Kan penger være motivasjon for å beholde en kjæreste?

[Gjest snåtatufsa]

Jeg er så heldig at den familien jeg har vokst opp i har gjort meg økonomisk sterkere enn andre. Det vil si at jeg har en del penger på bok. Dilemmaet mitt er kjærester.

Jeg har alltid hatt kjærester som kommer fra det jeg vil klassifisere som mer fattige enn rike familier. For meg spiller det ingen rolle, og jeg vektlegger ikke penger i noen grad. Lever et nøkternt liv på alle måter. Min fordel er at jeg har noe å falle tilbake på hvis ting skal skjære seg.

Det jeg da lurer på er; når en gutt får vite at jenta han dater har en del penger, eget hus osv, kan han da fortsette å date henne pga pengene? Er det mulig? Og i tilfelle hvordan kan man finne ut om det er sånn? Har spurt direkte, men da sier han selvfølgelig nei. I tillegg har jeg gjort det helt klart at hvis vi noen gang skal komme til å bo sammen eller gifte oss blir det særeie til døden skiller oss ad. Kan penger fortsatt være et motiv for å være kjæreste med meg? Han er veldig opptatt av penger og snakker mye om det, så det er åpent at han selv bryr seg om det.

[Gjest 1435B5]

Jeg har alltid hatt samme problem som du og man kan vel aldri vite dette sikkert .

Har alltid vært veldig påpasselig med å skjule det faktum at jeg "kommer fra penger " så lenge som mulig og nevner det aldri før jeg absolutt må .

Jeg er generelt skeptisk til andre som later til å være veldig opptatt av penger og hadde sikkert ikke turt å innledet noe seriøst forhold til en slik person .

Selvom noen liker at man har penger , er det fremdeles ingenting i veien for at de også liker deg for deg

[Gjest Snåtatufsa]

Tror du har gjort lurt i å vente en stund før du har avslørt hvor heldig du har vært. For meg ble det vanskelig denne gangen, jeg har klart det bedre før. Denne gangen spurte han rett og slett for mye, nettopp fordi han tenker mye på økonomi.

Jeg er veldig skeptisk til noen som snakker mye om penger da jeg absolutt ikke gjør det selv. Imidlertid er han opptatt av at han selv skal ha suksess i arbeidet sitt og jobbe seg opp en formue. Men...

[Gjest Loni]

Ja, det er klart det! Hvor naiv går det an å være? Hørt om lykkejegere? Det er mange, både menn og kvinner som går etter lommeboka.

[Gjest Hmm....]

Ja, det er klart det! Hvor naiv går det an å være? Hørt om lykkejegere? Det er mange, både menn og kvinner som går etter lommeboka.

Men det er vel ingen grunn til å gå etter lommeboka hvis hun har sagt fra at særeie er det eneste som godtas?

[Gjest Loni]

Men det er vel ingen grunn til å gå etter lommeboka hvis hun har sagt fra at særeie er det eneste som godtas?

Det drypper vel litt på partneren i hverdagen også. Eller skal hun sitte med indrefilet og vin til 400 kr flaska og han med Grandiosa og saft?

[Gjest milkyway]

nesj. Min er fattigere enn meg og jeg er så og si blakk! :-D Jeg bryr meg ikke om penger.

[Gjest Hmm....]

Det drypper vel litt på partneren i hverdagen også. Eller skal hun sitte med indrefilet og vin til 400 kr flaska og han med Grandiosa og saft?

Hehe... Som hun sa levde hun nøkternt.

Men enig det :D

[Gjest 48F199]

hva gjør han selv da? hva slags jobb har han?

har han penger selv? noe i allefall?

[Gjest Blondie65]

For meg er dette et problem.

Jeg ville selvsagt ikke hatt noe i mot en romslig økonomi. Men jeg hadde foretrukket at vi bidro likt til vårt fellesskap. Dette har med hvordan man ser på penger også. Hvis den ene har mye mer enn den andre så kan den som har mest stadig unne seg ting som den andre ikke har råd til og den som ikke har råd kan sjelden eller aldri bidra med gaver eller lignende som den bemidlede har råd til.

Men jeg ville aldri vært sammen med noen bare for pengenes skyld.

