sjenerte, snille men kjekke gutter

[Gjest Mysticgirl]

Høres ut som drømmemannen det der ja

Liker mye bedre de sjenerte enn de som alltid skal stikke seg ut og heve seg selv over andre.

Og at sjenerte gutter er kjedelig er ikke sant!

Det er vel like individuelt som at en utadvent og skåsikker fyr er morsom!

Ja til snille, sjenerte og omsorgsfulle gutter.De trenger ikke å være så kjekke engang bare de har sjarm og utstråling

[Gjest Gjest_Gutt_*]

Tenkte jeg skulle se saken fra den andre siden også. Jeg liker hvertfall mye bedre jenter som er litt sjenerte enn de som alltid skal være så utrolig frempå. Den typen som hevder seg selv på andres bekostning er det dessverre altfor mange av. Men vanlig, empatisk selvsikkerhet er jo bare fint.

Men jo, sjenerte jenter kan være veldig søte. Det er klart, ingen liker dørmatter uten egne meninger som aldri sier noe. Men da føler jeg vi har kommet langt utenfor "sjenert" og er mer ut i psykiatrisk territorium. Og selv der finner vi mennesker som bare trenger litt hjelp sånn at de kan bli mer komfortable med seg selv.

Men det er litt morsomt det der. Hvem har vel ikke vært på en reunion der den som var klassens sjenerte og aldri sa noe har forandret seg helt og blitt til et skikkelig varp?

[W. Wallace]

Bør kanskje også understreke at selv om man er utadvendt og selvsikker trenger man ikke være frempå. Man kan være like laidback og komfortabel å være rundt selv om man ikke er sjenert.

[wishingitwas]

Selvsikkerhet er viktigst. Jeg framstår som selvsikker selv, og må ha noen som kan matche det. Synes alltid at sjenerte fyrer er så nusselige, særlig om de ser bra ut i tillegg, men det stopper visst der. Det verste er når jeg får følelsen av jeg er en catch for han, og ikke motsatt. Der pleier selvsikkerhet å spille inn. Må føle at han er en hel person på egenhånd også.

[aline]

Jeg synes ikke kvaliteter som snill (noe jeg faktisk synes de aller fleste er, sånn når man blir kjent med folk, sjelden noen er bare snill eller bare slem), sjenert og kjekk er nok til å i seg selv kvalifisere til noen drømmemann.

Det å være snill tar jeg som en selvfølge, det å være sjenert, KAN være ett problem siden jeg ikke er det og det å være kjekk er øyet som ser.

Noe som er mer interessant er ting som interessene til vedkommende, hva han liker å snakke om, hva han liker å bruke tiden sin på, hva er for ham en super avslapning og i det hele tatt ting som sier mer om ham som person en snill, sjenert og kjekk.

han kan jo være så snill, sjenert og kjekk han bare vil, dersom han ikke tør si særlig, helst sitter hjemme i sofaen etter jobb og ikke mener noe særlig om noe, så passer han fryktelig dårlig med skravlesjuke, aktive og bestemte meg.

Har han derimot interesser som passer og meninger som er interessante, gøts til å si dem høyt og liker å være aktiv, vel, da kan han være så snill og sjenert han bare vil.

Og kjekk er han om kjemien er der.

Det er så mange som synes alt faller på hvor snill/bad man er, som faktisk tror på at kvinner ikke er ute etter mer en bare en snill eller bad gutt.. vi er da ikke så snevre, er vi vel?

Det skal da mer til en bare det?

[Gjest kar]

Hmm.. hvorfor tror alle at hvis man er sjenert, har man dårlig selvtillit, ikke meninger, og sist men ikke minst er A4 og kjedelig. Jeg har masse EGNE meninger som jeg ytrer(uten å dytte de i trynet på folk), og går vel heller for å være rar/spesiell enn A4. Jeg vet at jeg er kjekk, smart, intelligent og kreativ. Men siden jeg var under 10år har jeg alltid vært supersjenert overfor jenter.. det er som med høydeskrekken.. er liksom ikke noen rasjonell grunn for det.. men gjett om jeg blir nervøs! Jeg ler av å f.eks. spille feil på scenen(spiller i band), men hvis en fremmed jente kommer bort til meg og ser på meg på "den" måten, er det noen ganger jeg blir så nervøs at jeg bare må stikke..(!)

Men det er kanskje bare jeg som er sånn?

[Gjest Sage]

men hvis en fremmed jente kommer bort til meg og ser på meg på "den" måten, er det noen ganger jeg blir så nervøs at jeg bare må stikke..(!)

Men det er kanskje bare jeg som er sånn?

