venner og familie. Ser frem til litt fred og ro i egen liten leilighet. Da skal jeg IKKE treffe en mann på ti år.

Noen her med samme erfaring? livet har tatt helomvendig på ei uke. Klarer ikke følge skikkelig sinne. Er bare tom. Samtidig aner jeg en liten gnist inni meg som ser frem til å være for meg selv og rydde opp etter eget rot. Hvordan kom du deg gjennom sorgen?

[Siam]

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg er der selv nå. Mannen min innledet et forhold til en eks i mai, og fortalte det til meg i slutten av august. Han forteller meg at han aldri har hatt de riktige følelsene for meg, men har vært forelsket i denne eksen siden forholdet dems som varte 3-5 måneder ble slutt for over 10 år siden.

Så vårt ekteskap og 5 år lange forhold er basert på en løgn. I tillegg har han klart å få to barn med meg, en gutt på 2 år og en jente som nå er 7 måneder.

Vi har også hus som blir vanskelig for meg å beholde. Jeg er fremdeles i barselpermisjon, men har ingen jobb å gå til når den er over.

Men hvordan du skal klare å komme over det kan jeg dessverre ikke hjelpe deg med. Jeg sliter skikkelig selv.

Det værste er følelsen av å ha blitt grundig lurt og tråkket på. Jeg taper i alle retninger. Jeg blir sittende alene, jeg får dårlig økonomi, jeg må gi fra meg halvparten av det vi har i huset, og jeg er nødt til å dele barna mine med den f**** han sier han elsker.

Om det finnes noen gode måter å ta igjen på uten at jeg havner i fengsel så kom med tips!!

Det er ganske ille å sitte igjen her så fullstendig overkjørt og ikke kunne gjøre noen ting.

Vel, vel. Tiden leger vel alle sår. Forhåpentligvis finner jeg en som er mye bedre om ikke lenge. Og det gjør sikkert du også!

Lykke til!!

[Aquila]

Ja, hei dere

Jeg kan vel bare skrive under her jeg også.

Ble dumpet i midten av august, da var det fordi han ikke hadde de rette følelsene for meg og mente at litt tid fra hverandre kunne være bra.

Jeg flyttet ut, fra 80 til 35 kvm - en stor overgang. Jeg ordnet meg mer jobb (*skulle egentlig bare jobbe 50% dette halve året for å komme meg etter et tøft år med hovedfag etc...) og jeg reiste bort noen dager....

Så kom bomba - jeg var gravid!!

Etter jeg fant ut det i beg. av september har livet vært et sant helvete. Han har presset meg, sagt at vi ALDRI kommer til å bli sammen, ønsket abort høyere enn andre ønsker seg 100 millioner - og som et siste desperat forsøk på å få meg til å ta abort fortalte han meg i sept at han hadde møtt en annen dame, som syntes det var helt OK dersom han ble far.

Denne dama har han nok møtt i ferien (jeg jobbet i hele sommer og han var på ferie alene, lurt... hmmmm??? ) , men han understreket at han hadde kjent henne fra før og at de ikke hadde ligget sammen og at han ikke hadde vært utro. Blæææ... Jeg vet jo hva han har gjort så lenge han har vært der vi begge bor - og der har han jo vært stort sett hele tiden, så noe må ha skjedd i sommer...

Dessuten - hold deg fast! Når jeg var hos legen for å si at "jeg hadde valgt" å avbryte svangerskapet fikk jeg vite at jeg også hadde fått klamydia. Og GUD vet hvor det må ha kommet fra.

Så her sitter jeg - og jeg er sveket... Min samboer og bestevenn igjennom nesten 3 år klarer jeg ikke å glemme, jeg gråter, men han har samtidig vist noen grusomme og iskalde sider av seg selv. Og de smerter.

Han har tatt fra meg livsmotet, gleden, et barn jeg ønsket så høyt (vi var prøvere fra i desember), og jeg har mistet den jeg elsket.

Jeg tenker bare på at han sikkert snakker med den nye flammen, sender meldinger med henne og er bare SÅ lykkelig.

Og her sitter jeg. På tirsdag morgen hadde jeg noe i magen og nå er det borte. Og jeg er bitter....

Så hva kan jeg si. Jeg føler meg deg, jeg har det så utrollig kjipt selv. Og prøver bare å reise meg. Lengre ned kan jeg vel ikke komme nå.

