Uformell spørreundersøkelse: hvorfor fikk du barn?

[Gjest Gjest_Snusmumrikken_*]

Undersøkelsen skal ikke brukes i forskning, men som et forstudie for en masteroppgave.

Hvilke grunner hadde du til å få barn?

[Wildy]

Hehe... jeg ble gravid!

[Gjest Gjest]

Undersøkelsen skal ikke brukes i forskning, men som et forstudie for en masteroppgave.

Hvilke grunner hadde du til å få barn?

Fordi jeg hadde sex

[Susan Sto Helit]

Fordi jeg hadde lyst på barn?

[Gjest Gjest]

Førstemann fikk vi fordi jeg ble gravid på p-piller. Det passet ikke i det hele tatt, men vi visste at vi ville ha barn ved et eller annet tidspunkt uansett, så ...

Andremann var også et "uhell" med spiralen som hadde løsnet, men vi visste at vi ønsket at førstemann skulle få et søsken ved et eller annet tidspunkt uansett, så...

De fleste jeg har snakket med som får barn, får det fordi de ønsker seg det, det ligger ikke nødvendigvis noen dype analyser bak valget.

[Helen]

De to første gangene jeg ble gravid brukte jeg p-piller. Jeg har bestandig vært glad i unger og ønsket meg mange selv så derfor var ikke abort noe alternativ.

Den tredje var planlagt fordi jeg og min mann ville ha en unge sammen da vi fra før hadde mine og dine unger.

[mamma_til_3]

jeg fikk barn først og fremst fordi jeg hadde lyst på dem

har alltid ønsket meg barn, men att alle tre var veldig planlagt klan jeg ikke skryte på meg

[Gjest kaffedama]

Vi fikk barn fordi vi ønsket oss det. Gøy å følge et helt nytt menneske som skal vokse opp, vi hadde omsorg å gi og overskudd i forholdet. Lyst på et nytt perspektiv. Tidspunktet var litt sånn "nå er jeg snart tredve, så det er vel bare å sette i gang".

[Kayli]

Vi fikk barn fordi vi hadde lyst på barn. Vi var veletablerte, hadde vært sammen i mange år, var ferdige med utdannelse, i faste jobber og med nybygd hus. Vi var klare som egg!

[Gjest Tex]

nr 1: gravid på p-piller

nr 2: i høyeste grad planlagt

[Gjest Gjest]

Fordi jeg fikk lyst på det? Fordi vi ønsket oss det?

Det er vel ikke noen svar på hvorfor dere fikk barn.

Hvorfor hadde du lyst? Hvorfor ønsket dere barn?

Dette er jo et av de spørsmålene hvor folk nærmest MÅ ha et filosofisk og dypt svar.... (eller hvor de som spør krever sådan) Nytter ikke bare å ha lyst nei - ikke på noe(n) man skal ha ansvar for i nærmest 20!

Kom igjen!!! Litt sånn dype og filosofiske svar nå!!!

[Nigo-san]

Kom igjen!!! Litt sånn dype og filosofiske svar nå!!!

Eh- jeg ble også gravid på p-pillen

[Susan Sto Helit]

Fordi jeg fikk lyst på det? Fordi vi ønsket oss det?

Det er vel ikke noen svar på hvorfor dere fikk barn.

Hvorfor hadde du lyst? Hvorfor ønsket dere barn?

Dette er jo et av de spørsmålene hvor folk nærmest MÅ ha et filosofisk og dypt svar.... (eller hvor de som spør krever sådan) Nytter ikke bare å ha lyst nei - ikke på noe(n) man skal ha ansvar for i nærmest 20!

Kom igjen!!! Litt sånn dype og filosofiske svar nå!!!

Hvorfor må man ha en dypere og mer filosofisk begrunnelse på at man har lyst på barn? Det er jo tross alt en følelse.

Som at jeg følte at jeg var forelsket i mannen min da vi bestemte oss for å gifte oss, men jeg har ikke noen dypere og mer filosofisk begrunnelse på hvorfor jeg er forelsket.

Jeg har alltid likt barn, og ønsket meg egne barn. Så når mannen også hadde det samme ønsket om å ha et eget barn, så fikk vi ett.

[Gjest vimselot]

Jeg fikk også barn pga sex, men det var vel ikke det ts ville ha svar på...

Det var ikke planlagt og jeg var ung. Ble en tenåringsmamma, hadde fast partner, men glemte å ta en p-pille eller to... Vurderte både abort og adopsjon, men både min kjærestes familie og min stilte opp hundre prosent, slik at jeg (og han) ikke ble sittende alene med ansvaret.

Jeg ønsket meg ikke barn, og visste at jeg ikke ville ha barn noen gang, men når jeg var blitt gravid, valgte jeg å gjennomføre svangerskapet og takket være at familiene stilte opp, har det gått kjempebra, selv om jeg ofte var sliten, skole, studier og barn. Det ble "selvfølgelig" slutt med meg og barnets far, vi var unge begge to.

Men jeg var veldig overbevisst ang at jeg ikke er typen som vil ha barn. Likevel, jeg endret mening da jeg var gravid, om det var hormonene som overtok, vet jeg ikke. Ble ikke presset til å gjennomføre svangerskapet.

[Gjest Gjest]

Å forklare hvorfor jeg ønsket meg barn, blir som å forklare hvorfor himmelen kalles blå...

Det var et ønske, en følelse, et instinkt, og jeg kan ikke forklare det på en annen måte.

[Gjest septica]

Jeg har alltid vært glad i barn.

Alltid likt den følelsen av at noen trenger meg

Den fikk jeg jo erfare da jeg fikk barn selv

Jeg husker ennå hvordan jeg gledet meg, hadde hørt alle snakket om hvordan det var å få barnet oppå brystet etter fødselen, og alle morsfølelsene.

For meg var/er det absolutt det vakreste i verden :rødme:

[Gjest vimselot]

Jeg var ikke overlykkelig da jeg var gravid, men jeg ble glad i barnet, selv om ikke morsfølelsen dukket opp med det samme... gikk rett inn i en barsel-depresjon.

Jeg har valgt å ikke få flere barn, fordi jeg som sagt, ikke er av den moderlige typen...

Har noen venninner som ønsker seg barn over alt på denne jord, en ble skilt pga dette, dvs. pga at hennes mann ikke ville ha barn (han hadde fra tidligere ekteskap).

Jeg kan forstå dette ønsket om å få et barn, selv om jeg ikke er "skapt slik"...

Det var politiske grunner til at jeg helst ikke ville ha barn, jeg syntes verden var så grusom, og var livredd for å få et barn, som kanskje ville bli utsatt for noe forferdelig.

Jeg syntes ansvaret var for stort, og jeg synes de som ønsker seg barn er litt tøffe som våger det.

Men nå har jeg jo et barn (som er voksen i dag), og jeg angrer ikke.