Neida. Men da hadde jeg tenkt at du ikke var interessert.

[Gjest Gjest]

Hmm.. hvorfor tror alle at hvis man er sjenert, har man dårlig selvtillit, ikke meninger, og sist men ikke minst er A4 og kjedelig. Jeg har masse EGNE meninger som jeg ytrer(uten å dytte de i trynet på folk), og går vel heller for å være rar/spesiell enn A4. Jeg vet at jeg er kjekk, smart, intelligent og kreativ. Men siden jeg var under 10år har jeg alltid vært supersjenert overfor jenter.. det er som med høydeskrekken.. er liksom ikke noen rasjonell grunn for det.. men gjett om jeg blir nervøs! Jeg ler av å f.eks. spille feil på scenen(spiller i band), men hvis en fremmed jente kommer bort til meg og ser på meg på "den" måten, er det noen ganger jeg blir så nervøs at jeg bare må stikke..(!)

Men det er kanskje bare jeg som er sånn?

Dette kjenner jeg meg godt igjen i! Så du er absolutt ikke alene om å ha det sånn.

[Gjest Gjest]

Sjenerte, snille og kjekke gutter er toppers!

[Gjest Mrs Teapot]

Eksen min var snill og god...men kjedelig...han var kjekk, men hadde ikke selvbilde. Det endte opp med at jeg overkjørte ham totalt fordi han aldri sa imot meg. Kranglet vi, gav han alltid etter...fikk ikke noe motstand. Så jeg måtte la ham gå.

Men det betyr ikke at alle snille menn er kjedelige...for mannen min idag er snill og god...Han er utadvent, men samtidig sjenert og slipper ikke folk lett innpå seg. Han er sta og viljesterk, og tør å si ifra. Han lar meg ikke vinne en krangel om han mener jeg har feil. Han er råkjekk..mørk og høy med en perfekt kropp.

Men det morsomme er at selv om han vet at han er kjekk, så skalv han på første daten vår...hehe Han stammet og svettet og drakk kaffe som om han trodde han aldri skulle se kaffe igjen. Da jeg traff ham(sjekket ham opp litt på byen i fylla) så var han så selvsikker og tydeligvis vant med å få telefonummer fra damer, men da vi satt der alene så var det som om han ble helt strippet for "machouttrykket" sitt. Daten varte i 9 timer, og etterhvert som vi ble bedre kjent, fant jeg ut at han var den perfekte mannen for meg.

Så det er mange definisjoner om uttrykket snill og kjekk mann. Tror det er et negativt ladet uttrykk, nettopp fordi ofte så er de som kaller seg snille og kjekke, DØNN kjedelige og har katorisert seg selv som en tøffel.

[Gjest Gjest]

Eksen min var snill og god...men kjedelig...han var kjekk, men hadde ikke selvbilde. Det endte opp med at jeg overkjørte ham totalt fordi han aldri sa imot meg. Kranglet vi, gav han alltid etter...fikk ikke noe motstand. Så jeg måtte la ham gå.

Nå kjenner jeg ikke eksen din, ei heller var jeg der, men jeg bare lurer på en ting.. gav han etter på viktige ting også? Selv hadde jeg en storebror som ble mobbet og tok ut frustrasjonene på lillebroren sin, så jeg har litt konfrontasjonsproblemer ettersom jeg ble fysisk satt på plass hver gang jeg protesterte mot at broren min skulle plage meg. Derfor kan jeg virke som en fyr som du beskriver, og jeg blir ofte overkjørt i diskusjoner/lar andre komme til før meg, osv. Men jeg er slik til en viss grense, og da setter jeg ned foten og ettersom jeg da også ofte har god grunn til å si ifra, setter jeg ofte folk på plass.. I tilegg reagerer jeg sterkt på urettferdighet, og har f. eks alene stått og skjelt ut 3 stykker som ville banke kompisen min. Og dette i tilegg til at jeg aldri har sloss før, og er ganske så tynn.

Så hva er viktigst? å alltid stå på sitt fordi man liker å hevde seg i helt ufarlige situasjoner, men kanskje bli redd hvis en større kar begynner å bli hissig? eller å ikke bry seg om bagateller, men gi alt når det gjelder? Det er faktisk ofte slik at de som hevder seg og virker tøffe er skikkelig feige når viktige ting står på spill. Det er derfor de føler de må hevde seg faktisk..

[Gjest milkyway]

Dessverre er det ikke favoritten her. Jeg liker mer en med god selvtillitt samtidig som han ikke bruker sitt bra utseende til å booste seg selv opp hele tiden, litt rølpete og så klart nam å se på! :-D

[Gjest Gjest]

fordi ofte så er de som kaller seg snille og kjekke, DØNN kjedelige og har katorisert seg selv som en tøffel.