Vi får støtte hverandre. Det må bli lysere tilslutt, selv om alt ser bekkmørkt ut nå og INGEN gutter er fine eller interessante...

Masse klemmer til deg!

[Gjest Mysticgirl]

Herregud er det virkelig mulig å være så totalt blåst i huet som disse mennene?

Føler med dere selv om jeg ikke har opplevd slikt selv.Gudskjelov!!

Det må være helt forferdelig!

Det verste er faktisk at de ikke har fortalt dere om følelsene til den andre dama før de innleder ett forhold til henne!

Løgnere!

Håper ikke de er majoriteten bland menn i norge!

[Gjest Gjest_Kaia_*]

Den perfekte hevn er egentlig å bli lykkelig!

For akkurat nå så svever disse mennene på skyene med sine nye damer. Men de vil jo falle ned på jorda igjen så snart spenningen er over og de innser at gresset ikke er grønnere på den andre sida.

At du da har gått videre, har et spennende liv, møtt en fantastisk mann og har den familien du alltid har ønsket deg, det svir for han!

Det er rart med det, men ekser har alltid en liten uoffisiell konkurranse om hvem som på en måte har greid seg best...

[Gjest Gjest_Kaia_*]

Kan jeg bare få legge til at det som hjelper mest like etter ett brudd og et svik, er å gjøre det man har mest lyst til, altså det som gjør at du koser deg.

For min del er det en kilo smågodt, og en hel kveld med film! Det gjorde jeg da jeg var nydumpa, og det gjorde at jeg glemte det vonde en stund

[Gjest Gjest]

I bryllupet i morgen blir det servert mat jeg ikke kan spise, så jeg må nok ha med meg noe. Får satse på å lage meg en kyllingsuppe eller noe, det er iallefall både varmt, sunt og godt...

Huff, føler med dere!

Jeg hadde det nesten sånn jeg også engang i tiden.. Satt med en 3 mnd gammel baby, hadde ingenting, leiligheten og alt var hans..

Nå vet ikke jeg hvor gamle dere er, jeg var temmelig ung, 24 år.

Litt etter litt klarte jeg å stabble livet på bena, etter 2 år begynte jeg å føle at jeg virkelig levde igjen, følte meg lykkelig- ikke bitter, møtte nye menn, før jeg tilslutt møtte han jeg er gift med nå.

Når jeg henter datteren min hos eksen ser jeg at han angrer, selv om dette er 10 år siden, de møtte hverdagen de og.. Hehe!

Hva har jeg nå.. God selvtillit ,(motgang gjør en sterkere), god helse, to nydelige snille døtre, kjekk mann, ekte kjærlighet, alt jeg kunne ønske meg.

Hva har han..Sur kone(kjefter og smeller hele tiden) og som ikke gjør en dritt(det var vel det de hadde felles som førte de sammen) 4 barn, helt ukontrolerte tre av de, ett rotete hjem, itillegg har han blitt skallet og tjukk og ser kjempesliten ut.

Så glad jeg er i dag for at det ikke ble oss, nå kan jeg ikke skjønne hva jeg sørget over, og at jeg noen gang har kunnet hatt følelser for han!

Livet går videre, og for hver dag slipper sorgen taket.

Og jeg har en litt sånn tankegang at det de gjør(mennene) vil før eller siden straffe seg selv. Bare vent å se!

[Gjest Gjest]

Ja, hei dere

Jeg kan vel bare skrive under her jeg også.

Ble dumpet i midten av august, da var det fordi han ikke hadde de rette følelsene for meg og mente at litt tid fra hverandre kunne være bra.

Jeg flyttet ut, fra 80 til 35 kvm - en stor overgang. Jeg ordnet meg mer jobb (*skulle egentlig bare jobbe 50% dette halve året for å komme meg etter et tøft år med hovedfag etc...) og jeg reiste bort noen dager....

Så kom bomba - jeg var gravid!!

Etter jeg fant ut det i beg. av september har livet vært et sant helvete. Han har presset meg, sagt at vi ALDRI kommer til å bli sammen, ønsket abort høyere enn andre ønsker seg 100 millioner - og som et siste desperat forsøk på å få meg til å ta abort fortalte han meg i sept at han hadde møtt en annen dame, som syntes det var helt OK dersom han ble far.