Dessverre kjenner jeg noen som godt kunne tenke seg pengene og som ikke er så nøye med personen.

[Gjest 1435B5]

hva gjør han selv da? hva slags jobb har han?

har han penger selv? noe i allefall?

Jeg syntes ikke alltid dette er så nøye , men blir mer skeptisk hvis det virker som om han er veldig opptatt av penger generelt ; hvem som har hva og hvor mye .

Har vært borti en fyr som til stadighet spurte spørsmål ala hvor mye kostet leiligheten din da , hvor mye tjente du når du solgte den forrige etc .

Jøss har du DET også .

Jeg tror han fyren også hadde en bra betalt jobb , men den mer enn middles interessen for materielle ting gjorde meg skeptisk .

[Gjest 83DAA3]

Jeg syntes ikke alltid dette er så nøye , men blir mer skeptisk hvis det virker som om han er veldig opptatt av penger generelt ; hvem som har hva og hvor mye .

Har vært borti en fyr som til stadighet spurte spørsmål ala hvor mye kostet leiligheten din da , hvor mye tjente du når du solgte den forrige etc .

Jøss har du DET også .

Jeg tror han fyren også hadde en bra betalt jobb , men den mer enn middles interessen for materielle ting gjorde meg skeptisk .

jeg lurte. for hvis han har lite med penger ville det kanskje også vært mer sannsynlig at han vil ha henne for penger.

[Gjest vimselot]

Vet ikke hva jeg skal si, som selv har tapt x antall hundretusner pga at sexen og forelskelsen var så fantastisk...

Penger betyr lite for meg, men jeg er skeptisk til en lykkejeger (jada, er svært snill når jeg har fått trippelorgasmer og sex...).

Han jeg er kjempeforelsket i nå, har ikke så mye penger (har ikke spurt), men det betyr ingenting. Har en følelse av at han har, men vi prater aldri om penger.

Men danner jeg bo med en ny mann igjen, får han betale halvparten av de faste utgiftene.

Tro meg, jeg kan være så glødende forelsket og få så mange orgasmer han gir meg, men jeg har lært. (håper jeg)

Det betyr ikke at jeg ikke gir en mann med mindre inntekt enn meg, en sjanse.

Og jeg har aldri spist champi eller indrefilet, drukket vin osv, mens eksene mine har måttet spise grandiosa og saft. Men når jeg leser denne tråden, burde jeg satt de alle på vann og brød.

[Gjest Snåtatufsa]

Skal man bo sammen er det selvfølgelig viktig at man deler på utgiftene. De man er enige om å ha.

Jeg er nøktern som person og jeg må jo si jeg er skeptisk til denne kjæresten og hans motiver. Han eier ikke stort selv og bor på et rom han leier. Mitt hus er dermed straks et bra sted å flytte inn i. Men jeg kan jo ikke akkurat kvitte meg med de tingene jeg har arvet. Vil dermed aldri komme på hans nivå. Er det da et skjevt og skakkjørt forhold i utgangspunktet?

[Gjest Mysticgirl]

Selvsagt kan han velge å være sammen med deg for pengene sin skyld. Er han blakk selv så er jo fristelsen stor for å fortsette å date deg. For pengene kommer jo han tilgode og når dere er sammen.Iallefall om dere blir samboere.

Får håpe i ditt tilfelle at det ikke er pengene som gjør at han finner deg interessant

[Gjest Gjest]

Skal man bo sammen er det selvfølgelig viktig at man deler på utgiftene. De man er enige om å ha.

Jeg er nøktern som person og jeg må jo si jeg er skeptisk til denne kjæresten og hans motiver. Han eier ikke stort selv og bor på et rom han leier. Mitt hus er dermed straks et bra sted å flytte inn i. Men jeg kan jo ikke akkurat kvitte meg med de tingene jeg har arvet. Vil dermed aldri komme på hans nivå. Er det da et skjevt og skakkjørt forhold i utgangspunktet?

Dette skjønner jeg er vanskelig.

Du kan nesten ikke flytte inn på rommet hans med alle arvestykkene heller. Så eneste mulighet for deg er vel at en evt samboer flytter inn til deg?