Enig. Snill og tøffel er ofte to beskrivelser av samme egenskaper.

[Mrs. Teapot]

Nå kjenner jeg ikke eksen din, ei heller var jeg der, men jeg bare lurer på en ting.. gav han etter på viktige ting også? Selv hadde jeg en storebror som ble mobbet og tok ut frustrasjonene på lillebroren sin, så jeg har litt konfrontasjonsproblemer ettersom jeg ble fysisk satt på plass hver gang jeg protesterte mot at broren min skulle plage meg. Derfor kan jeg virke som en fyr som du beskriver, og jeg blir ofte overkjørt i diskusjoner/lar andre komme til før meg, osv. Men jeg er slik til en viss grense, og da setter jeg ned foten og ettersom jeg da også ofte har god grunn til å si ifra, setter jeg ofte folk på plass.. I tilegg reagerer jeg sterkt på urettferdighet, og har f. eks alene stått og skjelt ut 3 stykker som ville banke kompisen min. Og dette i tilegg til at jeg aldri har sloss før, og er ganske så tynn.

Så hva er viktigst? å alltid stå på sitt fordi man liker å hevde seg i helt ufarlige situasjoner, men kanskje bli redd hvis en større kar begynner å bli hissig? eller å ikke bry seg om bagateller, men gi alt når det gjelder? Det er faktisk ofte slik at de som hevder seg og virker tøffe er skikkelig feige når viktige ting står på spill. Det er derfor de føler de må hevde seg faktisk..

Greien var at han var så redd for å miste meg at han ikke klarte å gjøre motstand mot meg...det endte jo andre veien da...På jobb og i andre situasjoner var han sterk og sto på meningene sine, men det så jo jeg lite til siden jeg ikke var med ham på jobben.

Det er ikke snakk om å alltid stå frem, men om å kunne ha en klar mening og kunne stå for den...ikke bli overbevist i det sekundet jeg mente noe annet....

[Gjest Oxford]

Jeg er samboer med en snill, kjekk og sjenert mann, og det er perfekt for meg. Da følger tålmodighet også med. Men han er ingen tøffel.

Endret 28. mai 2008 av Oxford

[Gjest gutten]

Jeg tror jeg er alt for snill med andre mennesker. Jeg gjør "alt" om folk spør hele tiden selv om jeg ikke har litt lyst en gang, men jeg klarer bare ikke å si nei!

f.eks. i dag spurte kameratene mine om vi skulle ut med båten i dag (vår båt) og jeg var heeeelt utslitt etter dagen og det har skjedd så mye hele uken og jeg gledet meg veldig til å endelig ha fri og kunne slappe skikkelig av i solen, men neida, nå skulle vi på båttur.... Så etterpå da vi skulle hjem igjen "heeeeey, skal ikke vi ta en tur å spille litt fotball også nå, siden det er så fint vær?" jeg var helt psykisk utslitt, følest ut som jeg var fysisk utslitt også men likevel så ble jeg med på fotball alikevel. Så nå kom jeg nettopp hjem igjen og surfer på nettet og er egentlig klar for senga nå any time...

Ikke missforstå, har veldig gode venner, og jeg vet de hadde forstått om jeg ikke ville og alt det der (er en person som ser etter få gode foran mange venner over alt, selv om jeg har en del venner også da) , er bare at jeg ikke klarer å si nei. Har nesten blitt utnyttet pga det av tanter og sånt til å sitte som barnevakt selv om jeg har hatt minst lyst..

Jeg tror, uten at jeg egentlig har peiling på dette her, men da jeg var liten så var jeg veldig redd for å gjøre feil og var ofte ganske egoistisk av meg (stor familie, måtte liksom ta det du kunne:P) så ble jeg liksom flama for å være egoistisk og er vel litt redd for det nå da..

Så syns jeg det er så dumt at ofte når jeg sier nei til ting jeg ikke gidder eller har lyst til så blir liksom alle så negative til meg på en måte..

er gutt på 17 år, nå går jeg i seng utslitt av å være for snill! skulle bare ønske jeg kunne klare å si nei og fremme mine saker uten å virke egoistisk og "ond"

[Gjest Gjest]

Mange jenter finner slike utrolig kjedelige og forutsigbare.

Korrekt. Jeg styrte unna betegnelsen "snill" frem til jeg var 24/25. Nå sikter jeg den inn.

