Min datter er gravid

[Gjest Gjest]

Hei

Fikk vite at min datter er gravid.... hun er nettopp blitt 18 og går siste år på gymnaset. Har hatt mistanke en stund pga trøtthet og oppkast/kvalme. Barnefaren er nettopp blitt 18, han går også på skole.

Ble sjokkert, det har nå lagt seg. Jeg og min mann vil ikke gi råd om verken det ene eller andre. Syns det var veldig tidlig og jeg har ordnet med p-piller da de kom sammen for 1 år siden. De er begge voksne for alderen, jeg vet ikke hva de har bestemt seg for.

Er det noen her som har opplevd dette, å få barn i samme situasjon. Jeg vil nok råde dem til å fullføre utdannelse, men tror ikke babyen vil være til hinder for dette. Vi kan la dem bo hos oss miderltidig til de får fullført skoler/utdannelse. Jeg er ung og sprek og vet at foreldrene hans også kan bidra.

Håper noen har erfaring med dette og hva slags hjelp de kan få. Som sagt vet jeg ikke om de vil fullføre svangerskapet, men jeg håper inderlig de gjør det. De er rolige og veldig fornuftige begge to.

[Gjest Gjest_meg_*]

Naboen datter fikk barn da hun var 16, hun hadde vært sammen med barnefaren siden hun var 14 og han er tre år eldre. Sjokket for familien var jo stort, de syntes det var tidlig men samtidig ikke det verste som kunne ha skjedd. Paret holder fortsatt sammen seks år etter at barnet ble født, de bor sammen. Hun fikk vite at hun var gravid rett før hun skulle begynne på videregående og fikk barnet to måneder etterpå, sterk fortrengning. Hun tok derfor pause og så begynte hun på skolen igjen da barnet var et år og da fikk hun også barnehageplass. Skolen var mer enn villig til å hjelpe henne med at hun kunne gå på skolen da barnet var baby, men hun fant ut at hun heller ville vente et år.

Her var begge to veldig voksne av seg i forhold til alderen, ingen av dem var party-all-day-long typer. Og det ser ut til at de har det veldig bra sammen alle tre. De har også god støtte fra begges familier.

[Gjest Gjest]

Push på abort!

Er jo tragisk å kaste bort de beste årene av livet sitt med mann og barn som en klamp rundt foten.

Når hun blir 30-40 skal hun ta igjen for all festingen og det andre gøye hun gikk glipp av mens alle de jenvaldrende gjorde det.

Det er vel kanskje enda mer patetisk enn å få unge som tenåring..

[ToveM]

Hun er jo faktisk 18 og myndig, hadde hun nå vært 14-15 år kunne jeg forstått beskymringene dine

[Gjest vsn]

Push på abort!

Er jo tragisk å kaste bort de beste årene av livet sitt med mann og barn som en klamp rundt foten.

Når hun blir 30-40 skal hun ta igjen for all festingen og det andre gøye hun gikk glipp av mens alle de jenvaldrende gjorde det.

Det er vel kanskje enda mer patetisk enn å få unge som tenåring..

Alle er ikke like kyniske som deg. Å bruke livet sitt på mann og barn er ikke å kaste det bort. Det er bare å ta en tur innom singelforumet....

Endret 28. september 2007 av m@msen

[reiseglad]

Push på abort!

Er jo tragisk å kaste bort de beste årene av livet sitt med mann og barn som en klamp rundt foten.

Når hun blir 30-40 skal hun ta igjen for all festingen og det andre gøye hun gikk glipp av mens alle de jenvaldrende gjorde det.

Det er vel kanskje enda mer patetisk enn å få unge som tenåring..

Dette var ikke pent sagt!

Selv ble jeg gravid som 18-åring, fikk et velskapt og flott barn, hadde et års permisjon og fortsatte på utdanning og er nå "akademiker". Barnet jeg fikk som 18-åring er nå voksen og under utdanning selv. Etter at jeg ble voksen har jeg opplevd å miste et barn, og jeg er så glad for at ingen "pushet på" for å ta bort barnet mitt! Jeg har ikke hatt behov for å feste og ta igjen det jeg gikk glipp av (-og hva gikk jeg egentlig glipp av?)

[Nabodama]

Jeg ble gravid i samme situasjon, gikk siste året på vgs. Tok et friår, begynte deretter på høyskole.

Fikk barn nr 2 med samme mann 4 år etter første barnet.

For meg var det ikke problematisk. Jeg visste jeg kunne følge opp barnet, besteforeldre på begge sider var positive, pappan var positiv, så situasjonen var ikke vanskelig.

Livet mitt ville nok vært svært annerledes om jeg ikke hadde blitt gravid da. Jeg ville bl.a tatt en annen utdannelse....

Men det er ikke sikkert livet mitt ville blitt bedre om jeg hadde ventet med å få barn. Jeg har trivdes med livet mitt, selv om jeg ikke kunne gjøre alt jeg hadde tenkt/planlagt.

Det er ikke sikkert jeg ville fått muligheten til å oppfylle alle drømmene uansett.

(dessuten er det ikke for seint:))

Nå er barnet 19, og er selv under utdanning. Den yngste er 15. Jeg er ikke sammen med pappan lenger, men vi var gift i 14 år, og er fremdeles gode venner.

[Nabodama]

Push på abort!

Er jo tragisk å kaste bort de beste årene av livet sitt med mann og barn som en klamp rundt foten.