Jeg tror jeg ville tatt en alvorlig prat jeg. Kommer jo litt an på om dere har truffet hverandre for en mnd siden eller et år, men at dere står på så forskjellig sted økonomisk akn bli en utfordring.

Tror jeg ville gjort det klart at som din samboer ville han måtte dekke halvparten av alle utgifter med nedbetaling av lån på huset osv siden han faktisk skal bo der...

[Scorpina]

Tråden ryddet.

Scorpina

-mod-

[Cujo]

Sånt vet man jo aldri.

Noen lever godt på andres penger, men at han nevner dette med særeie lyder jo godt.

[Gjest Gjest_Hønepøne_*]

Jeg er en av de fattige som har fått meg en mann med en del penger. Han er ikke steinrik (tror jeg), men har alltid hatt det han har trengt og vel så det, han jobber hardt og mye og har jobbet seg opp til en godt over gjennomsnittet bankkonto.

Da vi møttes, var jeg ikke klar over hvor mye det var snakk om, og da jeg etterhvert skjønte at han sitter godt i det, ble jeg redd for mine egne følelser. Tenk om jeg valgte å bli hos han pga den økonomiske tryggheten? Jeg fikk aldri vite noen detaljer, og jeg sa i fra at jeg helst ikke ville vite noe som helst om hans øknomiske situasjon - og jeg fortalte også grunnen. Det var likevel vanskelig å ikke forstå at han klarte seg godt, pga tingene han kunne unne seg.

Vi bor nå sammen, og jeg bor ufattelig mye bedre i hans leilighet enn på rommet i et stort kollektiv. Jeg har fått en og annen detalj rundt økonomien hans på plass, og han har nok ennå mer enn hva jeg hadde trodd.

Jeg elsker han, og jeg tror det at han er en arbeidssom, samvittighetsfull, snill, kjekk, elskverdig, dønn ærlig og generelt vidunderlig mann er grunnen. Og han elsker meg med alle mine feil (også de økonomiske - men nå har vi separat økonomi, så det bekymrer han kanskje ikke så mye...).

Nylig fortalte han meg at han har lyst til å slutte helt innen den bransjen han nå er i til fordel for noe som føles mer givende. Da blir det typen ufaglært omsorgsyrke der lønna er en brøkdel (tror jeg) av hva han tjener nå. Jeg ble først glad på hans vegne, han er virkelig stressa, sliten og lei av jobben han har nå. Men så ble jeg redd... Begynte å bekymre meg for mine egne følelser igjen.. Tenk om jeg nå ikke kommer til å ha de samme følelsene for han når han ikke lenger tjener så man kan unne seg ting på samme måte som nå?

Så sånn er det på min side av gjerdet. Evig bekymring for om jeg elsker han på riktig grunnlag. Og jeg er livredd for insinueringer om at jeg er en snylter, fra han, hans venner og familie... Er fryktelig redd for at folk skal se på meg nettopp som en lykkejeger.

Et lite PS - Når det gjelder opptatthet av økonomi, så følger det gjerne med det å aldri ha nok penger til det man trenger/ønsker seg. Man må alltid tenke penger, i alt man gjør, spare, spare, spare... Det er kanskje en fremmed tanke for de som har nok og vel så det. Personlig har jeg en mor som har vært i samme økonomiske situasjon som Vimselot - tapt hundretusener pga menn i sitt liv - med den erfaringen i tankene, har hun alltid innprentet i meg at jeg må ta vare på min egen økonomi. Og hun synes jeg er dumsnill med mine begrensede midler... Men jeg liker ikke å være gjerrig, og er livredd for å bli sett på som gjerrig. Så når jeg har, da deler jeg ofte av godene.

[Gjest Snåtatufsa]

Hei hønepøne.

Godt å høre andre siden av saken. Skjønner din bekymring og hadde helt sikkert gjort det samme selv hvis jeg var deg. Men du kommer til å finne ut av det. For en utenforstående virker det imidlertid som om du elsker ham.

Det er bare tilfeldigheter som gjør at man havner i en familie. At jeg kan dele på noe av det synes jeg er bra. Skal ikke sitte som onkel skrue på toppen av pengehaugen. Imidlertid ønsker jeg meg ren kjærlighet. Det er det jeg er bekymret for :-D