Jeg tror jeg er alt for snill med andre mennesker. Jeg gjør "alt" om folk spør hele tiden selv om jeg ikke har litt lyst en gang, men jeg klarer bare ikke å si nei!

f.eks. i dag spurte kameratene mine om vi skulle ut med båten i dag (vår båt) og jeg var heeeelt utslitt etter dagen og det har skjedd så mye hele uken og jeg gledet meg veldig til å endelig ha fri og kunne slappe skikkelig av i solen, men neida, nå skulle vi på båttur.... Så etterpå da vi skulle hjem igjen "heeeeey, skal ikke vi ta en tur å spille litt fotball også nå, siden det er så fint vær?" jeg var helt psykisk utslitt, følest ut som jeg var fysisk utslitt også men likevel så ble jeg med på fotball alikevel. Så nå kom jeg nettopp hjem igjen og surfer på nettet og er egentlig klar for senga nå any time...

Ikke missforstå, har veldig gode venner, og jeg vet de hadde forstått om jeg ikke ville og alt det der (er en person som ser etter få gode foran mange venner over alt, selv om jeg har en del venner også da) , er bare at jeg ikke klarer å si nei. Har nesten blitt utnyttet pga det av tanter og sånt til å sitte som barnevakt selv om jeg har hatt minst lyst..

Jeg tror, uten at jeg egentlig har peiling på dette her, men da jeg var liten så var jeg veldig redd for å gjøre feil og var ofte ganske egoistisk av meg (stor familie, måtte liksom ta det du kunne:P) så ble jeg liksom flama for å være egoistisk og er vel litt redd for det nå da..

Så syns jeg det er så dumt at ofte når jeg sier nei til ting jeg ikke gidder eller har lyst til så blir liksom alle så negative til meg på en måte..

er gutt på 17 år, nå går jeg i seng utslitt av å være for snill! skulle bare ønske jeg kunne klare å si nei og fremme mine saker uten å virke egoistisk og "ond"

Det er da ikke egoistisk å si nei om man ikke vil / orker / gidder / kan! Tro meg, du må bare øve deg opp til å si nei nå og da. Start med det du VIRKELIG IKKE vil gjøre, og si at du er sliten eller har andre planer. Om noen skulle bli fornærma så er det da ikke ditt problem.

Det er ikke ditt ansvar å gjøre andre fornøyd / lykkelig, det har de ansvar for selv. Om de blir sure fordi du ikke gidder å kjøre båt en dag, da får de samle sammen penger og kjøpe sin egen båt. Evt snylte på noen andre.

Det er IKKE egoistisk å si nei. IKKE. Forstått?

"... uten å virke egoistisk og ond." <- det er DITT inntrykk av situasjonen.

[Gjest Casey]

Jeg sitter her og diskuterer med en kamerat av meg av denne typen.

Han er rene drømmeprinsen for mange jenter, men ser det ikke selv!

Så derfor spør jeg:

Er menn, som ser veldig bra ut utseende messig: Men som er sjenerte , attraktive?

Han er snill, omsorgsfull, har sunne og varierte interesser. Men altså er problemet at han ikke forstår at han er en bra catch!

Og om noen har noen tips om hvordan jeg kan overbevise han om nettop dette, så mottas det med stor takk også

Da kan han være en stor catch forutsatt at han er litt mann også, dvs. at han ikke er sjenert på alle områder...han må ikke være en dott der kvinnen styrer og dominerer familielivet.

Endret 6. juni 2008 av Casey

[Gjest EnGutt]

Noe av det mest sjarmerende jeg vet om er gutter som har en lidenskap, jobb eller interesse som de er god i og selvsikre når de driver med, men som blir sjenerte når det gjelder jenter (de liker). For meg vitner det om ydmykhet og respekt for det motsatte kjønn, noe mange av de som er veldig utadvendte og selvsikre mangler.

Dette er mer eller mindre en nøyaktig oppsummering av meg, så det var kult å høre. Går rundt og er håpløst betatt av en jente som er et år eldre enn meg. Beundrer henne virkelig. Vi snakker sjeldent sammen, men vi har begge den samme interessen som vi mestrer ganske bra. Er kun sjenert når hun er i nærheten. x)

[Gjest Gjest]

Beundrer henne virkelig.

Det å se opp til kvinner er et utrolig dårlig sjekketriks, i henhold til mine erfaringer. Man bør ha et såpasst høyt selvbilde at man kan se ned på henne men at det likevel føles for henne litt slik at man ser opp til henne. Man må respektere kvinna, men man må alltid respektere seg selv mer enn man respekterer henne.

Det som gjør dette mulig er selvsikkerhet og integritet.

... tenker nå jeg, ihvertfall :o