Når hun blir 30-40 skal hun ta igjen for all festingen og det andre gøye hun gikk glipp av mens alle de jenvaldrende gjorde det.

Det er vel kanskje enda mer patetisk enn å få unge som tenåring..

Opplevde aldri mann og barn som en klamp om foten, de var heller en berikelse. Hvem sier at en skal bruke 20-årene til festing og styr?

Og er du sikker på at 20-årene er de beste årene i livet?

For meg er det NÅ som er den beste tida i mitt liv. Eller rettere sagt, de siste 5 årene, nå og framover. Dette fordi at jeg nå har råd til å gjøre mye av det jeg gikk glipp av i 20-åra, da økonomien var strammere. Og det er ikke festing jeg holder på med nå, det er reiser osv.

[Gjest Bertine]

Ville bare si at jeg syns det er flott at dere vil hjelpe dem.

Gode foreldre er en enorm støtte vil jeg tro

[Gjest Torun]

Jeg fikk faktisk beskjed i dag om at min datter er gravid. Uønsket og med p-piller.

Jeg henviste henne til amathea.no. Anbefaler denne organisasjonen som er nøytral.

Hun (og kjæresten) må velge selv, men de må også leve med valgene sine.

Jeg har selv fått barn før fullført utdannelse og blitt alenemor. Har senere klart å få noe utdannelse. Utrolig tøft.

Jeg ser på det som et valg som både styres av fornuft og følelser. Du kan ikke ta valget for de.

Det er tøft.

Jeg ble gravid som 18-åring. Valgte abort. Det var riktig for meg.

Jeg ble gravid da jeg var 24 år. Valgte å beholde.

Ingen av gangene var planlagt.

[Gjest Gjest]

Det er ikke jordas undergang om man blir gravid i ung alder.

Å skulle ytre meninger om at hun bør ta abort er ikke en mors oppgave. Foreldrenes oppgave er å støtte barna samme hva valg de tar. (Dette var vel en kommentar til innlegget om å pushe på abort)

Lykke til, jeg er sikker på at datteren din tar et valg som er riktig for henne og kjæresten. De er heldige som har en som deg i sitt liv i denne situasjonen.

[Betsy]

Jeg synes mor skal støtte barnet uansett hva datteren velger, noe det virker som om TS er innstilt på.

Og - jeg er i (slutten av) 20-årene, og har aldri vært noen partyløve. Er heller ingen festbrems, men har aldri hatt behov for å "rase rundt" i tyveårene. Verden stopper da ikke opp selv om man får barn, vel? Er vel ikke dermed sagt at man aldri kommer seg ut blandt folk igjen siden man har blitt mamma!!

[Gjest Mysticgirl]

Jeg fikk også barn som 18 åring og det gikk helt greit, men jeg bodde jo ikke hjemme da og fikk ikke hjelp fra noen foreldre. Bodde sammen med kjæresten.

[Gjest Moncler]

Klart man skal søtte barnet sitt uansett hvilket valg de tar. Man skal også støtte barna når ungen kommer. Det betyr likevel ikke at man trenger å være barnevakt 5 dager i uka. Når moren er så ung at barnet praktisk talt vokser opp hos besteforeldrene sine, da er man for ung.

[Gjest Gjest]

Når moren er så ung at barnet praktisk talt vokser opp hos besteforeldrene sine, da er man for ung.

Men det er vel ganske vanlig å flytte ut når man er blit 18? Klart det er ungt, men absolutt ikke for ungt til å beholde barnet hvis det er det man ønsker.

[Donpedro]

Som sagt vet jeg ikke om de vil fullføre svangerskapet, men jeg håper inderlig de gjør det. .

Fint at du ikke vil råde til noe, men ville nok latt dem få vite at du gjerne vil ha barnebarn, og at det er helt greit å få det nå.

[Saeria]

Jeg synes mor skal støtte barnet uansett hva datteren velger, noe det virker som om TS er innstilt på.

Og - jeg er i (slutten av) 20-årene, og har aldri vært noen partyløve. Er heller ingen festbrems, men har aldri hatt behov for å "rase rundt" i tyveårene. Verden stopper da ikke opp selv om man får barn, vel? Er vel ikke dermed sagt at man aldri kommer seg ut blandt folk igjen siden man har blitt mamma!!

Jeg også er i slutten av tyveårene og har aldri hatt behov for å rase fra meg, feste hver helg og farte rundt. Jeg har fått et par kommentarer av typen: "Gud, du har jo enda mindre liv enn meg i helgene jo!" og "Jeg som trodde jeg hadde null liv, så feil kan ma ta!" Dette bare fordi jeg er samboer, har vært sammen med og forlova med han siden jeg var 20 og vi liker rolige hjemmehelger hvor vi kan slappe av.

Jeg føler ikke jeg har gått glipp av noen verdens ting!

Jeg har også ei veninne som ble mamma få måneder etter hun fylte 18 og hun angrer ikke et sekund på at hun fikk sønnen sin. Hun er snart ferdig med fagarbeiderutdannelse og vil studere videre. Selv om hun har et barn, har hun klart seg kjempebra på skolen. Hun fester gjerne ikke like mye som andre på hennes alder, men hun også får anledning til å ta en kveld på byen med venner av og til.

Hun er en flink mamma som har tid til venner, skole, samboer og ikke minst sønnen sin.

Endret 29. september 2007 av Saeria