Dere som har urolige barn

[Gjest Gjest]

Unnskyld ordspråket men jeg er DRITTLEI, sååååå F drittlei, og det sier mye..

Jeg har kjempet for barnet mitt siden det startet i bh, gjort alt i min makt for å finne ut hva pedagogene mener at det er..( de har hele tiden pekt på noe- men de vet ikke selv hva det er..

Tatt meg fri fra arbeid, gått med konstant selvbebreidelse- det er så mye fordommer. Oppsøkt alt av hjelp tenkes..

Føler nå at grensen er nådd, jeg takler ikke fler nedlatende pedagoger med dårlige holdninger over for foreldre som sliter med urolige barn

Mistet venner i prosessen-nå er jeg redd for å miste meg selv, trenger også positive tilbakemeldinger på alt jeg gjør og stiller opp 190 om ikke mer prosent..

Jeg er trøtt.

[*Frøken Fryd*]

Huff, det høres ikke ut som om du har det så bra.

Hvor gammelt er barnet ditt, og hvor lenge har h*n gått i barnehage? Hva er det det hovedsakelig klages på? Er det uro? Atferd? kombinasjon av overnevnte? Hvordan er barnet med deg i nærheten i forhold til i barnehagen?

Du sier at du har "oppsøkt alt av hjelp". Hva har hittil vært gjort fra din side og hva har barnehagen gjort? Du kan gå via fastlege for å få barnet utredet med tanke på f.eks. ADHD (eller andre diagnoser...) dersom du mistenker at det kan ligge noe slik bak atferden/uroen. Når det gjelder barnehagepersonalet - fortell dem hvordan du opplever dem, at du føler de er nedlatende. Fortell at du er sliten, og at det ikke hjelper på at de stadig kritiserer ditt barn. Du vil gjerne ha tilbakemeldinger, men at ikke det negative skal stå i fokus. Forsøk, gjerne i samarbeid med personalet, å sette opp en plan for ditt barn, med små og store oppnåelige mål. Atferdsendring er ikke gjort over natten...

Dersom du har mulighet for litt avlastning fra f.eks. besteforeldre en helg, så får du kanskje samlet litt nye krefter...

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Det er tredje tråden du starter om ditt urolige barn nå? Det høres tøft ut, og når du sier du mister venner på dette, forstår jeg det slik at de også blir slitne av gjentagelsen av temaet. Har du tenkt på å oppsøke en psykolog, ikke fordi det er noe galt med deg, men for å ha et sted å lesse av deg tanker og bekymringer og frustrasjoner uten at det sliter på nettverket ditt? Kanskje du kan få noen råd om hvordan takle situasjonene også, det er fort å se seg blind på ting når man trakker i det til daglig.