Hvordan komme seg videre?

[Lana_86]

Jeg har det så vanskelig fortiden og vet ikke helt hvordan jeg skal klare å komme meg videre.

For ca 2 uker siden fant jeg ut at jeg var gravid med kjæresten min. Vi har hatt et "av og på"- forhold det siste året. Vi var begge usikkre på hva vi skulle gjøre siden forholdet har hatt veldig store problemer. Men vi kom fram til at vi skulle prøve samlivsterapi og beholde barnet.

Så kom helgen og forandret alt. Han hadde vært hos en kamerat og drukket litt og jeg hadde blitt med noen venninner på en edru bytur. Vi hadde avtalt å møtes på slutten av kvelden og dra hjem sammen.

På byen møtte jeg en gutt som ikke er så begeistret for kjæresten min, han begynte å slenge mye dritt om han og sa at jeg måtte komme meg vekk og så prøvde han å kysse meg.

Jeg møtte kjæresten min og vi dro hjem sammen. Og som den ærlige personen jeg er fortalte jeg om det han gutten hadde sagt.

Det klikket for kjæresten min og han sa han skulle dra ut på jobben hans og banke han med balltre. Jeg prøvde å snakke han fra det og si at det ikke var den rette måten å løse det på, at han heller skulle prøve å snakke med han. Men da ble han bare enda mer sint og mente at jeg støttet gutten og likte at han la ann på meg(det må også nevnes at kjæresten min ikke var spesielt full)

Vi lå i senga og plutselig lener han seg over meg og skriker" din jævla fitte, hent telefonen din, din jævla fitte". Han skulle låne telefonen min får å ringe en kamerat siden han ikke hadde penger på sin. Jeg nektet å hente telefonen min så han gikk å lette etter den. Jeg klarte å dra den ut av veska mi før han så det. Han tok veska mi snudde den og kastet alt innholdet i gulvet, halvparten av sminken min ble knust.

Så, så han at jeg hadde telefonen og prøvde å dra den ut av hendene mine. Det ble nærmest en slosskamp, men jeg klarte i siste liten å få skrudd den av. Da ble han enda mer sint så han slang telefonen min i bakken, tråkket på den og knuste det. Jeg stod ved veggen og gråt og han kastet telefonen mot meg og den var kun noen cm fra å treffe meg.

Jeg spurte hvordan han kunne gjøre noe sånt mot en gravid jente og var helt fra meg. Han prøvde å holde rundt meg og få meg til å legge meg ned i senga med han, men jeg nektet. Da ble han sint og slo mot ansiktet mitt( han traff ikke, stoppet 1 cm fra kun for å skremme meg). Han kalte meg en hore og sa han hadde lyst til å spytte på meg. Han sa jeg skulle ta abort, hvis ikke så skulle han sørge for at jeg gjorde det.

Jeg sov på sofaen den natten. Dagen etter tok jeg med tingene mine å dro. Jeg sa at jeg aldri ville se han igjen og at han var død for meg.

Jeg bor hjemme hos mamma nå, har sluttet på jobben og sagt opp leiligheten min kun fordi jeg ikke orker å være i samme by som han.

Igår var jeg hos legen og bestilte aborttime og jeg prøver sakte, men sikkert å ordne opp i livet mitt igjen. Men det er så fryktelig vanskelig. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det etter å ha blitt behandlet sånn. Er det noen som har noen gode råd?

[Gjest Gjest]

Punkt 1.

Bestem det for aldri å bli sammen med noen som ikke virkelig respekterer deg og virkelig vil ha deg (ikke noe "av og på").

Punkt2.

Gjennomfør aborten. Du vil ha denne mannen UT (!!) av livet ditt.

Punkt 3.

Fortell om dette til alle du kjenner, så ingen er i tvil om at han skal holdes unna deg og hvorfor.

Punkt 4.

Sett deg mål for livet DITT og begynn å jobbe for å nå dem.

[Gjest Gjest]

Hei

Du har gjort alt riktig så langt. Dette blir tøft, men ta tiden til hjelp. Og for all del, ikke tvil på at de avgjørelsene du har tatt til nå har vært riktige. Du trenger å få denne mannen så langt ut av livet ditt som mulig. Det å få barn sies å være den største krisen et parforhold går gjennom. Dette fordi det er så mange endirnger, eosjonelle såvel som praktiske, et barn som kommer "mellom" dere osv. Når ting er så dårlif fatt med derepå et så tidlig stadium, før barnet er blitt noe av, så kan jeg ikke se at forholdet har livets rett. Stol på deg selv og gå videre. Du er veldig ung - gjør dette til en erfaring du kan lære av , vokse på og dra nytte av i fremtiden. Du har alt foran deg nå, hev hodet, rydd opp i livet ditt og gå videre. Lykke til.

[Lana_86]

Tusen takk for svar.

Det går litt bedre nå heldigvis, men jeg vet ikke hvordan det blir etter aborten. Og jeg har så få å snakke med hjemme hos mamma, men jeg klarer ikke flytte tilbake igjen..