Denne dama har han nok møtt i ferien (jeg jobbet i hele sommer og han var på ferie alene, lurt... hmmmm??? ) , men han understreket at han hadde kjent henne fra før og at de ikke hadde ligget sammen og at han ikke hadde vært utro. Blæææ... Jeg vet jo hva han har gjort så lenge han har vært der vi begge bor - og der har han jo vært stort sett hele tiden, så noe må ha skjedd i sommer...

Dessuten - hold deg fast! Når jeg var hos legen for å si at "jeg hadde valgt" å avbryte svangerskapet fikk jeg vite at jeg også hadde fått klamydia. Og GUD vet hvor det må ha kommet fra.

Så her sitter jeg - og jeg er sveket... Min samboer og bestevenn igjennom nesten 3 år klarer jeg ikke å glemme, jeg gråter, men han har samtidig vist noen grusomme og iskalde sider av seg selv. Og de smerter.

Han har tatt fra meg livsmotet, gleden, et barn jeg ønsket så høyt (vi var prøvere fra i desember), og jeg har mistet den jeg elsket.

Jeg tenker bare på at han sikkert snakker med den nye flammen, sender meldinger med henne og er bare SÅ lykkelig.

Og her sitter jeg. På tirsdag morgen hadde jeg noe i magen og nå er det borte. Og jeg er bitter....

Så hva kan jeg si. Jeg føler meg deg, jeg har det så utrollig kjipt selv. Og prøver bare å reise meg. Lengre ned kan jeg vel ikke komme nå.

Vi får støtte hverandre. Det må bli lysere tilslutt, selv om alt ser bekkmørkt ut nå og INGEN gutter er fine eller interessante...

Masse klemmer til deg!

Jeg har lest dagboken din. Din ekssamboer opptrådte gjennomført selvsentrert, kynisk, selvmedlidende, egoistisk og umodent. Du har all rett til å være skuffet over ham.

Han har ikke tatt fra deg barnet. Det var kun du som hadde myndighet til å ta en avgjørelse om abort. Ingen andre kunne bestemme det.

Du har mistet din kjære, men det var veldig lite kvalitet over ham da det gjaldt. Neste gang kommer du til å se etter en mann med sterk integritet og sterkere moral, en som setter høyt det å være ålreit mot dem som har rett til å stole på ham. De finnes! Det ligger mye godt foran deg.

[Gjest Vi får håpe]

Jeg lever meg sånn inn i deres smerte alle sammen. Har nettopp blit sviktet selv av min kjære samboer gjennom nesten to år. Han forlot meg ikke for en annan, men for sitt eget store ego. Fra å være bestevenn, kjæreste og samboer, fant han ut at han måtte prioritere seg selv. Uten forvarsel, stikker man.

Jeg har opplevd andre vonde ting i livet, men INGENTING sammenlignes med dette. Følelsen av å hele tiden kollapse, ikke finnne mestringsfølelser..

Jeg har 'kjøpt' meg tid hos psykologen. For å finne veien tilbake. For å komme styrket ut av dette. Har du/dere mulighet til dette tror jeg dere skal gjøre det. Det koster ofte litt penger, men så mye er sjela og fremtiden verd.

[Badlands]

Min største sympati til alle som har opplevd dette! Har opplevd det sjølv, for tre år sidan, det å bli sveke av partneren. Opplevde så mange rare kjensler som eg prøvde å bearbeide sjølv

-var kjempelei meg for at han hadde vært utro (seksuelt)

-det var nesten uforståeleg for meg at min BESTE VENN hadde halde så mykje skjult for meg, eg stolte jo på han.

-eg var flau overfor alle hans venner og omgangskretsen, følte at alle såg ned på meg, eg var ikkje bra nok så sjølvsagt måtte han finne seg ei anna, og alle skjønte sikkert det (fekk enormt dårleg sjølvbilete)

-heile framtida mi rakna, plutseleg var det berre eit svart hol igjen

-gjekk ned sikkert 10 kg, og var kvalm, kasta opp, mensen kom ikkje på fleire månadar, eg trudde nesten eg hadde blitt gravid midt oppi alt...

-turde ikkje fortelje mamma det før etter lang tid, var så flau over at eg ikkje var god nok, at eg vart dumpa for ei anna.

-pluss alt det praktiske, eg måtte flytte, finne ny jobb, alt det trygge vart rive opp heilt utan forvarsel.

No er eg over han, og det er slutt mellom han og den nye dama. Men eg sliter litt med at eg ikkje stoler på menn, det kjem kanskje til å ta lang tid før eg ikkje blir mistenksom. Er nok ikkje dumt å prate med profesjonelle for å få støtte og veiledning i tankekaoset.

[Gjest LindaMaria76]

Takk for svar dere. Det er godt å høre at jeg ikke er den eneste som sitter her og føler meg tygd og spytta ut.

Grunnet hussalg så må jeg ha kontakt med han, og det ripper opp i alt hver gang jeg ser han. På en måte har jeg lyst å skike, hyle og denge løs på han, men på den annen side vet jeg at det ikke hjelper overhodet. Da slår han seg vrang og vi får et h...... styr med salg/deling.

Han har rett og slett bytta meg ut med ei anna så livet hans går videre uten de store endringer. Jeg fatter ikke hvordan han klarer å jodle videre i livet helt uanfektet?? vennenne mine sier at han sikkert har tenkt på dette lenge...å gjøre det slutt med meg. Hva med å involere meg i prosessen. Hvorfor pusser vi opp hus, går til innkjøp av permanente løsninger i huset, snakker om unger osv? jeg kan bare ikke fatte og begripe at det er mulig.

Flytter fra 130 kvm til 40. Det er en voldsom overgang, men boligmarkedet er rett og slett ikke tilpasset single mennesker, så da må je ggå ned i kvadratmeter. Skal på visning om en time nå. Leie. Håper virkelig jeg får den. Har bare så lyst å komme meg videre, samle opp stumpene av hjertet mitt og møte framtiden. Jeg håper virkelig at han en dag våkner og ser hva han har gjort. Det var ikke lenge siden han sa til meg "LindaMarie, jeg har fått alt jeg har drømt om med deg". Hva i svarte var det for slags pisspreik...?

vel...spent på om det blir leilighet nå.

Vil bare videre

[Gjest Gjest]

Lykke til. Dette kommer til å gå bra.

[Gjest LindaMaria76]

Leiligheta var leid ut før visning :-(

huff.......

[Gjest Gjest_else_*]

Leiligheta var leid ut før visning :-(

huff.......

Må si at jeg føler med deg.- Dette med leiligheten som var utleid før visning, må jo føles som dråpen som får begeret til å flyte over. Har opplevd akkurat det samme, både i samliv og hussøk.

Ja, det er bittert og urettferdig. Og jeg tenker ofte på om de virkelig er klar over hva de steller istand. Tror ikke det. Eneste trøst jeg hadde da min eksmann flyttet uten forvarsel, så og si, var at jeg tross alt var kvitt en egoistisk drittsekk, som ikke tok hensyn til hverken meg eller barna. Lett å sitte her i ettertid og tenke kloke tanker, jeg var helt vrak i lang tid etterpå.

Men som noen var inne på her, den beste "hevnen" er å leve et godt liv,uten ham. Mitt råd til deg er hvertfall å ikke gjøre noe overilt nå som du kommer til å angre på, for da bruker de det bare mot deg!

Tørk tårene, gå ut med venninner, bevilg deg litt egenpleie,se morsomme filmer, finn på ting der du slipper å tenke på han og hans "lykke" hele tiden. Og prøv å holde en saklig og forretningsmessig tone når det gjelder hussalg og andre avtaler. Ja, jeg vet at det er ikke lett. Har prøvd alt sammen.

Håper du får deg en koselig leilighet og et nytt, godt liv.

Ønsker deg all mulig lykke til.

[Gjest milkyway]

Er det mulig å være så jævlig med mennesket du er/var sammen med? All sympati til trådstarter og dere andre som skrev her..

Det jeg pleier å gjøre når alt går til helvete, er å tenke "En dag har jeg det ordentlig fint, og kommer til å bli så glad når jeg tenker tilbake på dette, og det er over!". Det hjelper bittelitt, men ikke så mye som når du faktisk ER der. Om ikke det er fyren du treffer etterpå, eller han etter det; En av dem kommer til å være rett for deg og få deg til å bli glad i deg selv.